Ex Phil, Ørlandet Vår, 2014.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Advertisements

Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
… vitenskapen ikke gir rom for å tro på Gud.
22 tips for den faglitterære forfatteren
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Læren om sjelen.
Grafisk design Visuell kommunikasjon
Na 105 Naturfagdidaktikk Gerd Johansen,
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Menighetsutvikling – hva og hvordan?
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Ex Phil Humaniora og Samfunnsvitenskap Høst, 2013
Forelesning 19: Vitenskapelige Lover, Metoder, Hypoteser
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Forelesning 5: Aristoteles’ Teoretiske Filosofi
Ideutvikling - Problemdefinisjonen. Hva gjør de erfarne problemløserne? •Samler og analyserer informasjon og data •Snakker med mennesker som kjenner problemet.
Dagens tema: vitenskapsskoler introduksjon til forskningsmetoder.
FORELESNING 2: Sofistene og Sokrates
Å overleve oppgaveskriving: Litteraturgjennomgang
Induktivisme – det klassiske vitenskapssynet
Grunnlagsproblemer i statsvitenskap
Ansvar i teori og praksis Fagdag, Grimstad 24. mai 2010 Dag G. Aasland.
Kvalitativ forskningsdesign innledning for EiT, 4. feb. 2004
Hvorfor matematikk?. Matematikk Nødvendig redskap Naturvitenskap Matematikk + Det er like nødvendig med matematikk for å beskrive / forstå naturen som.
Kapittel 6: Antikkens Hellas
Naturfag i sommerferien?
12 Reflekterende lesing.
Forelesning 17: Vitenskapelige Lover, Metoder, Hypoteser
Forelesning 7: Den Vitenskapelige Revolusjonen
Forelesning 12: Hume Narve Strand.
Forelesning 9: Den Vitenskapelige Revolusjonen
Forelesning 19: Forklaring og Forståelse i Menneske- og Samfunnsvitenskapene Narve Strand.
FORELESNING 4: Platon II: Praktisk Filosofi
Forelesning 5: Aristoteles’ Teoretiske Filosofi
FORELESNING 3: Platon I: Teoretisk Filosofi
Forelesning 21: Kuhn og Vitenskapelige Revolusjoner
Forelesning 8: Descartes
Forelesning 8: Middelalderen
Forelesning 7: Vitenskap fra Aristoteles til Galen
Landskonferansen for fysikkundervisning Gol 10. – 13. august 2008
Kvalitative og kvantitative metoder
Induktivisme – det klassiske vitenskapssynet
Forklaringstyper i historievitenskapen
Jesu Kristi Gud Ef 1,17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Michael F. AtiyahIsadore M. Singer Om Atiyah-Singer Indeks-teoremet Professor John Rognes Universitetet i Oslo.
Induktivisme – det klassiske vitenskapssynet FYS2150LAP Februar 2006.
Angell og Henriksen, Fysisk institutt Prosjekt FYS 21: Empirisk-matematisk modellering i skolefysikken Carl Angell (UiO) Øystein Guttersrud (UiO) Ellen.
Undring Tro Viten.
Litterær antropologi HIS2132 Høst sept
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Forklaringsprinsipper, positivisme og falsifisering
Positivisme SGO 4001 Bjørnar Sæther.
Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/Stig Hareide
Realisme Bjørnar Sæther SGO 4000 H-05. Realismen i kontekst Realismen ble utviklet på 1970-tallet som et forsøk på å kombinere en strukturell analyse.
Exfac for historieprogrammet Gruppeundervisning våren 2005
Oppgaveskolen -V07_1 Innledning Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2007 Introduksjon Organisering av seminaret [Gjeste]forelesninger – hva er behovene ?
Oppgaveskolen -V06_1 Innledning Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2006 Introduksjon Organisering av seminaret [Gjeste]forelesninger Leseliste – litteratur.
Pensum Bordens: Research design and methods A process approach 5. eller 6. utgave Kap Fordeling: Bjørnebekk har spesielt ansvar for delen ”Qualitative.
Introduksjon - positivisme
Naturfagdidaktikk hovedtemaer:
Det store spørsmålet: HVA ER ALT BYGD OPP AV?.
Tomatdyrking som forskningsområde Forskerne lager hypoteser og tester disse. Dette kan omfatte faktorer som temperatur belysning luftfuktighet CO 2 – nivå.
1 Kan en evig og personlig Gud eksistere?. 2 Kan vi tenke at Gud finnes? Finnes en grunnleggende årsak til alt? Finnes en grunnleggende årsak til alt?
Dei tre store Sokrates, Platon, Aristoteles. Sokrates f.kr. Ein av antikkens tre største filosofar Hovudkjelda til hans liv er Platon, kva er.
Platon: Menneskesyn og etikk. Platon ( f. Kr.) virket i Aten. Elev av Sokrates. Kilder: hans egne dialoger samt gjengivelser i samtidige filosofers.
Sant Sann Guds Ord Teori Teori På kollisjonskurs?
Oppgaveskolen 2005 Introduksjon
Utskrift av presentasjonen:

Ex Phil, Ørlandet Vår, 2014

Først det praktiske... 1) Dybvig & Dybvig: Det tenkende mennesket (Trondheim: Tapir 2003) 2) http://www.ntnu.no/exphil/distriktsvariant 3) http://www.whats-democracy.org 4) ”Å studere, å skrive—Praktisk guide til examen philosophicum”, A.B. Næss

Hvorfor Ex Phil? Universitetsstudier ”Dannelse”

Foreløpig fremdriftsplan, Ex.phil. Ørland, Våren 2014 Onsdag 22/1 – Informasjonsmøte og Del I (Dybvig) ved Strand Introduksjon. Tidlig gresk naturfilosofi (kap. 1) Sofistene og Sokrates: etikk, samfunn og epistemologi (kap. 2) Onsdag 12/2 - Del I (Dybvig) ved Strand Platon: menneskesyn, etikk og statslære (politisk filosofi) (kap. 2) Aristoteles: ontologi og epistemologi (kap. 3) Mandag 17/2 - Del I (Dybvig) ved Strand Aristoteles: menneskesyn, etikk og politisk filosofi (kap. 3) Vitenskapene i antikken (kap. 4). Middelalderen (kap. 4) Den vitenskapelige revolusjonen 1500-1700 (kap. 5) Onsdag 19/2 - Del I (Dybvig) ved Strand Den vitenskapelige revolusjonen 1500-1700: Descartes: epistemologi, ontologi og natursyn (kap. 6) Newton (kap. 7) Moderne politisk teori (kap. 8) Mandag 24/2 Del I (Dybvig) ved Strand Moderne politisk teori – fortsettelse (kap. 8) Hume: epistemologi og etikk (kap 9) Kant: epistemologi og etikk (kap. 10) Onsdag 26/2 Del I (Dybvig) ved Strand Kant – fortsettelse (kap. 10) Utillitarismen (nytteetikk): Bentham, Mill (kap. 13) Evolusjonsteori (Darwin) (kap. 12).

Onsdag 5/3- Del I (Dybvig) ved Strand Vitenskapelige metoder, lover og hypoteser (kap. 17, appendiks 1). Logisk positivisme (appendiks 2) Popper (kap. 18) Onsdag 12/3 - Del I (Dybvig) ved Strand Kuhn om vitenskapelige revolusjoner i naturvitenskapene (kap. 19) Forklaring og forståelse i humanvitenskapene (kap. 20, 11, 17) Onsdag 2/4 – Del II (Reitan) ved Dons: Introduksjon til logikk og argumentasjonsteori (kap. 1) Språklige forutsetninger for argumentasjon (kap. 2) Onsdag 9/4 - Del II (Reitan) ved Dons Hvordan identifiserer vi strukturen i argumentet? (kap. 3) Logisk gyldighet og formallogikk (kap. 4) Onsdag 16/4 - Del II (Reitan) ved Dons Omstøtelig argumentasjon (kap. 5) Hvordan analysere en teksts argumentasjon? (kap. 6) Mandag 21/4 – Del II (Reitan) ved Dons Hvordan evaluere argumentasjon? (kap. 7) Oversikt over vanlige argumentative feil (kap. 8) Tirsdag 29/4 – Backupdato Onsdag 7/5 – Backupdato Eksamen:

Mennesket har alltid prøvd å forstå, bedømme og mestre virkeligheten rundt seg

SIDEN STEINALDEREN: Hvorfor verden sånn? Enkleste måten bedømme tid og rom? Trengs orientere seg; måle tiden m/?

Grunnspørsmål Hvordan oppsto verden? Hva består virkeligheten av? Hvem eller hva formet verden? Hvordan oppsto mennesket? Hva er alle tings mål eller skjebne?

MYTOLOGISK TENKNING (M1) Menneskeliggjør mer (M2) Mer billedspråklig (M3) Mer fortellende stil

(Eks1) Observasjon: Sola over himmelen, i havet Forklaring: ?

(Eks2) Observasjon: Sola over horisonten, stige opp igjen Forklaring: ?

Latterlig?

Barnslig?

Nesten alle menneskesamfunn forstått verden og mennesket sånn. FAKTA: Nesten alle menneskesamfunn forstått verden og mennesket sånn.

LØS PÅSTAND vs. FORKLARE

Hovedbegrensning: Virkeligheten for mye i menneskets bilde

EGYPT, MESOPOTAMIA Skriftspråk Kompleks matematikk Statsdannelser

Bragder Matematisk beskrivelse himmellegemas bevegelse/posisjon Periodiske fenomen Forutsigelse astronomiske hendelser

Begrensninger Observasjonsbasert, kvantitativ tilnærming. Problemorientert vitenskap

Logisk Tenkning (L1) Tingliggjør mer (L2) Mer abstrakt (L3) Mer analytisk, argumentativ (L4) Kritisk mytologisk tenkning (L5) Tenkning om tenkning (L6) Kritikk av andre logiske tenkere

Overgangen fra (M) til (L) fant sted bare en gang: I Hellas, fra ca Overgangen fra (M) til (L) fant sted bare en gang: I Hellas, fra ca. 600 f. kr.

