Statlig og kommunal boligpolitikk, er det blitt et umulig prosjekt? KBL Boligkonferanse Trondheim 6-8 mai 2014 Parallell seminar 2 – Støtte til å skaffe seg egen bolig Berit Nordahl, Norges universitet for miljø og biovitenskap (NMBU) Parallell seminar 2 – Støtte til å skaffe seg egen bolig Statlig og kommunal boligpolitikk, er det blitt et umulig prosjekt?

Boligpolitiske styringsredskap og nyboligpolitikk Juss Økonomi Visjoner Tre typer redskap i politikken: nå offentlige målsettinger gjennom økonomiske incitamenter, gjennom lovverk og gjennom å utvikle visjoner for hva som er best problemløsning i framtiden. Inndelingen er fra Hans Lind (2003), og er utviklet for å sammenlikne på hvilken måte det offentlige påvirker samfunnsutviklingen og nærmere bestemt hvordan det offentlige har innflytelse over hvordan målsettinger i kommunenes planer blir oppfylt. Vi sier vi har et markedsbasert plansystem og markedsbasert boligpolitikk. Det er riktig det, men å kikke litt nærmere på hvordan vi gjennom tidene har brukt virkemidler innenfor disse tre kategoriene kan gi litt mer klarhet i hvilke mulighetsrom vi lagde for boligpolotikken tidligere og hvilke vi har laget i dag. Vi er nå etter hvert vant til at virkemiddelet for å få nybyggingen til å oppfylle politiske målsettinger først og fremst er knyttet til jussen, mens virkemiddelet for å få til boligsosiale løsninger i langt større grad har innslag av økonomi. Politikken ligger i hvordan disse tre virkemidlene kombineres. Et tilbakeblikk kan gi dypere forståelse for disse mulighetene.

Styringsredskap og nye boliger Juss Økonomi Visjoner Tre typer redskap i politikken: nå offentlige målsettinger gjennom økonomiske incitamenter, gjennom lovverk og gjennom å utvikle visjoner for hva som er best problemløsning i framtiden. Inndelingen er fra Hans Lind (2003), og er utviklet for å sammenlikne på hvilken måte det offentlige påvirker samfunnsutviklingen og nærmere bestemt hvordan det offentlige har innflytelse over hvordan målsettinger i kommunenes planer blir oppfylt. Vi sier vi har et markedsbasert plansystem og markedsbasert boligpolitikk. Det er riktig det, men å kikke litt nærmere på hvordan vi gjennom tidene har brukt virkemidler innenfor disse tre kategoriene kan gi litt mer klarhet i hvilke mulighetsrom vi lagde for boligpolotikken tidligere og hvilke vi har laget i dag. Vi er nå etter hvert vant til at virkemiddelet for å få nybyggingen til å oppfylle politiske målsettinger først og fremst er knyttet til jussen, mens virkemiddelet for å få til boligsosiale løsninger i langt større grad har innslag av økonomi.

Vår boligolitiske arv -1 Bruk av kommunalt eierskap til byggegrunn Boligunderskuddet etter 2. verdenskrig, en nasjonal bekymring for kraftig prisøkning på boliger og visjon “rimelige boliger for alle” ble forsøkt løst gjennom økt kommunal rolle i tomteforsyningene Største delen av tomtene som ble brukt for boligformål var i privat eie og det var en uttalt målsetting å øke kommunens andel En oversikt over selgere av tomter til boligformål viste følgende fordeling. Andel private: 1939 1958 2013 Ubearbeidede tomter 98,8 % 93,4 % Seksjonerte tomter 96,4 % 92,2 % 81 % Fasiliterte 86,9 % 72,4 % Er nybyggingspolitikken en BLACK BOKS? Vi har noen utfordringer som ”alle” snakker om og noen forutsetninger som ikke problematiseres. Så har vi noen mål som i alle fall er på dagsordene i andre Europeiske land:

