§ 11-8 Hensynssoner Vise hensyn og restriksjoner for bruk av arealer

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskrift om konsekvensutredning - KUF
Advertisements

UU og Fylkesmannens rolle
AREALPLANLEGGING ETTER PBL
v/spesialrådgiver Tom Hoel
Standardisering av reguleringsbestemmelser – Innherred samkommune.
Seniorrådgiver Einar Lund
Ny plan- og bygningslov og nye muligheter for uu-arbeidet
Nyere tids kulturminner i kommuneplanens arealdel
Ny plan- og bygningslov, plandelen – åssen kan vi bruke den
Hensynssoner knyttet til Forsvarets virksomhet
Kommunal planlegging Orientering – Innherred samkommune – Samkommunestyret sak 16/04, – Johannes Bremer LEVANGER KOMMUNE KOMMUNAL PLANLEGGING.
Vernekategoriene Nasjonalpark Landskapsvernområde Naturreservat
Folkemøte Laksevåg bydel 5. oktober 2010
Tidsfrister i planleggingen
To lovproposisjoner er fremmet av regjeringen: Ot.prp nr 32 ( ) – plandelen Ot.prp nr 45 ( ) – byggesaksdelen Antatt ikrafttreden 1.juli.
BEHANDLING AV BYGGESØKNADER I MARKA
Samarbeidsavtale mellom Plan- og bygningsetaten og bydelene
Samspill mellom de nye plantypene
Forsøksordning med snøscooterløyper Gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.
FYLKESMANNEN I HEDMARK
Reguleringsplaner.
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Royal Norwegian Ministry of the Environment Frist for behandling av private forslag om regulering12 uker Rapporteringsplikt i reguleringssaker som tar.
Elise Nordskag Rådgiver areal og plan Bykle kommune
ENDRINGER I PLANLOVEN - ODELSTINGSPROPOSISJON
Verktøy i pbl. Kulturminner, kulturmiljø og landskap.
Planbestemmelser.
Ny plandel i plan- og bygningsloven
Kommuneplanen Del av en planstrategi (fra 2012) Samfunnsdel Arealdel Handlingsdel (fra 2012)
Samarbeidsrådet for Naturvernsaker Vassdragsvern og kantsone- forvaltning Jan Olav Nybo Samarbeidsrådet for Naturvernsaker.
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Ny plandel av plan- og bygningsloven
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
Kommunale arealplaner
Søkerkurs for tiltakshaver Tirsdag  Går du med byggeplaner til sommeren? Vi inviterer til et enkelt ”søkerkurs” på ca 2,5 timer 20. mars og.
Plan- og bygningsloven
Tjenestestedets navn Kommuneplanen – muligheter og utfordringer Mange bra forslag – mye tilpassning til god praksis Samfunnsdelen blitt tydeligere § 11-2.
Forslag kommuneplanens arealdel Januar 2015.
Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven
Tema: Plan- og bygningsloven Veiledninger.
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Reguleringsplan - planprosess
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser.
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
Universell utforming i TEK 10 - og Tromsø kommune.
Når skal planer konsekvensutredes? Geir Davidsen, fagleder plan 9. april 2015 Foto: Aase Kristine Lundberg.
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
1 Reguleringsplaner – ny plandel Nye grep – nye plantyper Arealformål og bestemmelser Se: Opplæringsprogrammet Quality, Sarpsborg 17.
O.prp. nr ) Ny plan- og bygningslov Byggesaksdelen.
Kveldskurs for nybegynnere 15.mars 2016 Geir Egil Paulsen Arkitektbedriftene i Norge Lovverket bestemmer Offentlige rammebetingelser som må tilfredsstilles.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Landbruk i utvikling – en utfordring for kommuneplanleggeren.
Grunnlag for gode detaljreguleringsplaner Hva forventes av kunnskapsgrunnlaget.
Foto: Bjørn Erik Olsen Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover – Akvakulturloven Elisabeth Karlsen 10. mars 2015.
Samfunnssikkerhet i ny plan- og bygningslov Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold.
Eksempler på en god reguleringsplan Kristoffer L. Seivåg Byplan.
Kommuneplanens arealdel Karttekniske utfordringer.
1 Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: –Samfunnsdel –Arealdel – «Arealplanen» Hensikt: Samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske.
Konsekvensutredning og kunnskapsgrunnlaget Rådgiver Marianne Siiri, plan og miljø plannettverDato Foto: Peter Hamlin.
Forholdet til KULTURMINNER OG KULTURMILJØER i ny PBL (Plandelen) v/ Lars Ole Klavestad rådgiver/landskapsarkitekt Fylkeskonservatoren i Østfold.
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Hva betyr helhetlig vannforvaltning for lokal forvaltning og saksbehandling? Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland.
Dispensasjonspraksis i Tromsø kommune
Planprogrammet skal sette rammen for rulleringen av kommuneplanens arealdel, og er en del av oppstart for kommuneplanarbeidet. Planprogrammet skal gjøre.
Områderegulering for Øvre Sem
Massehåndtering og kulturminner
Ny plan- og bygningslov
UU og Fylkesmannens rolle
Ketil Omberg, MD / Planavdelingen
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Utskrift av presentasjonen:

§ 11-8 Hensynssoner Vise hensyn og restriksjoner for bruk av arealer Sikrings-, støy- og faresoner Sone med krav til infrastruktur Sone for særskilte hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap og bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø d. Sone for båndlegging i påvente av pbl vedtak, eller annet lovverk e. Sone med krav om felles planlegging, særlige samarbeids eller eierformer samt omforming og fornyelse f. Sone hvor gjeldende reguleringsplaner fortsatt skal gjelde

Arealformål og hensynssoner Hensynssoner: Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Arealformål: Angir framtidig bruk av et område. 3.7.3 Nærmere om arealformål i arealdelen, jf. § 9‑7 Arealformål definerer eksisterende og framtidig arealbruk. Det skal angis ett eller flere arealformål for hele kommunens areal, ev. kombinert med hensynssoner. Hovedbetegnelsene for arealformål foreslås gjennomgående for både kommuneplan, områdeplan og detaljplan, med unntak for LRNF-områdene der underspesifiseringene i lovteksten er forskjellige. Fordi detaljeringsgraden er forskjellig, vil det være anledning til mer finmaskete formålsbetegnelser og bestemmelser i område- og detaljplan enn i kommuneplanens arealdel. Arealformålene i kommuneplanens arealdel kan ikke deles ytterligere inn i underformål. Det foreslås åpnet for at ulike arealformål kan kombineres, dersom dette er hensiktsmessig. Der det er nødvendig for å sikre detaljert og grundig planprosess, skal det gis bestemmelser om plankrav etter kapittel VII eller VIII for arealformålene. For konkrete kommentarer til de enkelte arealformålene, vises det til lovmotivene til § 9‑7, og for hjemmelen til å gi bestemmelser og retningslinjer vises det til lovmotivene til § 9‑9. 3.7.4 Hensynssoner – § 9‑8 Mens arealformål angir den konkrete funksjonen eller bruken på et areal, skal betingelsene for denne bruken i form av særlige hensyn eller restriksjoner, angis som hensynssoner. Begrunnelsen for dette er at dagens system der formål og hensyn er blandet sammen, gir behov for svært mange underkategorier. Ved at hensynssoner kan angis som en skravur uavhengig av arealformålet, kan det også knyttes entydige bestemmelser til disse sonene, som gjelder uansett formål. Dette vil sikre at for eksempel et viktig kulturminneområde vil kunne synliggjøres både innenfor og utenfor arealformålet bebyggelse og anlegg, og at det også kan knyttes plankrav for bestemte typer virksomhet til et slikt . Mange kommuneplaner viser i dag ulike interesser på plankartet, men dagens lov hjemler gjør det ikke mulig å knytte mer forpliktende bestemmelser til disse sonene. En av intensjonene med hensynssonene er å få til bedre kobling mellom ulike myndigheter og forvaltningsregimer, som kan omfatte samme areal og derfor må ses i sammenheng. Kommuneplanen bør gi oversikt over de ulike arealbindinger og bestemmelser som gjelder, og som innbyggerne må forholde seg til. Særlig viktig vil det være å samordne de områdene der kommunen selv er forvaltningsmyndighet. For konkrete kommentarer til de enkelte hensynssonene, vises til lovmotivene til § 9‑8. I motivene til § 9‑9 kommenteres hjemmelen til å gi bestemmelser og retningslinjer til hensynssonene nærmere. Slike bestemmelser kan blant annet omhandle krav om område- eller detaljplan, miljøkvalitet og funksjonskrav, forbud mot eller påbud om teknisk infrastruktur, tiltak mot fare eller miljørisiko, offentlige formål, felles arealer og felles planlegging.

Hensynssoner - bruk Vise hvilke hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av arealet, uavhengig av arealformålet Gi grunnlag for vurdering av nye planinnspill Veiledning mht dispensasjonssøknader Gi tiltakshavere større forutberegnelighet Kan knytte bestemmelser og retningslinjer til

Hensynssoner - kartfesting Er en kartfestet inntegning av hensyn som legger faktiske eller rettslige premisser for arealbruken Faktiske naturgitt forhold : skred, flom , naturtyper Rettslige forhold – flystøysoner, kulturminnevern Vesentlig betydning for beslutninger dvs ikke alle hensyn jfr temakart/planbeskrivelser Kan viser flere hensynssoner for samme område Krevende kartteknisk å vise

a) Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. F.eks sone utsatt for skred, ras, flom, akutt forurensing eller radonstråling, støysone, sone for militær virksomhet, sone rundt flyplass, sone rundt kraftlinjer, sone for sikring av vannforsyning mv Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter ”Innfor sonen må all bebyggelse plasseres over kote 2,5 moh.” ”Innefor sonen må ingen bebyggelse for varig opphold må plasseres nærmere høyspentlinjer enn 50 meter”

b) Sone med særlige krav til infrastruktur med ­angivelse av type infrastruktur. sone med forbud mot eller påbud om nærmere angitte vann-, avløps-, energi-, transport- eller vegløsninger. Kan gi bestemmelser jfr § 11–9 nr. 3 (krav infrastruktur) og nr 4 (rekkefølgekrav) ”Innenfor sonen skal ny bebyggelse være tilrettelagt for forsyning av vannbåren varme” NB Kan ikke pålegge opparbeiding eller bestemme energiform/energibærer jfr § 27-5 tilknytningsplikten

c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse kan f.eks. angis jordvernsone, soner med særlige hensyn til kulturvern, kulturlandskap, naturvern eller friluftsliv, og differensierte jordbruks-, skogbruks- og reindriftssoner (innenfor LNF(R). kan angi grønnstrukturen i sammenhengen på kommuneplannivå Ikke kombineres med arealformål ”Grønnstruktur” Bestemmelser kan bare gis for randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder Kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen (NB: ikke regulering av næringsvirksomhet) Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning så langt kommunen er tillagt myndighet etter vedkommende lov f.eks motorferdsel i utmark, landbrukslovgivning (NB: kan ikke begrense allemannsretten)

d) Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet. Tilsvarer dagens arealformål båndlagte områder Båndlegging gjelder i 4 år – departementet kan forlenge med + 4 år. gir grunnlag for å presisere til hvilke formål et område båndlegges midlertidig og hvilke rådighetsbegrensninger som gjelder inntil det er utarbeidet et nytt forvaltningsgrunnlag for arealet. Kan angi områder som allerede er båndlagt etter særlover Jfr også midlertidig forbud mot tiltak § 13-1 (dagens bygge og deleforbud) NB: pålegger oppfølgingsplikt – f.eks må kommunen lage reguleringsplan!

e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- ­eller ­eierformer samt omforming og fornyelse. Områder for omforming, byfornyelse, fortettingsområder Bestemmelser kan fastsette at flere eiendommer i et område skal undergis felles planlegging og at det skal brukes særskilte gjennomføringsvirkemidler. Krav om samlet planlegging- krav om at private skal samarbeide om plan krav om urbant jordskifte, Reglene om utbyggingsavtaler gjelder Det kan også gis bestemmelser med krav til infrastruktur

f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde Denne hensynssonen gjør det mulig å markere entydig i kommuneplanen hvilke områder gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde. En slik markering innebærer at arealformålene som er regulert i det området sonen omfatter er i samsvar med kommuneplanens arealdel (?). Må reguleringsplaner som skal opprettholdes vises som hensynssone?

§ 12–6 Hensynssoner i reguleringsplan De hensyn og restriksjoner som er fastsatt gjennom hensynssoner til kommuneplanens arealdel, skal legges til grunn for utarbeiding av reguleringsplan. Hensynssoner kan videreføres i reguleringsplan eller innarbeides i arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen Det kan angis samme type hensynssoner i reguleringsplan som i kommuneplanens arealdel Bestemmelser jfr § 12-7 kan supplere hensynssonene som er vist på reguleringsplankartet

Eksempler hensynssoner

Bestemmelser til reguleringsplan 1 utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning, funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov, bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, § 12–7 BESTEMMELSER I REGULERINGSPLAN I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 1. utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, 2. vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, herunder byggegrenser, for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet, 3. grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning, 4. funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal, 5. antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov, 6. bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur, 7. trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, herunder øvre og nedre grense for parkeringsdekning.

Bestemmelser til reguleringsplan 2 tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan, nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne, fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i henhold til jordskifteloven, hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal. § 12–7 BESTEMMELSER I REGULERINGSPLAN I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold (forts): 8. krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. § 27–5, 9. retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak innenfor arealformålene nr. 3, 5 og 6 i § 12–5, 10. krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, og at utbygging av et område ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning, transport og vegnett, helse- og sosialtjenester, barnehager, friområder, skoler mv. er tilstrekkelig etablert, 11. krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan, 12. krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne, 13. krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i henhold til jordskifteloven § 2 bokstav h, jf. § 5 andre ledd, 14. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal.