Del 1: eVitenskap Del2: Statsbudsjettet for 2006

Del 1: Satsing på e-vitenskap og e- infrastruktur Innledning Begreper Internasjonale trender Forskningsrådets prosesser Programplan for eVitenskap Oppsummering

Innledning 1997: Verden har ca 12 exabytes data (inkl. dokumenter, filmer, TV, bilder, …) 1999: Det produseres 2-3 exabytes data 2002: Det produseres ca 5 exabytes data 1 Exabyte = 1000 Petabytes 1 Petabyte = 1000 Terabytes 1 Terabyte = 1000 Gigabytes 1 Gigabyte = 1000 Megabytes Verdens totale mengde data dobles hvert 4. eller 5. år.

Nær fremtid: Stadig mer data vil aldri bli sett på av et eneste menneske Regnekraft, datalagring, kommunikasjonsnettverk gir nye muligheter Mulighetene kan utnyttes ved satsing på  elektronisk infrastruktur  metodeutvikling (matematikk, statistikk, informatikk) Særlig naturvitenskap, teknologi og medisin. Også økonomi, finans, samfunnsfag, humaniora.

Begreper eVitenskap- synergien av  Utvikling av teori, metoder, modeller, programvare for å løse beregnings-/ dataintensive problemer  Utvikling av eInfrastruktur  IKT-løsninger for sikker og optimal utnyttelse av regneressurser og data

Begreper: eVitenskap- vitenskapens tredje vei

Begreper (forts.) eInfrastruktur; en ny generasjon IKT-basert forsknings­infrastruktur med komponenter  Tungregneanlegg; superdatamaskiner for å løse beregningsintensive problemer innen mange fag.  Grid; gruppe elektroniske ressurser (datamaskiner, databaser, teleskoper, med mer) som bruker dedikert mellomvare for å løse komplekse kombinerte oppgaver.  Høyhastighets kommunikasjonsnettverk; bredbånd/superbredbånd for hurtig overføring av store datamengder

Internasjonale trender EU: eInfrastructures Initiative (300 MEURO i 6. rp, 2-3x i 7. rp?) UK: eScience Initiative USA: High Performance Computing and Communications Initiative The President’s Information Technology Advisory Committee (PITAC), 27. May, 2005: ”…computational science is one of the most important technical fields of the 21st century because it is essential to advances throughout society.”

Nasjonal organisering av eInfrastruktur UNINETT utvikler nasjonalt forskningsnett (finansiert direkte av UFD) UNINETT Sigma koordinerer nasjonal tungregning (finansiert av Forskningsrådet med UFD-midler) Liten nasjonal Grid-aktivitet foreløpig.

Tungregning

Prosess 1: Tungregning Gropen et. al (2002): Anbefalt nivå 45 MNOK. Nieminen et. al (jan04): Anbefalt nivå 50 MNOK. UNINETT Sigma etableres (2004). Skal koordinere norsk tungregning. Strategimøte i Forskningsrådet med universitetene og store programmer (feb05) SATS/VIT møte om oppfølging (apr05) Avdelingenes behov innhentes, DM-møte framlegg utarbeides (mai05). Fondet bør adresseres.

Prosess 2: Beregningsorientert matematikk BeMatA - Beregningsorientert matematikk for anvendelser ( ), 12 MNOK/år ”Matematikk for anvendelser” (2004), forslag til program fra matematikkmiljøene.

Prosess 3: eVITA ”eVITA- eVitenskap og Anvendelser. Forskning i en ny epoke” – forslag til en nasjonal plan fra beregningsmiljøene (mai04). Foreslår samordning med tungregning og anvendt matematikk. Presentert for DSV (okt04) Til høring i miljøene (des04), inklusive ”matematikk for anvendelser” Miljøene i hovedsak svært positive til eVITA- planen.

Prosessene konvergerer (2005): DSV (styrelederfullmakt) oppretter plangruppe for eVitenskap:  eVitenskap og eInfrastruktur  Gruppen skal legge fram sitt forslag til programplan innen 21. september  Forslaget legges fram for Divisjonsstyret for vitenskap på møtet oktober sammen med et forslag til programstyre (utsatt) Høringsmøte 31. august, Gardermoen Programplan sendt på rask høring, frist 9.september Programplan levert Forskningsrådet Behandling i Divisjonsstyret trolig 15. november

Programplan: ”eVitenskap – Infrastruktur, Teori og Anvendelser” Hovedmål: gjennom metodeforskning, kompetanseutvikling og investeringer i ny eInfrastruktur sikre norsk eVitenskapelig forskning på et høyt internasjonalt nivå, samt løse viktige nasjonale utfordringer innen de tematiske områdene energi og miljø, hav, mat og helse slik de er beskrevet i Forskningsmeldingen.