Interesse, nytteverdi: Ny tenkemåte ”Rense” vitenskapen → Deduktiv, matematisk, eksperimentell vitenskap

Thales ”Alt er vann”

KONKLUSJON: Helhetlig teori (L1-3). Nytt!

Anaximander Førsteprinsipp: Det Grenseløse (Apeiron).

Kosmologi → Første geometriske modell Forklare naturfenomen Biologi

KONKLUSJON: Fra observasjonsbasert astronomi til geometrisk, forklarende astronomi. → Basis vitenskapelige revolusjon!

Anaximenes ”Alt er luft”!

Merkelig? Grunnstoff → kvaliteter Element → annet → Forklare forandring naturalistisk

Pythagoreerne ”Alt er tall”

EKSEMPLER: Harmonilæren Pythagoras’ teorem

KONKLUSJON: Grunnlaget lagt rasjonell, matematisk, eksperimentell naturvitenskap

XENOPHANES Alt går i sykler VURDERING: Foregriper paleontologi, geologi

MYTEKRITIKK ”Hvis kuene og hestene og løvene hadde hender, ville hestene tegne gudene som hester, o.s.v.”

DIAGNOSE: Sannheten ses ikke klart av mytologisk tenkning. KUR: Ta tiden til hjelp. Søke sannhet mer metodisk.

Heraklit ”Alt flyter (panta rei)”

• Logos • Makro-/Mikrokosmos

Mennesker flest: løsreven forståelse Religionen en dårlig guide Dikterne verst

Tenk selv!

KONKLUSJON: Forener Ionisk og Pytagoreisk naturfilosofi Fokus mennesket og dets plass i verden Hvordan oppnå kunnskap (L5) Første helhetlige tenker

Parmenides ”Vi kan bare ha viten om det som er”

→ Sanseverdenen en illusjon! (S1) U ≡ V (S2) – S = U (ikke sanse det uforanderlige) (S3) – S = V NB! Logisk gyldig argument.

KUN: Deduktive argumenter → Viten → Empirisk kunnskapspraksis fører bare til pseudo-vitenskap

Helt uakseptabelt. Men: Hvordan gå i rette med Parmenides?

Zenon Paradokset om den flyvende pilen.

Konklusjon: Bevegelse er utenkelig—absurd!

Innvending Antisthenes, Kynikeren: Reiste seg opp, tok et par steg over gulvet. Bevegelse er mulig!

Parmenides og Zenon: Ikke noe svar!

ETTER PARMENIDES: Uforanderlige ↔ foranderlige? Hvordan forandring og mangfold mulig?

To hovedtendenser: Dualisme (Anaxagoras) Materialisme (Atomismen)

Empedokles Elementlæra (jord, vann, luft, ild)

KONKLUSJON: Forklarer forandring, bevegelse mulig. Pris: Forandring egentlig ikke virkelig.

ANAXAGORAS ”Alle ting var sammen. Så kom Tanken (Nous) og ordnet dem”

”STOFF”

”KRAFT” (Nous)

NOUS skaper orden (kosmologi) Bare kunnskap om og ved NOUS (epistemologi)

KONKLUSJON: Forklarer hvordan orden i verden oppstår Hvorfor sansene er skrøplige Hovedproblem dualisme: Relasjonsproblemet

ATOMISTENE (LEUKIPP, DEMOKRIT) Alt som er: Atomer og tomrom!

EPISTEMOLOGI Sansning Sekundære egenskaper ”Sjelsatomer”

KONKLUSJON: Første gjennomførte materialisme Hovedproblem materialismen: Det intensjonale (bevissthet, o.s.v.)

LOGISK TENKNING (OPPSUMMERT) (L1) Tingliggjør mer (L2) Mer abstrakt (L3) Analytisk, argumentativ (L4) Kritisk mytologisk tenkning (L5) Tenkning om tenkning (L6) Selvkritikk

Bare en gang: Hellas. Spørsmål: mulig?

Et Gresk Mirakel? (Hyp. 1) Tese: Grekerne helt unike (L1-6)

PROBLEM Kina (Taoismen og (L1-3) og (L5)). Utvikling av kompleks matte og vitenskapelig astronomi Midtøsten.

Konklusjon (L1-6) ikke et gresk mirakel

”Lyset fra Asia” (Hyp. 2) Tese: (L1-6) enten fra Asia eller der først.

PROBLEM (L4) og (L6) ikke i Kina og Midtøsten Kina: Bare spredte forsøk (L5) og (L3) Midtøsten: Ikke (L1-3) engang!

Konklusjon (L1-6) ikke noe Grekerene ”arvet”. Særlig (L4) og (L6) stikker seg ut → En mer sammensatt forklaring.

Hypotese 3 Pro påvirkning: Skriftspråk fra Midtøsten Sannsynlig: Komplekse kvantitative, matematiske modeller og Empirisk astronomi Inspirerte helt klart utviklingen av (L1-3)(lignende situasjon: Kina).

Pro Særpreg: Tradisjon for (L5) bare Hellas Mye på grunn av (L4) og (L6) = særegent.

Hvorfor?

Likhetskultur (frie, aktive borgere) Konkurransebasert