Levevaner Alle pasienter med hjerneinfarkt eller TIA bør få råd og veiledning om endringer i levevaner som kan gi gunstig effekt på tromboserisiko, blodtrykk.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
OM HJERNESLAG OG HJERNENS PLASTISITET
Advertisements

Sykdommer i brystet.
Bruk av nye orale antikoagulasjonspreparater NOAC
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
NEI JA NORMALE V/ FORVERRING
Fjerning av livmoren med åpen operasjon / laparotomi
MIDNOR TIA Yngve Müller Seljeseth Overlege Slag og alderdomssjukdommar
Har sykepleierdrevne hjertesvikt poliklinikker effekt?
Sykehistorie Rundt 60 år gammel mann. Hypertensjon og høyt tobakksforbruk Innlagt regionsykehus grunnet synsforstyrrelser og hodepine. Høy SR. Positiv.
Hjerneslag -epidemiologi
Brystsmerter % av akutt medisinske tilstander utgjøres av brystsmerter. Kun % av pasientene med brystsmerter får påvist coronarsykdom. Man.
Hjerteinfarkt og behandling med nye platehemmere
Astma og KOLS Akutt forverring
Tungpustenhet/Dyspne. Vanskelig tema !
AKUTTE CEREBRALE HENDELSER - Fokus på hjerneslag
Ormebehandling av hund og katt
Hjertesykdom hos miniatyrhunder
Kommunikasjon i Akuttfasen av Hjerneslag
Overlege Jørgen Ibsen, Slagenheten, Ringerike Sykehus. April 2012
en viktig årsak til sykelighet og død hos en rekke pasienter med
BEHANDLING AV DØENDE PASIENTER
Farmasøyt i slageining
Antikoagulasjonsbehandling
Forebyggende kardiologi – et seminar
Hypertensjons-diagnostikk og grenser Knut-Arne Wensaas
Atrieflimmer - en ny epidemi? Klinikk for hjertemedisin
GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane. GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane.
Hjerterehabilitering
NEI JA NORMALE V/ FORVERRING
Å arbeide kunnskapsbasert i Alderspsykiatrien
Kommunale sykehusplasser?
Design av fraksjoneringsregimer - strålebiologisk rasjonale Dag Rune Olsen, Det Norske Radiumhospital, Universitetet i Oslo.
Utredning Flere spesialister samarbeider for å finne årsaken til et hjerneslag: Neurologer, røntgenleger, karkirurger, hjertespesialister, øyeleger.
Atrieflimmer og behandling med nye antikoagulantia
Percutan vertebroplastikk
vidundermedikamentene??
TIA og hjerneslag. Trombolyse.
PASIENTFORLØP VED BILDEDIAGNOSTIKK: ”AKUTT APPENDICITT” HOS VOKSNE PASIENTER REIDUN FOUGNER overlege AVD FOR BILDEDIAGNOSTIKK ST OLAVS HOSPITAL rf.
Brystsmerter og arytmier
Koronarsykdom – hva gjelder i 2015
Pakkeforløp prostatakreft 7.mai 2015
Neonatal hypoglykemi Lars Krogvold 2011.
Forebyggende og behandlende tiltak for å ivareta nyrefunksjonen hos den postoperative pasient 02/10-07.
Norsk Hjerneslagregister Tall og rapporter fra Norsk hjerneslagregister Hva kan registeret gi i kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet ?" Bent Indredavik.
Namdal legeforum Hjerneslag og behandling Litt statistikk fra slagregisteret 2014 Kasuistikk + status trombolyse behandling.
Nye retningslinjer for slagbehandling Revisjon av nasjonal retningslinje Arnstein Tveiten, Overlege PhD nevrologisk avdeling, Sørlandet sykehus.
1 Forskningsbasert slagbehandling 2015-termin 2A høst Med utgangspunkt i en forskningsbasert modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten, St Olavs.
Preoperativ vurdering av hjertesyke pasienter – hvilke forhold er det viktig å ta hensyn til? Anestesiologiske aspekter Asbjørn S. Berg-Hornnes Anestesiavdelingen.
CEREBRAL VENØS TROMBOSE. Cerebral Venøs Trombose Sjelden årsak til hjerneslag Viktig differensialdiagnose Sannsynlig underdiagnostisert Utgjør< 1% av.
Multifaktoriell risikofaktorintervensjon for sekundærprofylakse etter hjerneslag Hege Ihle-Hansen Lege/doktorgradsstipendiat Sykehuset Asker og Bærum HF.
1 Antitrombotisk behandling og tromboseprofylakse i kardiologi. Antitrombotisk seminar september 2011 Ole Christian Mjølstad overlege Klinikk for hjertemedisin,
23 november Hege B.M.Aa Ihle-Hansen HJERNEBLØDNING Med vekt på Marevanrelatert hjerneblødning.
1 Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom Bent Indredavik Status 2015.
1 Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom Bent Indredavik Status 2014.
