Europas gjenfødelse ca

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Norges historie Middelalderen Stavkirker
Advertisements

Kirkevandring i Bodø. Bodin kirka,Rønvik kirka og Bodø domkirke.
Kapittel 9: Vikingferder, kristning og rikssamling i Norge
RENESSANSEN Den vitruviske mann eller Den vitruvianske mannen (på latin Homo Vitruvianus) er en proporsjonsstudie fra skisseblokka til Leonardo da Vinci.
5 Kultur.
Læren om sjelen.
Antikken.
Det nye Europa tar form (Del 3) Marius Vøllestad Bø gvs.
Karitativt fokus 2013 Snit Ghebriel.
Religioner og livssyn i dag
Menigheter i Forvandling
Marius Vøllestad Bø vgs.
FRA TALLET: Hvorfor blir europeerne de ledende i verden? Hvordan klarer de å dominere andre folkeslag?
Det nye Europa tar form (Del 1) Marius Vøllestad Bø vgs.
Tidlig middelalder i Europa
Norske Runer Språk i perioden
KRL Av Karina Schjølberg
MIDDELALDERKUNST.
Læreplanen i eldre historie
Tidlig middelalder i Europa
Høy- og seinmiddelalder i Europa (Del 1)
IBER forelesning.
Kapittel 8: Middelalderen i Europa
Kapittel 6: Antikkens Hellas
Kapittel 4: Jordbruk BOKMÅL Elevene skal kunne
Kapittel 5. Middelalderen i Europa
Europa i Middelalderen
Det nye Europa tar form (Del 2) Marius Vøllestad Bø vgs.
Barokken.
Den mangfoldige renessansen
Kapittel 8: Middelalderen i Europa
Gamle Hellas før Kristus
Middelalderen 3påk
Islam.
Undring Tro Viten.
Adam & Eva. Adam & Eva Av Espen, Benjamin og Martin E Kristendommen Av Espen, Benjamin og Martin E.
«Siste timer før jul-quiz»
Kapittel 12 – Asia og Afrika
PORTUGAL - Hovedstat: Lisboa - Innbyggertall: 10.5 mill.
IBER forelesning. Den iberiske halvøy til 1492: periodisering Før-romersk tid (til ca. 200 f. Kr) Romertiden (ca. 200 f. Kr – ca. 400 e.
Utgangen av tidlig vedisk tid, ca. 600 f.v.t.
Islendingesagaene Litteraturhistorie og forskningshistorie
Kap 8: Litterære utviklingsliner
Når og hvor starter Midtøstens historie? I Mekka 571? I Egypt 3000 f. Kr.? I landet ved Eufrat og Tigris 3000 f. Kr.?
: Opprør og barbarinvasjoner
Den iberiske halvøy til 1492: periodisering
Om hellige skrifter.
Religionen og det levde livet Noen fortellinger og tanker om maskulinitet, familieliv og islam i Norge Elise Skarsaune, Reform.
Islam.
Islam De fem søylene.
Det får da være grenser! Voksenrollen i 2009? Mattias Øhra 2009
Islams historie Ørkenlandskap i Saudi-Arabia. Foto: Pedronet.
Viktige hendelser i humanismens historie
Islam. Kort info om Islam: Oppstod i Midtøsten på den arabiske halvøya på 600-tallet Kom til Europa allerede på 700-tallet Spredt over hele verden Nest.
Renessanse betyr ”gjenfødelse”
NT – Evangeliene og Apostlenes gjerninger. Bibelen Basic Det gamle testamentet (GT) 1. Historiebøkene 2. De poetiske bøkene 3. Profetbøkene Det nye testamentet.
Skulpturen gjennom tidene En kort oversikt over utviklingen innenfor skulpturen i Europa fra steinalderen til i dag.
KOLONIENE BLIR SELVSTENDIGE IMPERIALISME: Hva? Typer? Hvor? Når? Hvem var imperial.?
Rektors ordre: Forelesning 22. september avlyst Ny dato: 4. oktober, kl (Samme sted)
Hvor mange her er kommet alene. Hvor mange har avtalt å sitte med noen
Katolsk og ortodoks kristendom
Kjent norsk Bahai: Lasse Thoresen
Bilde inn Middelalderen Ca
Religion i samfunnet.
Renessanse tyder ”gjenføding”
MÅL FOR TIMEN Hvem, når, hvordan?
Kirken før reformasjonen
Islamisme IS = Islamsk Stat.
Romerrikets nedgang og fall …
Religion og Identitet Lisa Stornes
Utskrift av presentasjonen:

Europas gjenfødelse ca 1400-1650 Renessansen Europas gjenfødelse ca 1400-1650

Hva har skjedd? Antikken ca 800 f. Kr – 500 e. Kr Romerriket → tredeling Den østlige kristenhet – Bysants Den islamske verden – kalifatet Den vestlige kristenhet - Vesteuropa

Bysants Sterkeste del av Romerriket etter delingen i 395 Blir likevel sterkt redusert av arabisk ekspansjon Bevarte i stor grad Romerrikets politiske og administrative system, og videreførte litterær og kulturell tradisjon Keiseren både verdslig og religiøst overhode

Kalifatet Ca 610: profeten Muhammed får sin åpenbaring Den arabiske halvøy underlagt Muhammed politisk og religiøst i 632 Kalifen ikke profet, men politisk og religiøs leder ”Blandingskultur” – nyskapende politisk, økonomisk, kulturelt og religiøst

Den vestlige kristenhet Karl den store (768-814) Karolingerriket på sitt største Delt etter Karl den stores død

Delingen av riket etter Karl den stores død (814)

Den vestlige kristenhet Karl den store (768-814) Karolingerriket på sitt største Delt etter Karl den stores død Vestfrankern, Lothars rike, Østfrankern Siste karolingerkonge 911 Otto den store utvider Østfrankern mot øst med pavens støtte → det tysk-romerske riket Den konstantinske gavebrev: Konstantin gir Vestromerriket til paven  verdslig og religiøs leder. Paven Guds stedfortreder (ergo makt over verdslig fyrste), mens keiseren mente begge stod under Gud med hvert sitt myndighetsområde.

Kirken Kirken og verdslig fyrste gjensidig avhengig av hverandre Kirken en stadig større og viktigere del av folks liv Kunnskapsmonopol Pavemakten svekket ved inngangen til renessansen Kirken sentraliseres, mens samfunnsautoriteten svekkes. Likevel konflikt mellom paven og keiseren: investiturstriden førte til styrket pavemakt. Keiseren lyst i bann av Gregor 7. pga utnevning av biskop i Milano i 1075. Korstogene samlende. Klostrene viktigs for undervisning, senere etablert katedralskoler og universitet (meir uavhengige). Ca 1200 kr. Dom fremdeles grunnleggende, men også verdslig dannelse ved uni (arv etter antikken). Viktigst kunst: bokillustrasjoner og kirkene (glassmaleri, skulptur og maleri). Økning i kunst i løpet av høymiddelalderen. Paven flytter til Avignon 1309 pga strid om skattlegging av geistlige.

Kunsten i antikken Venus de Milo, 130-120 f. Kr Discobolos, 450 f. Kr

Middelalderen Ca 1000-1400, ca 1300 1000-1400 Ca 1300

Gotiske katedraler Katedralen i Reims

Nidarosdomen

Renessansen Hvorfor er renessansen viktig? Kulturell blomstring Kirken mister sitt monopol på kunnskap, kunst og vitenskap Kulturell blomstring Leonardo da Vinci, Michelangelo, Rafael Vitenskap Boktrykkerkunsten Heliosentrisk verdensbilde Humanismen Vitenskap: sola, ikkje jorda sentrum i universet, Gallilei, Newton. Humansimen: arven frå gresk filosofi, enkeltmennesket i sentrum i stedet for religionen. Aristoteles’ statsteori, tilbake til kildene frå antikken.

Eutuskisk Ca 400 f. Kr Ca 1200 1504