Cast 2005-06-151 Helseregistre og forskning - Samarbeid om kvalitetsregistre og sentrale registre Nasjonal samarbeidsgruppe for forskning i spesialisthelsetjenesten.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten
Advertisements

Helse Øst RHF Geografisk ansvarsområde: Oslo Akershus Oppland Hedmark
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Folkehelseprofiler for kommunene og Kommunehelsa statistikkbank
Om kvalitetsregistre som del av fellesregistre Trine Magnus SKDE
Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Teknisk løsning for kvalitetsregistre Regional kvalitetsregisterkonferanse 18. juni 2010 Knut Hellwege Spesialrådgiver IKT Helse Sør-Øst RHF
Nåværende programmer - avsluttes 2005 Mental helse (26 mill kr) Helse og samfunn (22 mill kr) Helsetjeneste og -økonomi (17 mill kr) Pasientnær klinisk.
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
Hjerteinfarktregisteret, hvorfor er det så vanskelig å opprette?
Samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
De regionale helseforetakenes samarbeid om kvalitetsregistre Olav Røise Leder av Styringsgruppen for nasjonale kvalitetsregistre.
Brukermedvirkning og pasientmakt
Prosjekt Skadestatistikk - Bakgrunn Møte i referansegruppen 17. september 2004.
Anne Høye, leder Registerenheten SKDE Kvalitetsregisterkonferansen 2010.
Nasjonal strategi for diabetesområdet
Sjeldensentre og registre Heidi Thorstensen personvernombud.
Prosjektet ”Nasjonalt pasientregister for muskelsyke”
Opplæring – i et helsepolitisk perspektiv
Leif Erik Nohr Juridiske rammer for utveksling av helseinformasjon - et nordisk overblikk Leif Erik Nohr
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Oppgave 2. Oppgave 2 a) De sentrale paragrafene her er §§ 2 og 31 i personopplysningsloven (herretter forkortet til p.o. loven) og § 7-16 i forskriften.
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Samorganisering av sjeldenfeltet- hvilke muligheter gir dette for FOU? FOU- dag Frambu 5.april 2013 Odd Bakken og Terje Rootwelt Kvinne- og barneklinikken.
Folkehelsestatistikk – muligheter, hensyn, begrensninger
Norsk Nyfødtmedisinsk Norsk Nyfødtmedisinsk
Smitteverndagene 4. – 5. juni 2008 DAGENS HELSETALL Camilla Stoltenberg Assisterende direktør.
Forebygging av tuberkulose blant innvandrere i Norge
Nasjonale kvalitetsregistre
LAB-NOR: Elektronisk system for sikker formidling av forespørsler og svar om utlevering av helseopplysninger mellom helseforetak - BEHOV FOR STANDARDER.
Studenters tilgang til elektronisk pasientjournal
... og bedre skal det bli, og slik gjør vi det!
Barn som pårørende.
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom Mitt liv, mine valg Lærings- og mestringskurs for mennesker med progressiv muskelsykdom.
Hva slags kunnskap trenger vi i allmennmedisin?
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Barn som pårørende.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
1 Institutt for samfunnsmedisinske fag Det medisinske fakultet Universitetet i Bergen Sabine Ruths Førsteamanuensis Seksjon for allmennmedisin.
Ny MSIS database og uttrekk av statistikk på web Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking,Divisjon for smittevern Smitteverndagene ved Folkehelseinstituttet.
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO.
Pårørende til personer med demens Belastning/omsorgsbyrde
Dekanmøtet Trondheim 2006 Toralf Hasvold Dekan Medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø.
1 Litt om SYSVAK Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksinasjon og immunitet Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Regjeringens satsing på innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren Møte HOD og NHD, 26. januar 2007 Hans Petter Aarseth Sosial- og helsedirektoratet.
Høyspesialisert medisin – hvor står arbeidet
Sentral støtte til lokal innsats Direktør Bjørn-Inge Larsen.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
HelseOmsorg21 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Arnfinn Sundsfjord NFE-HS Oslo mars 2015.
Infeksjonskontrollprogram i sykehjem
Praktiske kjøreregler for oppslag i journal – og ivaretakelse av personvernet NB: Se også forklaringer i notatfeltet i denne fil.
”Folket har rett til å vite”
Kvalitetsregister for rusbehandling Amund Aakerholt, prosjektleder Sverre Nesvåg, faglig ansvarlig.
Folkehelseinstituttet som støttespiller for kommuner og fylkeskommuner innen helseovervåking – hva tilbys? Else-Karin Grøholt Avdelingsdirektør Folkehelseinstituttet.
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) v/adm. dir. Bente Mikkelsen Dato:
Hva er en pasientreise? En pasientreise er transport av pasienter til og fra undersøkelser og behandlinger hos offentlig godkjente behandlere Hovedregelen.
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt – Norge
Journalføring.
Nasjonalt kvalitetsindikatorprosjekt
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Klinisk og epidemiologisk forskning i Norge
Erfaringer med biobankloven. Seniorrådgiver Vibeke Dalen
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Utskrift av presentasjonen:

cast Helseregistre og forskning - Samarbeid om kvalitetsregistre og sentrale registre Nasjonal samarbeidsgruppe for forskning i spesialisthelsetjenesten Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet

cast Mål Følge med på sykdom og død Øke og sikre kvalitet i behandling og forebygging Finne årsaker til sykdom

cast Sentrale helseregistre Uten samtykke Medisinsk fødselsregister Dødsårsaksregisteret Kreftregisteret MSIS og Tuberkulose SYSVAK Reseptregisteret (Pseudonymt) Norsk pasientregister (Anonymt)

cast Folkehelseinstituttet Ansvar for de personidentifiserbare sentrale helseregistrene med unntak av Kreftregisteret Skal følge med/overvåke helsetilstanden i befolkningen Får ikke gjort jobben sin uten et personidentifiserbart NPR og SYKDOMSREGISTRE/KVALITETSREGISTRE

cast Er sentrale registre epidemiologiske registre? Befolkningsbaserte og nasjonale Ikke basert på samtykke Flere er pasientbaserte: –MSIS og tuberkulose –Kreftregisteret –NPR Eller basert på intervensjon/behandling: –SYSVAK –NPR

cast Kan sentrale registre være kvalitetsregistre? Forskriftene til Helseregisterloven pålegger de sentrale registrene å være kvalitetsregistre Kreftregisterforskriften § 1-3 formål –(Samle og behandle) data om krefttilfeller og kreftundersøkelser –(Forskning om) behandlingseffekter …fremme og utvikle kvaliteten på …helsehjelp

cast MFR forskriften § 1-3 formål –…forskning med sikte på å bedre kvaliteten innen svangeskapsomsorg, fødselshjelp og nyfødtomsorg ved identifisering og overvåking av kvalitetsindikatorer –… tilstyring, planlegging og kvalitetssikring av helsetjenesten og helseforvaltningen

cast Dødsårsaksregisterforskriften § 1-3 formål –Gi grunnlag for informasjon og kunnskap for planlegging, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av helsetjenesten og helseforvaltningen

cast Utfordringer Gyldighet Kvalitet Finansiering Vedlikehold Kliniske opplysninger Koblingsmuligheter Personvern Lover og regler Rettigheter

cast Kvalitetsregistre Er svært ofte sykdomsregistre Er meget ressurskrevende Må oftest være nasjonale Samtykke er i mange tilfelle utilrådelig Trenger mulighet for oppfølging gjennom sentrale registre Sentrale registre og kvalitetsregistre kan gi gjensidig bedre kvalitet

cast Trenger institusjonell forankring Standarder Registerkompetanse Må brukes i forskning Kan drukne i forvaltning

cast Gjensidig avhengighet Forskning om årsaker, forløp og behandlingseffekter –Hva skal vi med en befolkningsundersøkelse/biobank hvis vi ikke har et sykdomsregister? –Hva skal vi med et sykdomsregister hvis vi ikke har en befolkningsbasert helseundersøkelse og/eller et dødsårsaksregister/pasientregister?

cast Hva slags forskning er dette? Basal – Klinisk - epidemiologisk Mor og barn-undersøkelsen og Autismestudien –DNA, RNA, proteinanalyser –MRI –Klinisk undersøkelse –Oppfølging i registre

cast Historien om Nasjonalt MS-register og biobank Initiativ 2002 Møter Søknader 2005 Etablering? Forskning????? Kunne det vært enklere?

cast Historien om thyreoideaforbundet Vil ikke ha eget skjoldbruskkjertelregister –’Alle diagnoser kan være SB-sykdom’ –’SB-sykdom kan lede til alle andre lidelser’

cast Hva gjør andre land? Danmark: Sundhedstyrelsen Sverige: Socialstyrelsen

cast Hvorfor? Billigere Sikrere Bedre tilgang Slipper koblinger

cast Myten om Norges helseregistre «Våre gode helseregistre gjør norsk epidemiologisk forskning verdensledende.» Du har sikkert hørt det et par ganger. Men sannheten er nok en litt annen, mener to av Norges fremste epidemiologer. ’Forskning’ nr Får du kreft, har den som behandler deg, plikt til å melde fra til Kreftregisteret. Navn, personnummer, kjønn og bostedskommune blir registrert. Det samme blir diagnosen og behandlingsopplegget ditt. Dør du av kreften, blir også dødsdatoen din registerført. Professor Eiliv Lund på Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø forsøker å forstå hvilke faktorer som påvirker kreftsykdom og død i befolkningen. I Kreftregisteret har han et godt utgangspunkt for denne forskningen. Registeret dekker 100 prosent av alle kjente krefttilfeller i Norge, og gir dermed Lund solide forskningsdata. Neppe noen kan være i tvil om at dette er forskning både vi som enkeltindivider og samfunnet som helhet har stor glede av. Professor Inger Njølstad er kollega av Eiliv Lund i Tromsø. Hun forsker på hjerte- og karsykdommer – den sykdomsgruppen som tar flest liv i Norge i dag. Hun har ikke noe register å hente forskningsdata fra. Dataene må hun selv få fram ved systematisk å gjennomgå medisinske journaler. En kostbar og svært tidkrevende jobb.

cast Hva gjør vi i Norge? SHdir delte ut noen få mill NOK etter søknad fra minst 60 (?) registre Folkehelseinstituttet fikk i 2002 ansvar for Dødsårsaksregisteret med 1,8 mill kr og MFR med 2,7 mill NOK Kreftregisteret ca 60 mill RHFene pålagt å etablere et kvalitetsregister hver årlig fra 2004 (1-3 mill per register???) Arbeid for personentydig NPR

cast Rapport fra Helsetilsynet i 2001 Rapport fra Folkehelseinstituttet i 2002 Rapport fra SHdir i 2004 Rapport fra SHdir i 2005?

cast Fragmentering eller forenkling?

cast Strategi Sette mål Prioritere Avklare roller, arbeidsoppgaver og samarbeidsformer

cast Kvalitetsregisterprosjektet HoD har gitt SHdir i oppgave å gjennomføre et kvalitetsregisterprosjekt i 2005 Utarbeide en helhetlig strategiplan med forslag til prioritering av eksisterende og planlagte registre

cast Takk