Forelesning 17: Vitenskapelige Lover, Metoder, Hypoteser Narve Strand

Det er lett å ramse opp vitenskaper MEN:

Hva er Vitenskap? Hva er det som gjør noe til vitenskap? Har vitenskap særlige kjennetegn? Kan vi gi et rasjonelt forsvar for vitenskap og framskritt?

Vitenskapsfilosofien Prøver forstå grunnlaget for vitenskapelig aktivitet + Bedømme metoden(e); slutningsformene som brukes Datamateriale: Vitenskapshistorien!

Grekerne og Den Vitenskapelige Revolusjonen Vitenskap er kritisk (jmf. L1-6 forelesning 1) Vitenskap ikke bare abstrakt men ofte kontraintuitiv Vitenskapen basert mest på (i) matematiske modeller, (ii) kontrollerte eksperiment, (iii) teknikk (teleskop o.s.v.)

→ skille vitenskap fra myter, religion, hverdagserfaring MEN: Er all vitenskap sånn? Bruker all vitenskap samme metode? Gir den oss helt nøyaktig og sikker kunnskap?

Biologien Utviklingslæra: Verken observeres direkte eller bevises gjennom kontrollerte eksperiment!

Fysikk i det 20. århundre Relativitetsteorien Kvantefysikken → Vitenskap gir oss ikke nødvendigvis helt nøyaktig eller sikker viten heller!

Deduktive Slutningsformer Slutte fra noe generelt: (1) Alle mennesker er dødelige (2) Sokrates er et menneske (3) Sokrates er dødelig I beste fall: Organisere hva vi allerede vet, ikke redegjøre kunnskapservervelse!

Induktive Argument Slutte til noe generelt: Observasjon, eksperiment enkelttilfeller → allmene lover, sannheter

Induktive Slutninger Fra mange enkelttilfeller Sannsynliggjør at generell utsagn, lov er sant/riktig

NB! Viktigst: Isolere, utelukke det tilfeldige, minske variasjon, ikke utelukke enhver tvil eller logisk mulighet

J. S. Mill Si noe om dette Samvariasjonsmetoden (”method of concomitant variation”) Galileos skråplanforsøk

Forskjellsmetoden (”method of difference”)

Samsvarsmetoden (”method of agreement”) NB! Viktigst for MILL: Forskjellsmetoden.

NB. Korrelasjoner, ikke årsak/virkning egentlig NB! Korrelasjoner, ikke årsak/virkning egentlig. Statistisk, ikke nødvendig sammenheng

Problem Hva er relevante faktorer? (Post hoc, ergo propter hoc) (2) Ikke etablere sammenheng mellom symptom og ukjente faktorer (3) Induksjonsproblemet (Hume)

Hypotetisk-Deduktive Metode (HDM) Viten oppnås og forsvares v/ anta og teste hypoteser!

OPPSKRIFT HDM: Lag en hypotese for fenomen X Avled en testbar konsekvens (prediksjon) Test; se om denne foreligger (a) Hvis ikke → hypotesen forkastes (b) Hvis → ”korroborer”

Eksempel: Einsteins gravitasjonsteori HVIS gravitasjon = → SÅ lysstråler fra fjerne stjerner fordreid fordreininger i rommet av solens gravitasjonsfelt Observert av Eddington v/ solformørkelse i 1919!

HDM vs ADM Ikke-formal viten Formulere H, mest mulig generell Formulere H klart, hvilke andre H avhengig av Framdeles mulig m/ hypotetisk-deduktivt system av ikke-nødvendige, ikke- innlysende sannheter

HDM og Deduktiv-Nomologisk Forklaringsmodell Svar på et hvorfor-spørsmål Bruke abstrakte vitenskapelige prinsipper forklare konkrete, hverdagslige fenomener

Tre kriterier (Carl Hempel) (1) Konklusjon (”explanandum”) følge logisk fra premiss (”explanantia”) (2) Alle premissene sanne (3) Minst en allmenngyldig lov

Skjema Explanans: Universell(e) lov (er): L¹…Lⁿ Randbetingelse(r): C¹…Cⁿ Explanandum: E, beskrivelse hva som skal forklares

FLAGGSTANGEKSEMPLET: Allmenngyldige lover: L1: Lys beveger seg i rette linjer L2: Trigonomiens lover Partikulære fakta: C1: Solas høydevinkel er 37° C2: Flaggstanga er 15 meter høy → E: Skyggen er 20 meter lang!

Problemer: SYMMETRIPROBLEMET RELEVANSPROBLEMET

Rimelighetsargument (”Inference to the Best Explanation”; ”Abduksjon”) Slutte ved noe (1) Det er bare smuler igjen av osten i spiskammeret (2) Krafselyder ble hørt fra spiskammeret i går natt (3) Derfor, osten ble spist av en mus Det vi slutter ved: Det som er mest rimelig, normalt

EKSEMPEL 1: Darwins utviklingslære Evolusjon: Mutasjon + naturlig utvalg = Ikke eneste mulige: Beste forklaring av data

Kritikk abduksjon Det vi slutter ved: Kommet til ved induksjon! Appell til verdier (enkelhet, påholdenhet) for å velge mellom mulige forklaringer enten: (a) Ikke nok ekskludere alle andre alternativ (b) Avhengig av antagelse av at naturen er sånn

Gjenstående Spørsmål: Finnes det én metode eller slutningsform (algoritme) for all vitenskapelig aktivitet? Er det mulig å gi et rasjonelt forsvar for vitenskap og framskritt egentlig?