1 Misbruk av A- og B-preparater hos gamle Dr. Cecilie Wium, Geriatrisk Daghospital Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Det gamle hjertet - atrieflimmer Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling.
Lungeemboli. Lungeemboli symptomer: Akutt oppstått dyspné Takykardi Hoste Hemoptyse Sentrale brystsmerter Blodtrykksfall, ev. sirkulatorisk kollaps.
Antitrombotisk behandling ved hjerneslag GerIT Pål Friis Geriatrisk seksjon Vest-Agder sentralsykehus.
Friis Aortabuen Pål Friis. Friis
Cerebrovaskulær sykdom – sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen
Forskningsbasert slagbehandling 2A høst
Legemiddelgjennomgang i korttidsavdeling
Høyt blodtrykk – Hypertensjon
Fjerning av livmoren med åpen operasjon / laparotomi
Behandling av hjertesvikt
Belastnings-EKG =Arbeids-EKG =AKG =AEKG
SEPSIS/ ALVORLIG SEPSIS
Legemidler ved behandling av hjertesykdommer hos eldre
HJERNESLAGBEHANDLING OG PAKKEFORLØP
Utskrift av presentasjonen:

Levevaner Alle pasienter med hjerneinfarkt eller TIA bør få råd og veiledning om endringer i levevaner som kan gi gunstig effekt på tromboserisiko, blodtrykk og/eller lipidprofil slik som røykeslutt, økt mosjon, kostendringer og vektreduksjon ved overvekt. Antitrombotisk behandling Pasienter uten kardial embolikilde Pasienter med hjerneinfarkt eller TIA uten kardial årsak bør få platehemmende behandling. Kombinasjonen ASA og dipyridamol alternativt klopidogrel monoterapi anbefales. ASA som monoterapi anbefales ved intoleranse eller bivirkninger av både klopidogrel og dipyridamol. Pasienter med kardial embolikilde Pasienter med hjerneinfarkt og atrieflimmer bør få antikoagulasjonsbehandling hvis det ikke foreligger klare kontraindikasjoner (CHADS2). Vanlig startdose med Marevan er 3 tabl dag 1 og 2. Ved små hjerneinfarkt/TIA kan man starte opp med peroral antikoagulasjon etter 1-2 dager (Ta CT kontroll hvis usikkerhet om infarktstørrelse). Ved store hjerneinfarkter starter man opp etter 5-7 dager. Som hovedregel gir man ikke fulldose lavmolekylært heparin i påvente av peroral antikoagulasjon. Pasienter med kontraindikasjoner bør få ASA + dipyridamol alternativt monoterapi med klopidogrel. Pasienter med hjerneinfarkt eller TIA og som har mekanisk hjerteventil bør få en kombinasjon av warfarin og ASA hvis hjerneinfarktet/TIA har oppstått på adekvat INR. Hos disse pasientene må peroral antikoagulasjon kontinueres også i akuttfasen, evt overgang til lavmolekylært heparin. Pasienter med hjerneinfarkt eller TIA og hjertesvikt, aortaklaffefeil, mitralprolaps eller patent foramen ovale, bør behandles med en kombinasjon av ASA og dipyridamol alternativt klopidogrel framfor antikoagulasjon. Pasienter med samtidig hjerneinfarkt/TIA og akutt hjerteinfarkt. Pasienter med samtidig hjerneinfarkt/TIA og akutt hjerteinfarkt bør initialt behandles med lavmolekylært heparin ev. kombinert med ASA og klopidogrel, og deretter med antikoagulasjon kombinert med ASA i minimum 3 md. Behandlingen bør skje i samarbeid med kardiolog. Karotisendarterektomi Karotisendarterektomi anbefales hos pasienter med TIA eller hjerneinfarkt med mild til moderat sekvele lokalisert til fremre kretsløp med stenosegrad 70% i symptomgivende karotisarterie. Ved stenosegrad % kan operasjon vurderes hos selekterte pasienter. Operasjonen bør skje innen 2 uker. Operasjon ved asymptomatisk karotisstenose anbefales som hovedregel ikke. Henvisningsrutiner Karotisstenose Blodtrykkssenkende behandling Slagpasienter med BT >140/90 mmHg bør få medikamentell behandling hvis det ikke gir plagsomme bivirkninger. Behandlingsmål bør være BT <140/90 mmHg, og for yngre pasienter, pasienter med diabetes og pasienter med spesielt stor vaskulær risiko BT <130/80mmHg hvis dette kan oppnås uten bivirkninger. Eksisterende dokumentasjon gir ikke grunnlag for å gi sterke anbefalinger om valg av medikamenter. Som regel er kombinasjonen av flere medikament- typer nødvendig for å nå behandlingsmålet. Lipidsenkende behandling Det finnes ingen klare behandlingsgrenser, men alle pasienter med hjerneinfarkt og TIA med LDL >2.0 mmol/l bør tilbys statinbehandling. Behandlingsmål bør være LDL 80 år er dokumentasjonen vedrørende statinbehandling relativt svak, og individuell vurdering bør foretas.