Programplanens hovedpunkter (forts.) Forskning  Løfte norsk forskning innen eVitenskap til høyt internasjonalt nivå  Internasjonale gjennombrudd på tre sentrale områder  Utvikle minst tre sterke tverrfaglige miljøer  Utvikle fundament for prioriteringene i Forskningsmeldingen  Markant økning av kvinneandelen  Formidling med fokus på elever i skoleverket ”Metodefagene matematikk, informatikk og statistikk utgjør, sammen med utvalgte vitenskapelige og industrielle anvendelsene, hovedinnholdet i forskningsdelen av programmet.”

Programplanens hovedpunkter (forts.) Infrastruktur  Drivkraft i finansiering og utvikling av nasjonal eInfrastruktur  Internasjonalt samarbeid, særlig nordisk  Tilfredsstillende investeringsnivå for  Norsk forskning  Meteorologisk institutt (værvarsling)  Avansert brukerstøtte på høyt internasjonalt nivå (Høyhastighetsnett er ikke del av e VITA)

Programplanens hovedpunkter (forts.) Tre typer prosjekter:

Programmets organisering Programstyre for e VITA (Strategisk funksjon) Utvalg for søknadsbehandling Utvalg for ressursfordeling (RFK) Rådgivende utvalg for infrastruktur- investeringer

Programmets budsjett- tre scenarier Sum Lav budsjettramme Forskning Infrastruktur Sum Lav Moderat budsjettramme Forskning Infrastruktur Sum Moderat Anbefalt budsjettramme Forskning Infrastruktur Sum Anbefalt

Oppsummering eVitenskap-program følger opp initiativer fra fagmiljøene, internasjonale utviklingstrekk og Forskningsmeldingen Samordnet satsing på forskning og infrastruktur eInfrastruktur et felles anliggende for alle ansvarsområder i Forskningsrådet eVitenskap er ikke et rent IKT-program. Uproblematisk avgrensning mot VERDIKT.

Del 2: Hovedlinjer i Statsbudsjettet, UFD Bedre kvalitet i forskningen Opptrappingsplan til 3% av BNP, herav 1% offentlig 1,4 mrd økning i MNOK totalt til NT-fagene 39 mrd ekstra til Forskningsfondet, totalt 75 mrd, gir 1,4 mrd øket avkastning i 2007 Forskningsrådet skal arbeide videre for gradvis åpning av nasjonale forskningsprogrammer

Hovedprioriteringer 2006 ”Kvalitetsfremmende tiltak” 10 MNOK mer til YFF 30 MNOK mer til frittstående prosjekter i NT- fagene (inkl. medisin) 100 øremerkede dr.grad-stipend  30 MNOK i 2006  ”kvalitet og originalitet”  Trolig nytt virkemiddel

Hovedprioriteringer (forts.) 40 MNOK til ”Småforsk”  Institusjonene prioriterer, Forskningsrådet dekker 40% 50 MNOK til gaveforsterkning  Forskningsrådet topper private gaver over 5 MNOK med 25% 5 MNOK mer til følgeforskning Minst 10 nye SFI 51 MNOK til petroleumsforskning

Prioriteringer- internasjonalisering 239 MNOK mer til kontingent for EUs rammeprogram Bilateralt samarbeid styrkes med 6 MNOK  Nord-Amerika strategien  Japanske gjesteforskere i Norge (0,8 MNOK)  Chair ordning ved University of Washington

NT-området UFD bevilger om lag 50% av Forskningsrådets vekstforslag; 45 MNOK i vekst ”Kvalitet i forskning” 30 MNOK økning til frittstående prosjekter i NT (og medisin) 5 MNOK mer til følgeforskning Frihetsgrad om lag 10 MNOK Bevilgninger til SIMULA-senteret videreføres, ny evaluering i 2010, evt forlengelse til Vitenskapelig utstyr 21 MNOK Tungregning 22 MNOK, øremerket

Statsbudsjettet fra NHD NHD støtter BeMAtA med 3,7 MNOK I 2006 NHD flagger e VITA -satsing som del av strategisk IKT-forskning Koples mot utfasing av BeMatA Ingen vekst i 2006

Opptrappingsplan: 2007-budsjettet FormålFonds- kapital (mill. kr) Forventet avkastning (mill. kr) Vitenskapelig utstyr ,5 Tema- og teknologisatsinger ,5 Innovasjon i offentlig sektor Annen forskningsbasert nyskaping Annen grunnforskning Annen internasjonalisering ,5 Gaveforsterkning ,5 Norges forskningsråd Sum