Hvorfor fagutviklings-sykepleiere? Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai ”Det arbeidet som duger er det som blir utført av dyktige hender ledet av en klar hjerne inspirert av et kjærlig hjerte” Florence Nigtingale Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai MBU– 47 /2008 Veiledende standard for fag og forskning   Veiledende standard for fagstilling pr. plass (forutsettes dekkes innenfor rammen). Kortsiktig/langsiktig mål; 1 årsverk opp til 100 senger og 1,5 årsverk ved mer enn 100 senger Må være tilstrekkelig tilgjengelig for alle i turnus Sikre kontinuitet i fagutviklingsarbeidet Små institusjoner trenger like mye fokus – færre fagpersoner å spille på, ofte spesielle pasientgrupper For å gjennomføre denne endringen planlegges det å refordele budsjettmidler ved å se på Utjevning på administrative stillinger Utjevning på pleiefaktor Evt. se på bemanningen på den enkelte institusjon Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Sykehjemskvalitet og personellsammensetning* Sammenligning av sykehjem med henholdsvis gode, gjennomsnittlige og dårlige pasientresultater viste at to faktorer var avgjørende for kvaliteten: Grunnleggende pleie- og omsorg gjennomføres konsekvent på en god måte (væske/ernæring, eliminasjon, hud og smertehåndtering) Konsekvent klinisk sykepleiefaglig så vel som administrativt lederskap, bruk av team – og gruppeprosesser, Aktivt kvalitetsutviklingsprogram * Rantz, Hicks m.fl. (2004). The Gerontologist. Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai Kompetansenivåer Ekspert Dyktig Kompetent Avansert begynner Novise Tid i år Relevant erfaring Dreyfus & Dreyfus, 1986, Benner 1987 Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Kunnskapsbasert praksis Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Oppgaveorientert vurdering av behovet for sykepleiekompetanse Sykepleiekompetanse trengs for å Ivareta planlegging og evaluering av Pasientomsorgen Iverksette ordinasjoner fra lege Observere/rapportere pasientforløpet Forberede og dele ut medisiner Ivareta kompliserte sykepleieprosedyrer Veilede andre yrkesgrupper Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Situasjonsorientert vurdering av kompetansebehov Sykepleiekompetansebehovet avhenger av Pasientens behov (flere, mer sammensatte og komplekse behov, kompleks behandling, pleietiltak eller støttetiltak øker sannsynligheten) Stabiliteten/forutsigbarheten i pasientens tilstand og situasjon Pasientens grad av sårbarhet/risiko for komplikasjoner, forverring, skade Grad av innsats for å forhindre og forebygge forverring, opprettholde helsetilstanden eller rehabilitere/støtte pasientens mestringsevne Pasienter i terminal fase eller m/palliative behov Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Samhandlingsreformens mål Kvalitet; Møte pasienter/ brukere på en bedre måte Rett behandling på rett sted til rett tid Koordinerte tjenester Bærekraft; Redusert behov for helsetjenester Dempet vekst i bruk av sykehus En større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten Målene er de samme som i stortingsmelding 47 2009. I lovproposisjoner og stortingsmelding om nasjonal helse og omsorgsplan har regjeringen ønsket å tydeliggjøre strategier og virkemidler for å sikre måloppnåelse Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai Pasientsituasjon Situasjonen kan ha ulik grad av klarhet/uklarhet med hensyn til pasientbehov og faglige utfordringer, av stabilitet/ustabilitet og akuttnivå. En pasient kan veksle mellom å være i ulike situasjoner. Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Flere typer pasientsituasjoner Uavklart Avklart stabil Avklart ustabil Avklart utstyrskrevende Ustabil Marit Kirkevold Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Hvilken kompetanse trenger den enkelte i møte med pasientene? Verdier og holdninger – viktig del av kompetansen Grunnleggende kunnskaper om aldring og omsorg for eldre Geriatrisk kompetanse Kunnskap om sosiale aktiviteter og meningsfull beskjeftigelse Kommunikasjons- og interaksjonskompetanse Hvordan tilrettelegge omgivelsene for å fremme funksjon og trivsel Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai Mangler i omsorgskvalitet og livskvalitet grunnet utilstrekkelig kompetanse* Abuse og neglekt Fall Fysisk e og kjemiske begrensninger Ernæring og vekttap Smerte Tilpasset demens omsorg Depresjon og andre mentale sykdommer Urininkontinens Trykksår Sosial isolasjon og inaktivitet Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai *Maas m.fl. 2008

FAGUTVIKLINGSSYKEPLEIERS HOVEDANSVAR Bidra til at den sykepleien som utøves er i overensstemmelse med myndighetenes, Sykehjemsetatens og sykehjemmets målsetning og krav Bidra til at Sykehjemsetatens ressurser utvikles og forvaltes på en hensiktsmessig og forsvarlig måte Ansvarlig for at kvaliteten på det sykepleiefaglige utvikles og vedlikeholdes Bidra til å sikre kvaliteten og koordineringen av den direkte sykepleien Ta initiativ og bidra til tverrfaglig samarbeid internt på sykehjemmet så vel som i etaten Veilede, undervise og informere pasienter, pårørende og kollegaer Ansvar for at det gjennomføres veiledning av ansatte og studenter i kliniske brukersituasjoner Ansvar for å utarbeide kompetanse- og utviklingsplaner i samarbeid med institusjonssjef Medansvarlig for systematisk kompetanseutvikling       Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai FAGUTVIKLINGSSYKEPLEIERS ARBEIDSOPPGAVER Koordinere fagutviklingen på sykehjemmet Bidra til at etatens fagnettverk utvikles og styrkes Kontaktperson mellom etatens kvalitets- og utviklingsavdeling og eget sykehjem Koordinator for studenter, elever og lærlinger Delta i det kliniske arbeidet ved sykehjemmet Gjennomføre opplæring i sykepleie i henhold til sykehjemmet behov Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai Pårørende Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Livsutfoldelse i trygge omgivelser Sykehjemsetaten skal gi personer med behov for heldøgns pleie, rehabilitering og omsorg et best mulig tilbud innenfor de vedtatte politiske, økonomiske og administrative rammer i Oslo kommune Brukerorientering Respekt Engasjement Redelighet Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

”Klipp” fra strategiplanen Benytte pasient- og pårørendeerfaringer og ansattes meninger aktivt for å videreutvikle tjenestene Videreutvikle tilbud som ivaretar individuelt tilpasset aktivitet og omsorg Sikre pasientens råderett over eget liv Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai Pårørende befinner seg i ulike livssituasjoner, og møter dermed forskjellige utfordringer i sin rolle som pårørende Mange kan ha egne behov for støtte og hjelp til å mestre sin nye livssituasjon. Mange pårørende sliter med skyldfølelse, sorg og usikkerhet. Kan oppleve isolasjon og tap av nettverk, noe som igjen kan føre til at man blir alene med egne tanker og utfordringer. Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai Styrking av pasienters og pårørendes stilling Regjeringen foreslår også at: - Helse- og omsorgstjenesten skal informere om adgangen til å henvende seg til pasient- og brukerombudet og fylkesmannen. - Plikten som helsepersonell har til å informere om Norsk Pasientskadeerstatning også skal gjelde på systemnivå, dvs. hos helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten og hos kommunen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. - Pårørendes rett til å be fylkesmannen vurdere mulig lovbrudd og rett til informasjon tydeliggjøres. Nyhet, 23.03.2013 Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Hvem er pasientens pårørende pasient- og brukerrettighetsloven (§ 1-3 bokstav b) Den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende Er pasienten ute av stand til å si hvem som er nærmeste pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten. Det tas likevel utgangspunkt i en bestemt rekkefølge for å avgjøre hvem som er nærmeste pårørende. Rekkefølgen er: Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, barn verge eller hjelpeverge Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Funksjon jamf. pasient- og brukerrettighetsloven Når en pasient samtykker eller forholdene tilsier det, skal nærmeste pårørende ha informasjon om helsetilstanden og den hjelpen som gis (§ 3-3 Kan pasienten ikke ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser med videre har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon (§ 3-3). Pasientens nærmeste pårørende har rett til å medvirke sammen med pasienten når pasienten ikke har samtykkekompetanse (§ 3-1). Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Funksjon jamf. pasient- og brukerrettighetsloven Når pasienten mangler samtykkekompetanse har pasientens nærmeste pårørende i bestemte situasjoner en rolle som informasjonskilde til hva pasienten ville ha ønsket eller gitt tillatelse til av helsehjelp. Når pasienter mangler samtykkekompetanse og ikke motsetter seg helsehjelpen skal det normalt hentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om pasienten ville ha ønsket helsehjelp av mer alvorlig karakter (§ 4-6).  Pasientens nærmeste pårørende kan gi informasjon om pasienten ville ha ønsket livsforlengende behandling dersom pasienten er døende (§ 4-9). Nærmeste pårørende har normalt rett til innsyn i journalen når en pasient dør (§ 5-1). Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai Pårørende en ressurs   Undersøkelser viser at involvering av pårørende kan: Redusere faren for tilbakefall hos den som er syk Føre til færre symptomer Bedre deres sosiale fungering Gi økt opplevelse av mestring og tilfredshet både hos pasient og pårørende. Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai Pårørende en ressurs Har inngående kjennskap til og kunnskap om den som er syk, Mange pårørende er også sentrale omsorgspersoner med omfattende omsorgsoppgaver. Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai