Digitale medier HiO, 11. november 2005 Åse Marit Hammersbøen

Disposisjon n Hva er digitale medier? n Digitale medier i fag- og folkebibl. n Elektroniske tidsskrifter n Databaser n Anbud

Hva er digitale medier? ”Elektronisk ressurs. Materiale (data og/eller program) som er kodet for behandling av en datamaskin. Dette materialet kan kreve bruk av en ytre enhet med direkte forbindelse til en datamaskin (for eksempel CD-ROM- spiller) eller forbindelse til et datanettverk (for eksempel Internett).” Fra Katalogiseringsregler : reviderte regler for Elektroniske ressurser…

Digitale medier i bibliotek n Forskjellige typer bibliotek = forskjellige behov = forskjellige brukere / målgrupper = forskjellige budsjett / kostnader = forskjellige tekniske løsninger = forskjellige rettigheter osv.

Digitale forskjeller i bibliotek (1) n Fagområder (alle vs. avgrensede) n Frie vs. betalte ressurser n Databaser n Elektroniske tidsskrifter n Elektroniske bøker

Digitale forskjeller i bibliotek (2) n Adgangskontroll for betalte ressurser n Konsortieavtaler n Samarbeid n Budsjett osv.

E-tidsskrifter – historikk (1) n 1970-tallet: De første e-tidsskriftene distribuert på cd-rom eller diskett n 1987: Første fagfellevurderte tidsskrift distribuert på internett n 1992: Første fagfellevurderte e-tidsskrift med grafikk

n : TULIP-prosjektet n 1993: Gophers n 1994: World Wide Web n 1997: 3400 e-tidsskrifter Så kom e-tidskriftene for fullt på slutten av 1990-tallet E-tidsskrifter – historikk (2)

E-tidsskrifter – antall (1) n : – –1.000 av disse kun elektronisk –2/3 av alle vitenskapelige tidsskrift er tilgjengelig elektronisk n 2003: –ca –ca STM-titler (STM = science, technology, medicine)

E-tidsskrifter – antall (2) n : –mer enn utgivere –ca eller tidsskrifter ? –4 av 5 tidsskrifter finnes elektronisk ?

Tidsskriftabonnement n Papir n Papir + elektronisk n Kun elektronisk n Elektronisk + papir

Tidsskriftabonnement n Direkte fra utgiver n Via agent n Konsortie-avtaler n Forlagspakker n Fulltekst-databaser n Kjøp av enkeltartikler (pay-per-view)

Elektroniske abonnement n Abonnement på trykt utg. inkl. gratis elektronisk utg. –full tilgang –begrenset tilgang (f.eks. kun siste 12 mnd, kun 1 samtidig bruker, kun tilgang fra 3 IP-adresser) n Abonnement på trykt utg. med et lite tillegg i prisen for elektronisk utg.

Elektroniske abonnement n Abonnement kun på elektronisk utg. n Abonnement på elektronisk utg. inkl. gratis trykt utg. n Abonnement på elektronisk utg. med et lite tillegg i prisen for elektronisk utg.

Andre elektroniske varianter n Gratis elektroniske tidsskrifter n Fulltekstdatabaser (pakkeløsninger)

HiOs tidsskrifter

HiOs e-tidsskrifter

Priser og prisutvikling n Priser på tidsskriftabonnement har økt langt mer enn prisindeksen –Eksempel: ”Brain research” – prisen fordoblet i perioden til $ –pris i 2006 ca. $ (NOK ) n Forventet prisøkning 2006: 7-9 % n Moms på elektroniske tidsskrifter og databaser

Prisøkning 2005 n Elsevier 5% n Wiley 12% n Lippincott 7% n Springer 9% n Kluwer 7% n Taylor & Francis 10% n Sage 7% n Blackwell 10% n Oxford Univ Press. 4%

