 1  Offentlig møte 2006 Lokal energiutredning

 2  Møteplan 1.Velkommen og innledning. 2.Bakgrunn 3.Målsetting for energiutredningene - nytteverdier 4.Gjennomgang av utredningen - hoveddata. 5.Diskusjon – innspill underveis. 6.Videre arbeid.

 3  Klimagasser

 4 

 5  Målsetningen Øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemene.

 6  Nytteverdier Bidra til å nå de nasjonale energipolitiske mål. – Reduksjon av energiforbruket. – Mindre bruk av strøm til oppvarming. – Ny miljøvennlig energiproduksjon. – Redusere flaskehalser. Muliggjøre optimal planlegging og prosjekteringsarbeide hos energiaktørene. – Hindre dobbeltinvesteringer for flere energiløsninger. Øke effektiviteten i gjennomføringen av energiprosjekter.

 7  Utredningen Gina Halsen Benedicte Langseth

 8  Noen perspektiver Langsiktige – Jordens overflatetemperatur – Det økologiske rom Kortsiktige – Kraftbalansen – Prisutvikling til ulike energibærere

 9  Jordens overflatetemperatur

 10  Det økologiske rom Definisjon og bruk – Det økologiske rom defineres som mengden av energi, vann, areal, ikke-fornybare råvarer og tømmer som vi kan utnytte under hensyn til bærekraft. – Kan brukes både som globalt og lokalt begrep – Fordeles på alle land i henhold til befolkningen – Gir mer fokus på ressursbruk enn på miljøkonsekvenser

 11  Kraftbalansen

 12  Utvikling i elektrisitetspris til sluttbruker

 13  Utvikling i energipriser

 14  Nasjonale mål Norge må forberede seg på en framtid der energi, særlig elektrisitet, blir et knappere og mer verdifullt gode. Enova – skal lede en miljøeffektiv energiomlegging i Norge Innen 2010 (St.mld. 29, ) – 12 TWh energi skal være spart eller produsert miljøvennlig Veksten i energiforbruket skal reduseres vesentlig mer enn om den overlates til seg selv. 4 TWh mer vannbåren varme årlig basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen år Mer enn 3 TWh vindkraft skal være utbygd innen Øke bruk av miljøvennlig naturgass innenlands. Innen 2016 – 30 TWh energi skal være spart eller produsert miljøvennlig

 15  Energiutredning Hurdal 2006

 16  Infrastruktur Distribusjonsnettet i kommunen drives med 17 kV, og består i hovedsak av luftnett. Nettet er dimensjoner for 24 kV slik at det på sikt er mulig å øke spenningen og dermed kapasiteten til nettet. Distribusjonsnettet er i hovedsak forsynt fra Hurdal transformatorstasjon. Kapasiteten i transformatorstasjonen er tilfredsstillende, og stasjonen blir forsynt fra 132 kV-linje Minne – Kongsengen som eies av Eidsiva Energi.

 17  Antall avbrudd

 18  Leveringspålitelighet 99,20 99,30 99,40 99,50 99,60 99,70 99,80 99,90 100,00 100, ÅRÅR % Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og B æ rum Follo Hurdal

 19  Fjernvarme Det er ikke registrert fjernvarme i Hurdal kommune

 20  Bruk av energibærere Nannestad Eidsvoll Hurdal

 21  Forbruk av elektrisitet Nannestad Eidsvoll Hurdal

 22  Forbruk av petroleumsprodukter Hurdal Nannestad Eidsvoll

 23  Energiforbruk i husholdningene Hurdal Nannestad Eidsvoll

 24  Energimiks i husholdningene

 25  Energimengde i husholdningene

 26  Forbruk pr person i husholdninger ElektrisitetBiobrensel

 27  Energiforbruk i industrien

 28  Energiressurser Vannkraft – I følge NVE er et mikrokraftverk under planlegging i kommunen. Det er Flaen Mølle mikrokraftverk i Høverelva. Kraftverket settes i drift i løpet av november 2006, og vil ha installert effekt på 21 kW. – I følge NVE er det ikke søkt om konsesjon til å bygge ut vannkraftverk i kommunen. Biobrensel – I følge SSB ble 600 fastkubikkmeter (fm 3 ) ved til brensel avvirket for salg i – Antar at dobbelt så mye ved ble avvirket til eget bruk. – Total sluttavvirking til brensel på fm 3. – Energimengden i denne veden er omtrent 3,6 GWh. – Til sammenlikning ble 9,3 GWh biomasse brukt til energiformål i kommunen i – Det vil si at netto import av biobrensel til kommunen var 5,7 GWh

 29  Energiressurser Avfall 27 % av husholdningsavfallet i Hurdal kommune ble energigjenvunnet i forbrenningsanlegg i 2005, dette utgjør 0,8 GWh. Solenergi Kan utnyttes via solcellepanel, solfanger og passiv solvarme. Uteluften Ressursen utnyttes via varmepumper Grunnvarme Norges Geologiske Undersøkelser har offentliggjort en liste over brønner som brukes til grunnvarme i dag. I følge denne oversikten er det ingen grunnvarmeanlegg i Hurdal kommune.

 30  Energiflyt

 31  Prognose mot år forutsetninger Husholdninger I Hurdal var det pr innbyggere.Utviklingen i folketall tyder på en gjennomsnittlig årlig reduksjon på ca 10 personer i årene Med et gjennomsnittlig forbruk på – kWh betyr befolkningsnedgangen et redusert energiforbruk i husholdningene på mellom og kWh årlig. Tjenesteytende virksomhet Her har vi antatt at energiforbruket vil holde seg konstant i årene som kommer. Industriell virksomhet Det er antatt at energiforbruket i industrien vil holde seg som i 2004 gjennom hele prognoseperioden.

 32  Prognose mot 2025

 33  Aktuelle områder Opperudholtet – Nytt boligområde med totalt 120 boliger Aktuelle tiltak i nye boligområder med stor tetthet – Rekkehus, leilighetskomplekser, borettslag og så videre bør vurdere muligheten for felles varmesentral – Interessante alternativer kan være varmepumpe og bioenergi Aktuelle tiltak i eksisterende boliger – Pelletskaminer – Varmepumper – Varmestyringssystemer – Holdningsskapende arbeid

 34  Aktuelle områder Torget – Området skal videreutvikles til sentrumsområde – Det er korte avstander mellom boliger, skole, barnehage og nærserviceanlegg. – Må utrede muligheten for å benytte et nærvarmeanlegg kan knytte til seg nye bygg og eksisterende bygg med vannbårent oppvarmingssystem mulig å benytte biobrensel eller varmepumpe som grunnlast – Kommunen kan velge hvilken rolle den vil ha eier, drifter, kunde i godkjent konsesjonsområde - vedtekt om tilknytningsplikt

 35  Eksempel nærvarmeanlegg Tilknytning av 4 kommunale bygg og kunstgressbane Totalt varmebehov kun 2 GWh Varmesentral – 600 kW biokjel – 900 kW gasskjel (reserve kun for byggene, ikke banen) Behov for ca 300 meter rør Investeringskostnader på totalt – inkluderer kjeler, rørnett, kundesentraler, bygningsarbeid og uforutsette kostnader Støtte fra Enova: kr Salgspris: 60 øre/kWh Internrente med støtte: 7,2 %

 36  Lavenergiboliger Typiske egenskaper Kilde: Skanska Overgangsordning der nye byggeforskrifter skal innføres

 37  Lavenergiboliger - eksempel 16 kjedeboliger på Dvergsnes i Kristiansand Lavenergibolig – 108 kWh/m 2 totalt, 32 kWh/m 2 til oppvarming Normal bolig – 170 kWh/m 2 totalt, 80 kWh/m 2 til oppvarming Kr pr bolig i økte kostnader Kilde: Skanska

 38  Klima og energiplan Eksempel på innhold i en Klima- og energiplan – Klima- og energimessige utfordringer Klimautfordringer Energiutfordringer – Status klima- og energisituasjonen Direkte og indirekte forbruk og utslipp Klimasituasjonen Energisituasjonen – Prognoser Prognose for utslipp av klimagasser Prognose for energibruk – Visjon, mål og strategi – Effekt av tiltak Effekter på klimagassutslipp Effekter på energibruk – Oppfølging

 39  Støtteordninger Enova – Utarbeidelse av kommunale energi- og miljøplaner – Utredninger av mulige prosjekter for nærvarme og fjernvarme – Utreding av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg – Opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er godkjent av Enova. Innovasjon Norge – Investeringsstøtte til anlegg for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus, anlegg for produksjon og salg av biobrensel, biodrivstoff-/biogassanlegg – Utrednings- og kompetansetiltak: konsulenthjelp for forstudier; forprosjekter og utredninger; kompetanse og informasjonstiltak

Takk for oppmerksomheten