Yrkesretting Seminar på Askøy videregående skole Tirsdag 20. august 2002 Innlegg ved Stein Dankert Kolstø, Institutt for praktisk pedagogikk.

Presentasjon om: "Yrkesretting Seminar på Askøy videregående skole Tirsdag 20. august 2002 Innlegg ved Stein Dankert Kolstø, Institutt for praktisk pedagogikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Yrkesretting Seminar på Askøy videregående skole Tirsdag 20. august 2002 Innlegg ved Stein Dankert Kolstø, Institutt for praktisk pedagogikk

2 Hva menes med yrkesretting? •En minimumsdefinisjon: –"Parallell legging av undervisningen i naturfag og yrkesteori hvor mulig." •Yrkesretting av naturfaget –Inneholder ikke dette uttrykket en implisitt påstand om at naturfaglig kunnskap har overføringsverdi til yrkessituasjoner?

3 Hvorfor yrkesrette ? •Understøtte utvikling av ønskede holdninger? •Bidra til muligheten for dybdeforståelse i teoretisk retning? •Bidra til opplæring i yrkesrelaterte ferdigheter?

4 Yrkesretting i praksis •Teori med disiplinrelatert relevans? –Bilmekanikere (mekaniske fag): •Om termodynamikk og Carnot-maskinen •Om forbrenning og kjemiske bindingstyper •Om elektrisitet og ohms lov •Om løsninger og løslighet (olje, vann, lakkering, voksing) •Hva skal vi med dette lærer?

5 Yrkesretting i praksis •Teori med disiplinrelatert relevans? –Frisører (formgivingsfag): •Om mikroorganismer og smitteveier •Om omgang med kjemikalier •Om pH-begrepet •Om elektrisitet, vann og kortslutning

6 Yrkesretting i praksis •Teori med disiplinrelatert relevans? –Helse- og sosialfag: •Om mikroorganismer og smitteveier •Om genteknologi og mat eller bakteriell medisinproduksjon •Om ernæring, energi og slanking •Om fordøyelsen

7 Prinsipiell problemstilling –"Hvilke (teoretiske?) kunnskaper i naturfag kan gjøre (eks.) elektrikere bedre forberedt til å kunne: •Etablere ønskede sikkerhetsmessige holdninger? •Løse praktiske problemer i en arbeidssituasjon? •Vurdere helse- og miljørisikoer? •Sette seg inn i nye teknikker og teknologier (bruksanvisninger)? •Omskoleres til andre nærliggende yrker?

8 Påstand: •Yrker er teknologiske praksiser, •ikke vitenskapelige praksiser –Utøving av yrker sikter mot å løse konkrete problemstilinger og oppgaver. Eventuelle problemer er av "hvordan-karakter". –Vitenskapelige praksiser sikter mot å løse prinsippielle problemstillinger. De sentrale problemene er av "hvorfor-karakter".

9 Naturvitenskap: •Einstein: –«Scientists are people with an obsession to explain.» •Ref: Svein Sjøberg: Naturvitenskap, demokrati og dannelse - Noen fagdidaktiske perspektiver.

10 Teknologi: •Formålet er å mestre tilværelsen, minske «friksjon» og «motstand» i ulike situasjoner. –Formålet er slett ikke å komme fram til logisk konsistente forklaringer som er gyldige på tvers av ulike kontekster. Ref: Svein Sjøberg: Naturvitenskap, demokrati og dannelse - Noen fagdidaktiske perspektiver.

11 Teknologi er ikke naturvitenskap! •Naturvitenskap –Forklare, forstå, begrunne –«Know why» –«Produkt»: Ideer og begreper –Det generelle •Teknologi –Løse praktiske problemer –«Know how» –«Produkt»: Materielle ting –Det spesielle –Ref: Svein Sjøberg

12 Teknologi  naturvitenskap •Innebærer utvikling av teknologi bare å anvende naturvitenskapelig kunnskap? Naturvitenskaplig kunnskap Teknologi

13 Teknologi  naturvitenskap •Denne hierarkiske modell er forlatt –Utvikling av dampmaskiner: •Ingeniørene brukte Pambours begreper 'belastning', 'fart' og 'fordampningskapasitet', ikke teorien til Carnot* som var uavhengig av designmessige trekk. –Layton, David. 1991. Science Education and praxis: the Relationship of School Science to Practical Action. Studies in Science Education 19:43- 79. –*Carnot sitt teorem: Ingen maskin kan være mer effektiv enn en reversibel maskin som arbeider mellom to faste temperaturer (de i carnot-syklusen). Effektiviteten til maskinen vil avhenge bare av disse to temperaturene.

14 Teknologi  naturvitenskap •Denne hierarkiske modell er forlatt –Utvikling av dampmaskiner –Utvikling av dieselmotoren: •Cornot formulerte sitt teorem. Diesel strevde i mange år sammen med teknikere hos MAN, og endte opp med en motor som ikke fulgte Carnot syklusen. –Layton, David. 1991. Science Education and praxis: the Relationship of School Science to Practical Action. Studies in Science Education 19:43- 79.

15 Teknologi  naturvitenskap •Denne hierarkiske modell er forlatt –Utvikling av dampmaskiner –Utvikling av dieselmotoren •Hvorfor har vi egne tekniske fagutdanninger?

16 Transformeringer som er nødvendig for at naturvitenskapelig kunnskap skal kunne møte praksis: – Abstraksjonsnivået må justeres –Naturvitenskapelig kunnskap må ´ompakkes´ for å bringe sammen adskilte kunnskaper (fra forskjellige subdisipliner). –Rekontekstualisering: Naturvitenskapelig kunnskap som er knyttet til idealiserte situasjoner må igjen knyttes til / tilpasses kaotiske realiteter.

17 Transformeringer som er nødvendig for at naturvitenskapelig kunnskap skal kunne møte praksis: –Dette innebærer et arbeid som må gjøres, jeg velger å kalle det «Layton-arbeid» ! –Layton, David. 1991. Science Education and praxis: the Relationship of School Science to Practical Action. Studies in Science Education 19:43-79. –Edgard. W. Jenkins (1994): Public understanding of science and science education for action. Journal of Curriculum Studies vol 26 p 601-611

18 Forholdet mellom naturfag og praktisk handling Figuren viser konstruksjon og de- og re-konstruksjon av naturvitenskapelig kunnskap i følge David Layton –Layton, David. 1991. Science Education and praxis: the Relationship of School Science to Practical Action. Studies in Science Education 19:43-79.

19 Problemer knyttet til yrkesretting •Relevans •Transformering •Arbeidsdeling –Hvem sin jobb er det å ha kunnskap om teoretiske aspekt?