Høgskolen i Oslo Å måle kvalitet på bibliotekstjenester Mellom eksternt begrunnede og faglige begrunnede mål - forelesning BoS

Noen eksterne endringsimpulser l New Public Management og balansert målstyring (balanced scorecard), jfr. Bærum bibliotek l Økonomiske rammebetingelser- strammere kommunebudsjetter. l KOSTRA

Noen utfordringer og problemer l Sammenligning mellom bibliotek en del av evalueringsprosessen. Men bibliotek kan utforme sin rolle ulikt. Hvordan sikre relevante sammenligninger? l Hvordan sikre at politiske styringsorgan er bevisst bibliotekets rolle-utforming og ikke sammenligner med bibliotek som har valgt annen rolle?

Lancaster om evaluering l Vi kan fokusere på input eller ressurser, for eksempel samlinger, personale, IKT l Vi kan fokusere på produksjon, for eksempel utlån l Vi kan fokusere på resultater, for eksempel studiekvalitet

Formålet med evaluering l Etablere et ”benchmark” - et peilepunkt l Sammenligne flere bibliotek l Begrunne bibliotekets eksistens overfor oppdragsgiver og bruker - dokumentere at biblioteket bidrar l Identifisere flaskehalser og problemområder for å kunne forbedre virksomheten (organisasjonsanalyse).

Ulike metoder å evaluere på l Kvantitative versus kvalitative l Subjektive, for eksempel ekspertvurderinger eller brukerevalueringer av kvalitet l Objektive, for eksempel vurderinger av samlinger mot en norm(?), mot en bibliografi, analyser av bruk

Ranganathans fem lover for bibliotekfag l Bøker er for bruk. Konsekvenser for evaluering? l Hver leser sin bok. Konsekvenser for evaluering? l Hver bok sin leser. Konsekvenser for evaluering? l Lånerens tid er verdifull. Konsekvenser? l Biblioteket er en levende organisme

Å anslå sannsynligheten for brukersuksess - et eksempel l Sannsynlighet for at biblioteket har dokumentet (0.9) l Sannsynlighet for at det er i kat. (0,8) l Sannsynlighet for at det er på hylla (0,75) l Sannsynlighet for at brukeren finner det (0.9) l Sannsynlighet for at brukeren forlater biblioteket med dokumentet: 0,5

Evaluering av samlinger: 1. Normer l Formler for samlingsutvikling (De gamle norske boknormene). Lite aktuelt i dag? l Normer som tar utgangspunkt i sentrale variable ved organisasjonen som skal betjenes. Ved et universitet f.eks: Antall faglig ansatte, antall studenter totalt, antall grunnstudenter, antall masterprogram, antall doktorgradsprogram.

Sammenheng samlingsutvikling-bruk l Opp til et visst tilvekstnivå øker bruk med økende tilvekst l Over dette nivået spiller økt tilvekst ikke inn på bruken.

Evaluering av biblioteket: 2. Ekspertvurdering l Ekspertvurdering vanlig når akademiske institusjoner skal evalueres. l Kan være aktuelt ved store evalueringsprosjekt, ikke som del av den løpende evalueringen.

Evaluering med utgangspunkt i bibliografier l Faktiske bibliografier på et emneområde l Bibliografier/litteraturlister som konstrueres med utgangspunkt i forskningsarbeider på et felt l Induktiv metode: Sjekke dokumenter i en samling mot anerkjente referatorgan m.v.

Analyser av bruk l Et generelt funn i analyser av bruk: En liten andel av samlingen står for en stor andel av bruken (80/20). Er det et problem, jfr. Ranganathans første lov?

Relativ bruk l Hvordan er relasjonen mellom de enkelte klassenes andel av samlingen og deres andel av bruken? l Jo mer en klasse er overutnyttet, jo høyere graden av ”hylleskjevhet” - dvs. det som er tilgjengelig på hylla tenderer til å representere dokumenter ingen er interessert i.