Forelesning 5: Aristoteles’ Teoretiske Filosofi

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Krav til dokumentasjon i kap
Advertisements

… vitenskapen ikke gir rom for å tro på Gud.
Normer, verdier og holdninger
Einar Duenger Bøhn UiO, våren 2012
Na 105 Naturfagdidaktikk Gerd Johansen,
Menigheter i Forvandling
Ex Phil Humaniora og Samfunnsvitenskap Høst, 2013
Forelesning 19: Vitenskapelige Lover, Metoder, Hypoteser
Skaperen, ordneren og danseren
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Forelesning 5: Aristoteles’ Teoretiske Filosofi
FORELESNING 2: Sofistene og Sokrates
Gunn Engelsrud-NOKUT-konferansen 21 april 2010 Dokumentasjon av utviklingsarbeid og erfaringskunnskap - ”vi lærer alltid med kroppen selv om.
Forelesning 11: Moderne Politisk Teori
Ulike psykologiske retninger og deres historie.
Retorikk og tekstanalyse
Geir Overskeid tinyurl.com/sjelen
FIL 1002 Erkjennelsesteori vår 2006 Lars Reinholdtsen.
DRI 3001 – 3.forelesning Bruk av teori og annen litteratur
Induktivisme – det klassiske vitenskapssynet
Grunnlagsproblemer i statsvitenskap
Tale- og debatteknikk av Lars-Henrik Paarup Michelsen
Anvendt kognitiv psykologi, PSYC2400
Teknikker for å bedre design- prosessen -Design by contract -Prototyping design -Fault-tree analyses.
Forelesning 17: Vitenskapelige Lover, Metoder, Hypoteser
Forelesning 7: Den Vitenskapelige Revolusjonen
Ex Phil, Ørlandet Vår, 2014.
Forelesning 11: Kants Teoretiske Filosofi
Forelesning 12: Hume Narve Strand.
Forelesning 9: Den Vitenskapelige Revolusjonen
Forelesning 19: Forklaring og Forståelse i Menneske- og Samfunnsvitenskapene Narve Strand.
FORELESNING 4: Platon II: Praktisk Filosofi
Forelesning 10: Hume Narve Strand.
Forelesning 9: Den Klassiske Liberalismen I
FORELESNING 3: Platon I: Teoretisk Filosofi
Forelesning 14: Kants Etikk
Forelesning 21: Kuhn og Vitenskapelige Revolusjoner
Forelesning 6: Aristoteles’ Praktiske Filosofi
Forelesning 8: Descartes
Forelesning 8: Middelalderen
Forelesning 7: Vitenskap fra Aristoteles til Galen
Ingvild L, Hege, Thomas og Ørjan ALU 2F 2002/3
Kvalitative og kvantitative metoder
Induktivisme – det klassiske vitenskapssynet
Hva er kunnskap?.
Induktivisme – det klassiske vitenskapssynet FYS2150LAP Februar 2006.
Oppsummering Retorikk og dialektikk hos Platon
Introduksjon til kognisjonsvitenskaper
INF1800 Logikk og Beregnbarhet. Lærebok: Discrete Structures, Logic, and Computability Utdrag blir pensum. Obs: Første opplag inneholder mange feil, andre.
Positivisme SGO 4001 Bjørnar Sæther.
Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/Stig Hareide
Vi sier at formlene A og B er ekvivalente og skriver A  B hviss (A  B)  (B  A) er gyldig dvs. A og B har samme sannhetsverdi i alle tolkninger. Logisk.
Oppgaveskolen -V07_1 Innledning Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2007 Introduksjon Organisering av seminaret [Gjeste]forelesninger – hva er behovene ?
Oppgaveskolen -V06_1 Innledning Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2006 Introduksjon Organisering av seminaret [Gjeste]forelesninger Leseliste – litteratur.
Forskningsopplegg og metoder
IDRETTSVITENSKAP OG IDRETTSFORSKNING …
Å STUDERE KROPPSØVING OG IDRETT …
FILOSOFI - IDRETTSFILOSOFI
Naturfagdidaktikk hovedtemaer:
1 Kan Gud finnes, når det er så mange dårlige argumenter for Guds eksistens?
Klassisk gresk filosofi Sokerates Enkel mann Steinarbeider Temperamentsfull kone Lojal tjeneste i krigen Utrolig konsentrasjon Viseste mannen i Athen.
1 Kan det finnes gode argumenter for at Gud eksisterer?
ARK september. ”Jeg har en teori om…” Eksempler på problemstillinger i arkeologi: Introduksjonen av jordbruket Hvordan forstå den paleolittiske.
1 Kan en evig og personlig Gud eksistere?. 2 Kan vi tenke at Gud finnes? Finnes en grunnleggende årsak til alt? Finnes en grunnleggende årsak til alt?
Dei tre store Sokrates, Platon, Aristoteles. Sokrates f.kr. Ein av antikkens tre største filosofar Hovudkjelda til hans liv er Platon, kva er.
Forskere har gjort dette funnet inne i en meteoritt.
HUMIT1750 Logikk og Beregninger.
Oppgaveskolen 2005 Introduksjon
Håvard Hansen Doktorgradsstipendiat Institutt for markedsføring
Utskrift av presentasjonen:

Forelesning 5: Aristoteles’ Teoretiske Filosofi Narve Strand

Aristoteles Sokratiske skole Men også kritikk, nytenkning Enorm påvirkning ettertiden

Kritikk Platon Relasjonsproblemet → Dualisme meningsløst!

Hylomorfisme FORM: Evig, etc., men i tingen = Tingens vesensfunksjon; -egenskaper (”hvahet”)

Ontologi (1) Værende ting (ousía): ”substans” (2) Væremåter: egenskaper (a) Vesentlig (’fornuft’) (b) Uvesentlig (’blondt hår’) (3) Materie (hyle)

Fysikk (F1) Bare sansbare ting (F2) Ting i forandring. 4 typer: (a) Kvantitativ (b) Kvalitativ (c) Bevegelse (d) Tilblivelse, tilintetgjørelse

Årsakslæra (Å1) Formal årsak (Å2) Materiell (Å3) Bevirkende, bevegende (Å4) Formåls-

Eksempel 1: Bronsestatue Eksempel 2: Plante

Eksempel 3: Hund Eksempel 4: Menneske NB! Ofte årsaker sammenfaller.

Sinnsfilosofi Alle levende ting: Sjelen = kroppens form Ansvarlig for: (1) Vekst, næring (planter) (2) Bevegelse, persepsjon (dyr) (3) Tenkning, fornuft (mennesket)

Epistemologi Bare mennesket rasjonelt Viten: (1) Abstrahere form (oppdagelse) (2) Bevisførsel (presentasjon, rettferdiggjørelse) Sansning: Nødvendig, ikke tilstrekkelig!

Logikken Kanskje Aristoteles’ mest originale bidrag Første systematiserte gyldige argument og feilslutninger Basis all vitenskap

Klassiske Logiske Lover Kontradiksjonsprinsippet: - (P ^ -P) Loven om det Utelukkede Tredje: P v -P NB! Forutsetning alle utsagn, argument, all viten

Syllogismelæra Viten gjennom redegjørelse ↔ utsagn, begrunnelse, argument Hva er et argument? Hvordan kan det gi oss viten? Hva er et deduktivt argument? Hvilke former?

Definisjon Premiss 1: M = D Premiss 2: S = M Konklusjon: S = D ”Et logisk gyldig argument er en serie med utsagn der konklusjonen følger med nødvendighet fra premissene” Premiss 1: M = D Premiss 2: S = M Konklusjon: S = D Et sunt argument er et logisk gyldig argument der alle utsagnene er sanne i tillegg.

Aristoteles og det Aksiomatisk-deduktive Vitenskapsideal All vitenskap, ideelt sett: (1) Generelle sannheter (2) Deduktive bevis (gyldige og sanne syllogismer) (3) Satt i system