Vår boligpolitiske arv – 2 Entydig sosial profil på nybyggingspolitikken 1960 – 1980: Boligforsyning med sosial profil Befolkningsvekst, sentralisering & etterslep med knapphet på boliger Kommunenes offensive rolle i tomtepolitikken med kommunalt tomteoppkjøp, fasilitering, seksjonering og salg til kostpris Kombinert med subsidierte lån og Prisklausulering på tomtedelen og den subsidierte delen av byggekostnadene Målsettinger: Rimelige boliger for alle “Ingen skal profittere på andre menneskers boligbehov” Eksempel på politikk der juridisk handlingsrom var tilpasset økonomiske incitamenter og underlagt en bevisst visjon. Forutsetningene var naturligvis svært annerledes enn i dag og min intensjon er ikke å formidle at vi bør ta i bruk tidligere tiders virkemidler. Min intensjon er å reise spørsmål om de sammenhengen mellom de tre typene virkemidler. På samme måte som de kan styrke hverandre, kan de også låse hverandre slik at ingen ting blir mulig: en har ikke økonomiske virkemidler, jussen stopper og dessuten har vi ikke visjoner som gir incitamenter til å gå de juridiske og økonomiske virkemidlene kritisk etter i sømmene.

Vår boligpolitiske arv – 3 Statlig politikk for økt kommunalt eierskap Norge hadde kredittrestriksjoner helt fram til 1970-tallet Staten lanserte obligasjoner som kommunen kunne låne på for å finansiere oppkjøp av arealer kommunene betalte dette ned over 15 -20 år gjennom avdrag eller de innløste lånene i sin helhet etter 10 år grunneierne fikk lav skatt på salget, slik at salgsvilligheten økte Kommunene la infrastruktur, parsellerte arealene og solgte arealene før obligasjonene forfalt – kommunene hadde derfor små eller ingen utlegg. De fleste kommunene organiserte kjøp og salg i Kommunale (eller regionale) tomteselskaper Er nybyggingspolitikken en BLACK BOKS? Vi har noen utfordringer som ”alle” snakker om og noen forutsetninger som ikke problematiseres. Så har vi noen mål som i alle fall er på dagsordene i andre Europeiske land:

Vår boligpolitiske arv - 4 Fem trinns-politikk for å sikre rimelige boliger for alle Kommunene kjøpte arealer i LNF-områder der arealene ble verdsatt etter “ikke-boligformål”. Kommunen var fritatt for konsesjonsplikt (arealer over en viss størrelse). Kommunene kjøpte arealet først og regulerte etterpå Kommunene regulerte selv og hold av arealer til egne formål (skole, park, barnehage etc.). Kommunene solgte ut parseller til ulike typer kjøpere til kostpris. (Boligbyggelag, selvbyggere og entreprenører) Salgene ble kombinert med subsidierte lån til sluttkjøper med klausul i forhold til videresalg. Er nybyggingspolitikken en BLACK BOKS? Vi har noen utfordringer som ”alle” snakker om og noen forutsetninger som ikke problematiseres. Så har vi noen mål som i alle fall er på dagsordene i andre Europeiske land:

Vår boligpolitiske arv – 5 Endringene på 1980-tallet 1980 – 2000: Avvikling av prisregulering Økende velstand, bedring i samfunnets økonomi, ingen knapphet på kreditt etc. Den allmenne subsidieringen spilte en stadig mindre rolle, og prisregulering avviklet For eneboliger (andelen som var subsidier) For frittståendeborettslag (seksjoneringsloven) For boligkorporasjonens boliger Husbankens rolle i finansiering av boligforsyningen reduseres Målsettinger: En klar boligsosial dreining: fokus på vanskeligstilte grupper Er nybyggingspolitikken en BLACK BOKS? Vi har noen utfordringer som ”alle” snakker om og noen forutsetninger som ikke problematiseres. Så har vi noen mål som i alle fall er på dagsordene i andre Europeiske land:

Vår boligpolitiske arv – 6 Prisreguleringens problem og avvikling Boligbyggelagene: “Cost cover principle”, kompensere eieren av en enhet for deres utlegg, men hindre dem fra å kunne ta ut prisstigningsgevinst Selveiermarkedet: Verdisetting av restverdien av husbanklånet (som var subsidiert) Ingen priskontroll etter at dette lånet var betalt Norge fikk så et gap mellom prisene i det regulerte markedet og prisene i selveiermarkedet, som i økende grad var vanskelig å håndtere Penger under bordet reduserte legitimiteten til prisreguleringen To alternativer: Bryte relasjonen mellom kjøper og selger Avvikle prisreguleringen Er nybyggingspolitikken en BLACK BOKS? Vi har noen utfordringer som ”alle” snakker om og noen forutsetninger som ikke problematiseres. Så har vi noen mål som i alle fall er på dagsordene i andre Europeiske land:

Vår boligpolitiske arv – 7 Etter oppheving av prisreguleringen Pris boom, og kraftig fall i etterspørselen - mange kommuner satt med lån på tomter de ikke fikk solgt. Konkurser i tomteselskapene Kommunene tapte store penger Departementene sluttet å oppfordre kommunene til å sitte med tomtereserver osv. Kommunene hadde nok annet å bruke penger på Er nybyggingspolitikken en BLACK BOKS? Vi har noen utfordringer som ”alle” snakker om og noen forutsetninger som ikke problematiseres. Så har vi noen mål som i alle fall er på dagsordene i andre Europeiske land:

Vår boligpolitiske arv – 8 Markedet løser tomteforsyning og boligprising 2000 – 2010: Markedsdreiningen i boligbyggingspolitikken Kommunene hadde trukket seg tilbake fra tomteforsyningen Private hadde ”overtatt” detaljplanleggingen Markedspris ble rådende prinsipp for I privat leiesektor I kommunens utleieboliger Kommunalt forkjøpsrett Visjonene endres: «Uten knapphet og med økende velstand klarer markedet å forsyne befolkningen med boliger» «Boligpolitikken for vanskeligstilte skal gå gjennom individuell støtte og i praksis først og fremst gjennom bruktmarkedet» Er nybyggingspolitikken en BLACK BOKS? Vi har noen utfordringer som ”alle” snakker om og noen forutsetninger som ikke problematiseres. Så har vi noen mål som i alle fall er på dagsordene i andre Europeiske land:

Hva er vår boligpolitiske framtid? 2010 – 2020: Er det behov for en ny variant av en sosial profil i nybyggingspolitikken? Hva er utfordringene nå? Regional ulikhet Ulikhet på tvers av generasjoner Byer med stort arbeidskraftbehov skal bosettes i et eie-dominert marked med høy inngangs terskel Lite og kostbart privat utleiemarked Lite og sterk behovsprøvd offentlig utleiemarked Finnes det elementer i tidligere tiders boligpolitikk som vi bør se nærmere på? Er nybyggingspolitikken en BLACK BOKS? Vi har noen utfordringer som ”alle” snakker om og noen forutsetninger som ikke problematiseres. Så har vi noen mål som i alle fall er på dagsordene i andre Europeiske land:

Hva er vår boligpolitiske framtid Hva er vår boligpolitiske framtid? Bae lange linjer viser effekten av politikken Er nybyggingspolitikken en BLACK BOKS? Vi har noen utfordringer som ”alle” snakker om og noen forutsetninger som ikke problematiseres. Så har vi noen mål som i alle fall er på dagsordene i andre Europeiske land:

Vår boligpolitiske framtid - Mye er bra for mange Norge har klarte å produsere en meget stor andel nye boliger og å øke boligkonsumet i etterkrigstiden Etter den store boligdugnaden har konsumet vokst ytterligere og vi har verdens høyeste boligdekning og boligstandard Men – det er noen skyer på himmelen: Ulikhetene i boligkonsumet er økende, til tross for politiske målsettinger om det motsatte I byene er konsentrasjonen av ikke-norske innvandrere svært høy i noen boligområder og ikke tilstede i andre: vi ser tendenser til boligsegregering Nasjonalt er gapet i boligpriser mellom sentrum og periferi mobilitetshemmende og ulikhetsskapende Boligprisene øker jevnt over Er nybyggingspolitikken en BLACK BOKS? Vi har noen utfordringer som ”alle” snakker om og noen forutsetninger som ikke problematiseres. Så har vi noen mål som i alle fall er på dagsordene i andre Europeiske land:

Styringsredskap og nyboligpolitikken Juss Hvordan er kombinasjonen av juss – i betydning av reguleringsautoritet og økonomi i betydning av tomtekjøp og salg i dag? Økonomi Visjoner Tre typer redskap i politikken: nå offentlige målsettinger gjennom økonomiske incitamenter, gjennom lovverk og gjennom å utvikle visjoner for hva som er best problemløsning i framtiden. Inndelingen er fra Hans Lind (2003), og er utviklet for å sammenlikne på hvilken måte det offentlige påvirker samfunnsutviklingen og nærmere bestemt hvordan det offentlige har innflytelse over hvordan målsettinger i kommunenes planer blir oppfylt. Vi sier vi har et markedsbasert plansystem og markedsbasert boligpolitikk. Det er riktig det, men å kikke litt nærmere på hvordan vi gjennom tidene har brukt virkemidler innenfor disse tre kategoriene kan gi litt mer klarhet i hvilke mulighetsrom vi lagde for boligpolotikken tidligere og hvilke vi har laget i dag. Vi er nå etter hvert vant til at virkemiddelet for å få nybyggingen til å oppfylle politiske målsettinger først og fremst er knyttet til jussen, mens virkemiddelet for å få til boligsosiale løsninger i langt større grad har innslag av økonomi.

Hvor mye tomteareal egnet for boligbygging eier kommunene i dag? Hvordan bruke tomter som kommunene eier eller kjøper i dagens boligmarked og under dagens boligpolitiske regime? Jfr. 19 % av boliger som ble solgt siste 7 år ble oppgitt å være oppført på grunn som hadde vært i kommunalt eie Er nybyggingspolitikken en BLACK BOKS? Vi har noen utfordringer som ”alle” snakker om og noen forutsetninger som ikke problematiseres. Så har vi noen mål som i alle fall er på dagsordene i andre Europeiske land:

Tre måter kommunale tomter brukes på - i markedet 1: Selge til kommersielle utbyggere på bestemte vilkår: Eksempelvis kreve at en andel boliger skal være rettet mot førstegangskjøpere- dvs. gå lenger enn ha som er mulig gjennom regulering. Forventningen om prisen for arealet må tilpasses kravene 2: Partnerskap: Inngå i utviklingsselskap med kommersielle utbyggere for å sikre at en andel av boligene oppføres for målgrupper som kommunen er opptatt av 3: Bytte areal med utbyggere: Påvirke tilgangen av areal i områder der kommunen ønsker utbygging, men grunneier vil videreføre dagens arealbruk Er nybyggingspolitikken en BLACK BOKS? Vi har noen utfordringer som ”alle” snakker om og noen forutsetninger som ikke problematiseres. Så har vi noen mål som i alle fall er på dagsordene i andre Europeiske land:

Nærmere om å selge kommunal byggegrunn med bestemmelser om «boligsosial profil» Selge til kommersiell utbygger med bestemmelse om pris til sluttbruker (Sandnesmodellen) Selge til kommersiell utbygger med krav om en andel boliger organiseres som selvbygging (Stavangermodellen) Selge til kommersiell utbygger mot at kommunal stiftelse inngår som partner og får andel til sin (utleie)virksomhet (blant annet i Asker og Bærum) Etter konkurranse, med ordnet forvaltning Poenget er å oppnå sosial mix i nybyggingsprosjekter Uansett krav og modell vil det kost kommunen penger i form av redusert pris for tomtene Er nybyggingspolitikken en BLACK BOKS? Vi har noen utfordringer som ”alle” snakker om og noen forutsetninger som ikke problematiseres. Så har vi noen mål som i alle fall er på dagsordene i andre Europeiske land:

Styringsredskap og nyboligpolitikken - 2 Juss Kommunen kan stille krav om forkjøpsrett, til markedspris Kommunen kan ekspropriere etter regulering, til markedspris Økonomi Visjoner Tre typer redskap i politikken: nå offentlige målsettinger gjennom økonomiske incitamenter, gjennom lovverk og gjennom å utvikle visjoner for hva som er best problemløsning i framtiden. Inndelingen er fra Hans Lind (2003), og er utviklet for å sammenlikne på hvilken måte det offentlige påvirker samfunnsutviklingen og nærmere bestemt hvordan det offentlige har innflytelse over hvordan målsettinger i kommunenes planer blir oppfylt. Vi sier vi har et markedsbasert plansystem og markedsbasert boligpolitikk. Det er riktig det, men å kikke litt nærmere på hvordan vi gjennom tidene har brukt virkemidler innenfor disse tre kategoriene kan gi litt mer klarhet i hvilke mulighetsrom vi lagde for boligpolotikken tidligere og hvilke vi har laget i dag. Vi er nå etter hvert vant til at virkemiddelet for å få nybyggingen til å oppfylle politiske målsettinger først og fremst er knyttet til jussen, mens virkemiddelet for å få til boligsosiale løsninger i langt større grad har innslag av økonomi.

Styringsredskap og nyboligpolitikken – bør kommunene få sterkere «lut»? Flere Europeiske land gir kommunene rett til å kreve at utbyggere tilbyr en andel boliger til redusert pris. Dette er en del av reguleringsbetingelsene Juss Økonomi Visjoner Tre typer redskap i politikken: nå offentlige målsettinger gjennom økonomiske incitamenter, gjennom lovverk og gjennom å utvikle visjoner for hva som er best problemløsning i framtiden. Inndelingen er fra Hans Lind (2003), og er utviklet for å sammenlikne på hvilken måte det offentlige påvirker samfunnsutviklingen og nærmere bestemt hvordan det offentlige har innflytelse over hvordan målsettinger i kommunenes planer blir oppfylt. Vi sier vi har et markedsbasert plansystem og markedsbasert boligpolitikk. Det er riktig det, men å kikke litt nærmere på hvordan vi gjennom tidene har brukt virkemidler innenfor disse tre kategoriene kan gi litt mer klarhet i hvilke mulighetsrom vi lagde for boligpolotikken tidligere og hvilke vi har laget i dag. Vi er nå etter hvert vant til at virkemiddelet for å få nybyggingen til å oppfylle politiske målsettinger først og fremst er knyttet til jussen, mens virkemiddelet for å få til boligsosiale løsninger i langt større grad har innslag av økonomi.

«Inclusionary housing» - her ved eksempel fra England -1 Kommunen stiller betingelser i reguleringsplanen der en andel av boligene skal selges/leies ut til ”below market price”. NB: IKKE billigbygg, ikke i områder med lav pris! Dersom utbygger ikke aksepterer betingelsene, er dette i seg selv grunn til å avslå reguleringsplanen. Kommunen og utbygger forhandler om hvordan denne andelen best kan organiseres eie-leie tildelingskrav –målgruppe -innretningen på boligene (skreddersøm mulig) Det forhandles om finansieringen og om organiseringen Asplans undersøkelse (Plathe og Jørgensen fra 2008) viser at forholdsmessighetskravet er svært vanskelig. Dette passer godt med funn i egne undersøkelser. Mye er gjort I KOMMUNENE (men lite fra statens side) for å skape forutsigbarhet, men dette er svært krevende arbeid (dels kompetanse, spesielt kapasitet). Relevanskravet er ”godt ment” men oppleves som vanskelig. Mye rar juss for å sikre at bidrag kommer inn fra de som bygger seinere i prosessen. Dette er beskrevet i Nordahl et al 2011. Anleggsbidragmodell versus justeringsmodell (I A er kommunen utfører og får igjen moms. I B er utbygger utfører og får moms stykkevis igjen etter som kommnuen tar over anlegget)

«Inclusionary housing» - her ved eksempel fra England -2 Ang: forhandlinger om finansiering: Utbygger avstår en del av egen tomt (10-30 % av arealet) til en organisasjon som bygger og forvalter boligene eller Utbygger bygger boligene og overfører en andel til en organisasjon som forvalter dem. Prisen organisasjonen betaler er resultat av forhandlinger Den som bygger boligene kan søke tilskudd til oppføringen, dersom de kan vise at eget og statlig tilskudd forblir i boligen, og de kan vise at det er stort behov for boliger til økonomisk svake hushold i området Asplans undersøkelse (Plathe og Jørgensen fra 2008) viser at forholdsmessighetskravet er svært vanskelig. Dette passer godt med funn i egne undersøkelser. Mye er gjort I KOMMUNENE (men lite fra statens side) for å skape forutsigbarhet, men dette er svært krevende arbeid (dels kompetanse, spesielt kapasitet). Relevanskravet er ”godt ment” men oppleves som vanskelig. Mye rar juss for å sikre at bidrag kommer inn fra de som bygger seinere i prosessen. Dette er beskrevet i Nordahl et al 2011. Anleggsbidragmodell versus justeringsmodell (I A er kommunen utfører og får igjen moms. I B er utbygger utfører og får moms stykkevis igjen etter som kommnuen tar over anlegget)

Internasjonale modeller kombinerer betinget regulering og subsidier til nybygging. Når eie er den valgte formen innebære dette at Finansieringen besørges av boligsøker (70 – 80 %), fond (5 %) og utbygger 15 – 30 %). «Fond-delen» kan være former for oppføringstilskudd eller tilrettelagt toppfinansiering – rimelig lån, lette lånebetingelser «Utbyggerdelen» er at tomt overføres til organisasjonen som skal bygge eller til at utbygger selger til pris der tomtekostnadene er fratrukket «Boligsøker» gjennom å egenkapital og vanlige lånebetingelser for den delen av kostnadene som boligsøker skal betale I Norge i dag må vi endre § 17 i PBE for å kunne kreve dette Asplans undersøkelse (Plathe og Jørgensen fra 2008) viser at forholdsmessighetskravet er svært vanskelig. Dette passer godt med funn i egne undersøkelser. Mye er gjort I KOMMUNENE (men lite fra statens side) for å skape forutsigbarhet, men dette er svært krevende arbeid (dels kompetanse, spesielt kapasitet). Relevanskravet er ”godt ment” men oppleves som vanskelig. Mye rar juss for å sikre at bidrag kommer inn fra de som bygger seinere i prosessen. Dette er beskrevet i Nordahl et al 2011. Anleggsbidragmodell versus justeringsmodell (I A er kommunen utfører og får igjen moms. I B er utbygger utfører og får moms stykkevis igjen etter som kommnuen tar over anlegget)

Tilskudd og finansiering Organisering Dokumenter og planer Tilskudd og finansiering Organisering Department of Communities and Local Government National Affordable Homes Program (NAPH) Policy statements (PP) Rundskriv Lokale behovs-beskrivelser/ kartlegginger ”Social Housing Grant” (Stat) Utbygger v. rimelig grunn eller annet Individuell finansiering fra boligkjøper Home and Community Agency (HCA) Kommune Kommune RP RP RP Bolig-prosjekt Bolig-prosjekt Bolig-prosjekt

«Inclusionary housing» - eksempel fra Nederland - 1 Kommunen stiller betingelser i reguleringsplanen om fordeling av boligkategorier (disposisjonsform) i tillegg til andre betingelser Andelen selveie, boligbyggelagsboliger og rene utleieboliger kan være reguleringsbetingelsene – i betingelsene for å få byggetillatelse Boligbyggelagsboligene oppføres og forvaltes av boligbyggelagene, og tilbys boligsøker til fastsatt tariffpris. Boligene går tilbake til boligbyggelaget når husholdet flytter. Boligbyggelagsandelen er svært høy, til tross for en tydelig eierlinje i (nyere) politikk Asplans undersøkelse (Plathe og Jørgensen fra 2008) viser at forholdsmessighetskravet er svært vanskelig. Dette passer godt med funn i egne undersøkelser. Mye er gjort I KOMMUNENE (men lite fra statens side) for å skape forutsigbarhet, men dette er svært krevende arbeid (dels kompetanse, spesielt kapasitet). Relevanskravet er ”godt ment” men oppleves som vanskelig. Mye rar juss for å sikre at bidrag kommer inn fra de som bygger seinere i prosessen. Dette er beskrevet i Nordahl et al 2011. Anleggsbidragmodell versus justeringsmodell (I A er kommunen utfører og får igjen moms. I B er utbygger utfører og får moms stykkevis igjen etter som kommnuen tar over anlegget)

Nederland -2 Modell med sterkt kommunalt eierskap Kommunen stiller betingelser i KOMMUNEPLANEN knyttet til bestemte utviklingsområder Bestemmelsen er at kommunen har forkjøpsrett til alt areal innenfor området. Salg av areal på markedet er da ikke tillatt med mindre arealet er tilbudt kommunen først, og kommunen har vurdert at de IKKE trenger å eie det for å realisere planene. Der kommunen kjøper arealene: - lager de planer, - parsellerer, - bygger infrastruktur og - selger parseller til ulike typer utbyggere – boligbyggelag, (selvbygging) og kommersielle utbyggere Asplans undersøkelse (Plathe og Jørgensen fra 2008) viser at forholdsmessighetskravet er svært vanskelig. Dette passer godt med funn i egne undersøkelser. Mye er gjort I KOMMUNENE (men lite fra statens side) for å skape forutsigbarhet, men dette er svært krevende arbeid (dels kompetanse, spesielt kapasitet). Relevanskravet er ”godt ment” men oppleves som vanskelig. Mye rar juss for å sikre at bidrag kommer inn fra de som bygger seinere i prosessen. Dette er beskrevet i Nordahl et al 2011. Anleggsbidragmodell versus justeringsmodell (I A er kommunen utfører og får igjen moms. I B er utbygger utfører og får moms stykkevis igjen etter som kommnuen tar over anlegget)

Styringsredskap og nye boliger – bør kommunene få sterkere «lut» England gir rett til å kreve utbyggerbidrag Nederland gir kommunal forkjøpsrett «på kommuneplannivå» + Rett til å bestemme fordeling av boligkategorier Juss Økonomi Visjoner Tre typer redskap i politikken: nå offentlige målsettinger gjennom økonomiske incitamenter, gjennom lovverk og gjennom å utvikle visjoner for hva som er best problemløsning i framtiden. Inndelingen er fra Hans Lind (2003), og er utviklet for å sammenlikne på hvilken måte det offentlige påvirker samfunnsutviklingen og nærmere bestemt hvordan det offentlige har innflytelse over hvordan målsettinger i kommunenes planer blir oppfylt. Vi sier vi har et markedsbasert plansystem og markedsbasert boligpolitikk. Det er riktig det, men å kikke litt nærmere på hvordan vi gjennom tidene har brukt virkemidler innenfor disse tre kategoriene kan gi litt mer klarhet i hvilke mulighetsrom vi lagde for boligpolotikken tidligere og hvilke vi har laget i dag. Vi er nå etter hvert vant til at virkemiddelet for å få nybyggingen til å oppfylle politiske målsettinger først og fremst er knyttet til jussen, mens virkemiddelet for å få til boligsosiale løsninger i langt større grad har innslag av økonomi. I Norge har kommunene svakere bolig reguleringsmyndighet i forhold til nyanserte boligpolitiske målsettinger. Det diskuteres også lite om vi burde revurdere dette

Norske kommuner om behov for tyngre reguleringsautoritet Juss Økonomi Visjoner Tre typer redskap i politikken: nå offentlige målsettinger gjennom økonomiske incitamenter, gjennom lovverk og gjennom å utvikle visjoner for hva som er best problemløsning i framtiden. Inndelingen er fra Hans Lind (2003), og er utviklet for å sammenlikne på hvilken måte det offentlige påvirker samfunnsutviklingen og nærmere bestemt hvordan det offentlige har innflytelse over hvordan målsettinger i kommunenes planer blir oppfylt. Vi sier vi har et markedsbasert plansystem og markedsbasert boligpolitikk. Det er riktig det, men å kikke litt nærmere på hvordan vi gjennom tidene har brukt virkemidler innenfor disse tre kategoriene kan gi litt mer klarhet i hvilke mulighetsrom vi lagde for boligpolotikken tidligere og hvilke vi har laget i dag. Vi er nå etter hvert vant til at virkemiddelet for å få nybyggingen til å oppfylle politiske målsettinger først og fremst er knyttet til jussen, mens virkemiddelet for å få til boligsosiale løsninger i langt større grad har innslag av økonomi. Hva mener kommunene selv om hvorfor de skal bruke tomtekjøp og reguleringsmyndighet for å øke muligheten for vanskeligstilte til å få seg en bolig

Resultat fra survey til landets kommuner på oppdrag av KMD Survey sendt ut høsten 2013: Alle kommuner over 7000 innbyggere og alle mellom 2000 og 7000 som har befolkningsvekst på mer enn 6 prosent de siste fem årene Til sammen 179 kommuner fikk skjema digitalt 35 % av de minste kommunene svarte 40 % av de mellom 11 000 og 19 000 41 % av de mellom 20 000 og 49 000 29 % av de over 50 000 Ingen av de største byene svarte (men deres politikk kjenner vi) Lang og enkelt skjema til vanskelig fagfelt: Skjæringspunktet mellom planlegging, kommunens rolle i gjennomføring av byutviklingstiltak og boligpolitikk. Er nybyggingspolitikken en BLACK BOKS? Vi har noen utfordringer som ”alle” snakker om og noen forutsetninger som ikke problematiseres. Så har vi noen mål som i alle fall er på dagsordene i andre Europeiske land:

Auksjon der kjøpere kun konkurrerer på pris 19 35 30 100 33 Funn 1: Kommunalt eide tomter selges i liten grad for å oppnå boligsosiale målsettinger Kommunestørrelse (over 20 000 eller med minst 7 % vekst siste 7 år) N=49 < 10’ 10’ -19’ 20’- 49’ 50’ + alle Auksjon der kjøpere kun konkurrerer på pris 19 35 30 100 33 Anbud - pris ses i sammenheng med utforming av prosjektet 38 24 10 75 29 Fast pris - kjøperne kun konkurrerer på utforming av prosjekt 31 6 20 16 Fast pris - kjøpere konkurrerer på utforming av prosjekt og på salgspris til sluttbruker 14 Lodder ut tomter 25 Annen måte 40 50 39 N 17 11 4 49

Prosent som svarer viktig* Funn 2: Kommunalt eide tomter selges i liten grad for å oppnå boligsosiale målsettinger Prosent som svarer viktig* Bidrar til å øke omfanget av nyboligproduksjonen 77 Sikrer jevn tilførsel av boliger 79 Sikrer boliger med bestemte byggetekniske kvaliteter 28 Påvirker fordeling av disposisjonsform (eie/leie/borettslag) 17 Påvirker sammensetningen av kjøpere/beboere 36 Bidrar til forsøksbygging og innovasjon Sikrer at reguleringsgevinsten forblir i kommunen Bidrar til å redusere boligprisvekst 53 Skaffer inntekter til kommunen 64 Begrunnelser for å selge tomter til boligformål. N=47 Er nybyggingspolitikken en BLACK BOKS? Vi har noen utfordringer som ”alle” snakker om og noen forutsetninger som ikke problematiseres. Så har vi noen mål som i alle fall er på dagsordene i andre Europeiske land:

Funn 3: Kommunene er delt på hvorvidt de ønsker mer bruk av kommunalt eierskap i boligpolitikken Kommunestørrelse (over 20 000 eller med minst 7 % vekst siste 7 år) N=67 < 10’ 10’ -19’ 20’- 49’ 50’ + alle Andel som har kjøpt areal for boligformål siste 7 år 38 53 75 43 Andel som ikke har kjøpt men som ønsker å kjøpe 8 13 20 12 Andel som ikke har kjøpt og heller ikke ønsker å kjøpe 50 42 25 37 Vet ikke 4 7 Sum 100 N 24 15 67 Drøyt halvparten av kommunene kjøper arealer eller ønsker å gjøre det, i underkant av 40 prosent ønsker ikke å bruke eierskap i boligpolitikken

Funn 4: Varierte årsaker til at kommunen ikke ønsker å kjøpe arealer til å boligformål < 10 10-19 20-49 50+ Alle Ønsker ikke å ta risiko 21 17 7 50 18 Mangler kapital 38 33 40 . 34 Kommunen mangler kompetanse 8 6 Har kompetanse, mangler kapasitet 25 13 19 Ønsker av politiske grunner ikke å kjøpe opp tomteareal til boligutbygging 29 Vil unngå å komme opp i vanskelige verdsettingsspørsmål 3 Ser i liten grad gevinsten ved en mer aktiv oppkjøp- og salgspolitikk 4 10 Omkostningene er for store 12 Kommunen har tilstrekkelig med arealer 20 16 N= 24 15 67

Funn 5: Kommunene bruker ikke forkjøpsretten til å kjøpe boliger i nye boligprosjekter Brukes forkjøpsretten i utbyggingsavtaler til følgende formål? Prosent. N=67 Ofte Sjelden Aldri Vet ikke/ Ubesvart Sum For å sikre boliger til økonomisk vanskeligstilte 6 33 40 20 100 For å sikre boliger som er spesielt tilrettelagt 4 34 42 19 For å sikre boenheter som inngår som offentlig formål 39 23 Kombinasjonen av konsumrettet støtte til vanskeligstilte og ensidig satsing på bruktmarkedet kan gi segregeringseffekter. Er boligområdene i Norske kommuner (fortsatt) tilstrekkelig homogene til at dette ikke er problematisk?

Er mulighetsrommet stort nok? Juss Økonomi Visjoner …Eller mangler vi forståelse for mulighetene som ligger i sterkere reguleringsautoritet og offentlig eierskap?

Takk for oppmerksomheten