Hva er problemet og hva gjør vi med den? Bygge- og Anleggsstøy Hva er problemet og hva gjør vi med den? Trond Norén Fagansvarlig Støy & Akustikk

Problemstillinger ved håndtering av anleggsstøy I hvilke situasjoner anbefales det at det utarbeides støyprognoser ? Når kan en forenklet metode være godt nok? Hva gir en støyprognose / støyberegning svar på ? Prognosen viser tydelige overskridelser: Hva gjør man da? Prognoser og behandlinger av søknader om overskridelser i tidsrom Kort om å lage en prognose: Typiske, bakenforliggende forhold: Usikkerheter i prognosen: hvor store er de Hva er input for modellen som bygges opp for å generere prognosen? Hvordan påvirkes resultatet av ulike metodevalg Hvordan påvirker utstyr med ulik støyutsondring inn på støyprognosen Hvordan påvirker skjermingsalternativer på støyen Hvordan påvirker flere parallelle støyende arbeidsoperasjoner støybildet?

Eksempel på beregning av bygge- og anleggsstøy Støysonekart som viser grensene (støykote) for tillatt støy iht. T-1442 i en rive-/byggeperiode Komplettert med noen punktberegninger ved de mest utsatte boliger Plassering og detaljering av anleggsområdets støykilder er angitt Støykonsulentene har omfattende støydatabaser for anleggsmaskiner og – utstyr. Noen ganger må det kompletteres med målinger

Litt bakgrunn om støy og forskjeller i støynivå Støy angis i dB Er en logaritmisk skala X dBW = 10 log(W/W0) X dBP = 20 log(P/P0) 3 dB forskjell er så vidt merkbart 10 dB forskjell er subjektivt dobbelt så høyt. dB brukes både om: Absolutte nivåer relativt et referanselydtrykk, P0=høregrensen, og om relative forskjeller mellom to lydtrykknivåer Det skal store forskjeller til før det gir seg utslag i antall dB! Er nivået noenlunde definert, eksempelvis 63 dB, skal det mye til for å redusere til 60, 57 dB,….. Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i dB. Samme gjelder for anleggsstøy: En dobling av antall støyende maskiner gir 3 dB økning i støynivå. En dobbelt så lang arbeidsperiode per dag gir 3 dB høyere støynivå En dobbelt så lang anleggsperiode vil redusere støyen med 3 dB En halvering av en aktivitet gir 3 dB mindre støy

Litt om lyd: Nivåer, utbredelse

Prognose eller enkel forenklet vurdering? Vi ser at når nivået først er noenlunde definert så skal det mye til for å endre dette, det kreves nokså store endringer for å redusere med 3 dB eller mer Ved få og noenlunde like støykilder vil støykonsulenten som regel si at en forenklet vurdering kan gjøres basert på avstander og oppgitt støyeffekt fra en eller to støykilder. Lager ikke støysonekart. Langt fra boliger , små og store arbeider, en eller få faser Kun en utsatt bolig, alle faser. Her er også måling et alternativ Begrenset og ensartet maskinpark, også i middels store arbeider, enkle faser Relativt korte anleggs- / byggeperioder Prognose /støysonekart bør lages der det er: Kompleks maskinpark som er vanskelig å vurdere Tett på flere boliger, kontorer eller institusjoner Lange og/eller svært forskjellige anleggs- / byggefaser Svært variabel plassering av anleggsmaskiner fra start til slutt Kompliserte terrengforhold som gjør en enkel vurdering umulig/vanskelig

Hva gir en støyprognose / støyberegning svar på ? Om, når og hvor mange som blir berørt av støy over anbefalte nivåer i T-1442 Hvilke perioder er mest utsatt? Behov for kontinuerlig registrering? Muligheter for tiltak eller ikke? Grunnlag for: Varsling Redusering: Stopptiltak

Prognosen viser overskridelser: Hva gjør man da? Plages eller Pines?......Pest eller Kolera? Skjerming kan være et tiltak som virker godt for små byggeplasser eller konsentrert områdeaktivitet. Skjerming har liten effekt på store byggeplasser om ikke den skjer nær de enkelte støykildene Reduksjon av aktivitet, forlengelse av anleggsperiode….lite effektivt «Fort og ferdig» : Kan være bedre å få plagene overstått med en kortere gjennomføringstid hvis beboere holdes informert og har muligheter for å varsle (Holdes orientert, bli tatt alvorlig,…) Viktigere med nattero enn å redusere nivået i dagperioden Konsulentens vurdering: Overskridelser, innen visse grenser, og fulgt opp av gode varslingsrutiner, er bedre enn lange anleggsperioder. Stor varsomhet med å tillate arbeider på sen kveld (> 21:00) og natt

Hvordan lager man en god støyprognose? Gode støydata for maskinparken er avgjørende Må bruke tid på å se på omfanget av de enkelte arbeidsoperasjoner Hvordan flytter maskinparken seg over tid? Endres maskiner over tid? Hvilke driftsfaser betyr mest og minst: En oppdeling er ofte hensiktsmessig Gode og riktige 3D-kartgrunnlag (Sosi, deg/dxf) Simuleringer av hva som betyr noe og hva som ikke betyr noe (husk…3 dB..) Simuleringene skal dekke de relevante etasjehøyder ved berørte boliger. Målinger på utstyr kan være nødvendig: Gjøres primært for å kunne inngå i beregningene eller som kontroll ved klager eller mistanke om for høyt nivå Målinger av samlet støy fra store anleggsområder er som regel beheftet med store feilkilder og bør ikke tillegges for mye vekt: Bedre med støysonekart.

Oppsummert: Hva har vi sett? Usikkerheter i prognosen: Hvor store er de: Midlet over større byggeplasser og over tid ser man at man ofte treffer innenfor < 3 dB. Hva er input for modellen som bygges opp for å generere prognosen? Støykonsulentens database, EU-database og målinger av kildestøy Hvordan påvirkes resultatet av ulike metodevalg? Nordisk beregningsmetode for industristøy ligger i bunnen. Hvordan påvirker utstyr med ulik støyutsondring inn på støyprognosen? Simuleringene kan slå av og på kilder for å se deres signifikans Utstyr flyttes ofte på byggeplass og vurderes derfor som rundstrålende Hvordan påvirker skjermingsalternativer på støyen Må skjerme nær kilden: Skjerming ved byggegrensen har liten virkning Hvordan påvirker flere parallelle støyende arbeidsoperasjoner støybildet? Det er helt avhengig av hvilke operasjoner som er mest støyende. Ut fra «3 dB» eksemplene vet vi det må betydelige endringer til for å gi støyendringer av betydning. Støykonsulenten simulerer både skjermingseffekter og enkeltkilders betydning som en del av modellen.