Prismodeller n De fleste utgivere har endret strategi mer enn én gang siden 1997 n Mange har opp til 4 prismodeller n Prismodeller knyttes til: –trykt utg. –institusjonens størrelse / karakteristikk

Pris knyttet til institusjonen Baseres på: n Antall fysiske enheter ved institusjonen n Antall samtidige brukere n Antall FTE eller antall brukere n Antall abonnement ved flere institusjoner (konsortium) n Bibliotekets tidsskriftbudsjett n Antall abonnement over et gitt antall år

Nye muligheter…? n Nye prismodeller (kom i 2004): –Tiered pricing = trinnvise priser (prisene baseres på antall forskere/fulltidsansatte/studenter osv. –Use based subscription pricing = you pay depending on how useful the publication is for you – estimated on how often you use it n Nasjonale konsortieavtaler

Konsortieavtaler n ABM Utvikling n Norsk digitalt bibliotek har en arbeidsgruppe for lisensiering n Nasjonalt konsortium på Island n DEFF i Danmark n Finelib i Finland n BIBSAM i Sverige (for høyere utdanning og forskning)

Fordeler med e-tidsskrifter n Tilgjengelighet n Flere samtidige brukere n Teksten er søkbar n Kan inkludere grafikk (billig) n Kort distribusjonstid n Billig distribusjon

Fordeler med e-tidsskrifter n Kan være interaktive n Hyperlenker (siteringer) n Lagre og kjøre automatiske søk (alerts) n Kan kopieres, videresendes, manipuleres… n Referansehåndtering

Fordeler med e-tidsskrifter n Krever ingen fysisk lagring eller dyr innbinding n Gratis elektronisk tilgang for utviklingsland n Pris...?? n Statistikk...?? n Pakkeløsninger...??

Ulemper med e-tidsskrifter Nr. 1: ARKIV!

n Tekniske løsninger n Prissetting n Lisensavtaler (tidkrevende) n Adgangskontroll (ip, passord osv.) n Flere-site-problemer n Noen finnes kun med enbruker-tilgang (finnes ikke som site license) n Forlagene endrer vilkårene Ulemper med e-tidsskrifter

n Aktiviering og reaktivering n Copyright-problematikk n Mange aktører = mange grensesnitt n Ingen standarder = ulike grensesnitt n Hvem tilbyr hva? n Fordyrende for biblioteket? n Ofte manglende / dårlig brukerstatistikk n Krever mer PR og opplæring enn trykte tidsskrifter

Ulemper med e-tidsskrifter n Forskjeller mellom papir- og elektronisk utgave n Endret/fjernet innhold Foster, Andrea L.: Elsevier’s vanishing act The Chronicle of higher education (jan. 2003) n Det er forlagene som bestemmer…

n Alle tidsskrift fra en utgiver n Spesialpriser n Problemer/kritikk: –ikke råd til andre konkurerende tidsskrifter –marginaliserer små utgivere –mister muligheten til kun å plukke relevante titler –mange uaktuelle tidsskrifter –spiser opp hele tidsskriftbudsjettet –vanskelig å komme ut av… ”The Big Deal” (tidsskriftpakker)

n Alternativer til “The Big Deal” –varierende prismodeller –emneinndelte pakker –“selvplukk” tittel for tittel ”Smaller deals” (tidsskriftpakker)

Kostnader for biblioteket n E-tidsskrift = $ 80 pr tittel –80% abonnementsprisen –20% behandling i biblioteket n Papirtidsskrift = 300 $ pr tittel –70% behandling i biblioteket –men både pris og tidsaspektet inkl. innbinding = ca $ 60 og tidkrevende Kilde: Studie ved overgang fra trykt til elektronisk ved W. W. Hagerty Library of Drexell University, Philadelphia ”Drexel’s (Almost) All-E-Journal Collection” (2002)

Hva foretrekker brukerne? n 84 % av fakultet og studenter ved Drexel foretrekker e-tidsskrifter og oppga følgende hovedårsaker: –e-tidsskrifter sparer tid –gjør jobben lettere –øker kvaliteten på forskningen –finner mer Men at man foretrekker noe betyr ikke alltid at man faktisk gjør det...

Hva sier brukerne? (1) n Brukerundersøkelse av UBITs eressurser –Kartlegge bruk og tilfredshet blant studenter og ansatte –Gjennomført i april/mai

Hva sier brukerne? (2) UBITs brukerundersøkelse: n Totalutvalget: –Halvparten bruker Bibsys –¼ vil ha mer opplæring både i spesifikke databaser og generell søkemetodikk n Ansatte: –Særlig midlertidig ansatte bruker mest og er mest fornøyde –Rundt ⅔ bruker UBiTs elektroniske tidsskrifter ofte –Omtrent ½ bruker UBiTs databaser ofte

Hva sier brukerne? (3) UBITs brukerundersøkelse: n Studenter: –Liten kjennskap til de elektroniske ressursene utenom det å søke i BiBSYS –Omtrent 50 % (både høyere og lavere grad) svarer at de ikke bruker elektroniske tidsskrifter, databaser, bøker og oppslagsverk

Valg av databaser n Innhent informasjon fra forskjellige leverandører (noen databaser er unike, andre databaser tilbys fra flere leverandører med forskjellige grensesnitt) n Ikke la deg overtale av pågående selgere med ”spesialtilbud” n Be om testperiode

Valg av databaser n Sjekk embargo, exclusives, stabilitet, søkefunksjonalitet, walk-in-access... n Pris (det går an å forhandle!) n Pakkeløsninger? n Konsortie-muligheter? n Statistikk er viktig!

Fulltekst-databaser - fordeler n Pris = mye billigere pr. tittel enn om man skulle abonnere på hver enkelt tittel n Samme grensesnitt for mange ”tidsskrifter” fra forskjellige utgivere n Forholder seg til én leverandør i stedet for hver enkelt utgiver n Slipper aktivering / reaktivering n Bedre søkefunksjonalitet (?) n Lagre og kjøre søk automatisk (alerts)

Fulltekst-databaser - ulemper n Embargo n Exclusives n Ustabilt (titler / fulltekst kommer og går...) n Forskjeller mellom trykt utg. og elektroniske artikler n Copyright n Fjernlånsrestriksjoner n Dyre databaser kan binde opp budsjettet n Kan miste mangfoldet/valgmuligheter

Noen problemstillinger... n Is more always better? n Choose or loose? n Direkte avtaler = flere å forholde seg til (HiO har valgt bort dette – pengene som spares, går ut igjen på mer tidsbruk ved å forholde seg til flere) n Store protester mot utgiverne har nyttet: Nature, NEJM... n Høye priser = biblioteket ved en institusjon kan risikere å ikke ha råd til å abonnere på tidsskrift egne forskere publiserer i...

Anbud n HiO første gang på anbud i 1999 n Ny anbudsrunde utsatt til 2006 n EØS-anbud (hvis over NOK eksl. mva) n Tidkrevende prosess (for alle parter) n Kravespesifikasjoner –spør andre om råd!

Anbud  tips n Tidsplan: –Vær tidlig ute (ting tar tid) –Begynne gjerne på våren, agentene har det mye travlere når det nærmer seg frist for fornyelser (rundt oktober) n Pris på et utvalg tidsskrifter n Prisvilkår n Valutakurser

Anbud  tips n Dele anbudet? (f.eks. internasjonale / nordiske) n Elektroniske tjenester n Koblinger mellom abonnement og e-tidsskrift / databaser n Leveringsbetingelser og betalingsvilkår n Rabatter (hvilken pris får du rabatt på…?)

Anbud  tips n Bibliografiske service n Back issues n Fornyelseslister i elektronisk format n Kundemøter n Språk n Elektroniske tjenester og prisvilkår n Alert service n Prosedyrer ved skifte av agent