Teknologiutvikling
Teknologiutvikling i England Første fase ”tekstilindustri” fram til 1830 Den flyvende skyttel (1733) effektiviserte vevingen Spinnemaskiner (rundt 1760): Spinning Jenny, ”Waterframe”, Muldyrmaskinen – the Mule Mekaniske vevstol (rundt 1800)
The flying shuttle John Kay 1733
Spinning Jenny James Hargreaves 1764
”The Water frame” Richard Arkwright 1771
Forutsetninger Ledig arbeidskraft i tradisjonelle sektorer Varemarked Risikovillig kapital Teknisk kunnskap – teknologi Mye og billig energi Effektiv og billig transport Råvarer Gründere – entreprenører Politiske rammebetingelser
Teknologiutvikling i England Andre fase ”JERN og jernbane” fra 1830 Maskiner og maskindeler av jern som tåler større fart – økt effektivitet Energikilde: Fra vann- og muskelenergi til kull Stikkord: Koks og støpejern!
Dampmaskinen Thomas Savory 1698 ”The Miners Friend” Pumpe vann opp av gruver
Dampmaskinen Thomas Newcomen 1710 Forbedret dampmaskinen slik at den ikke var så eksplosjonsfarlig Tinngruver i Cornwall
Dampmaskinen James Watt Glasgow 1763 Forbedret en Newcomen-maskin Økte effektiviteten Konstant fart! 1775 – dampmaskinfabrikk Patentrettigheter
Spennende og bevegelige nettsteder Dampmaskin Spinneri
Tekniske innretninger Vannhjul: kvernkall, overfallshjul, underfallshjul og strømhjul Maskiner: stamper, møller Av jern: turbiner og turbinrør, maskiner
Kvernkall
Overfallshjul og strømhjul
Underfalls- og overfallshjul
Hvilke vannhjul er dette?
Pelton-turbin og Francisturbin
Fra Vamma i Glomma
Energiforsyning langs Akerselva
Energiforsyning langs Akerselva
Energiforsyning langs Akerselva
Forenkelt kortversjon I England: Fra tre-vann til jern-kull I Norge Fra tre-vann til jern-vann MEN også bruk av dampmaskiner (jfr skorsteiner langs Akerselva!)
Hvorfor Akerselva fra 1840? Akerselva var perfekt for datidens teknologi! ”En kraftforsyningens oppdekning fullt på høyde med et ethvert ønske som datiden overhodet kunne våge å nære. Servering ved småborder, så å si.”