Tonje Sekse Forsker, Statens strålevern Stråleverntimen Tonje Sekse Forsker, Statens strålevern NDT-seminar, Haugesund, 3. juni 2008

Tema Uhellstatistikk for 2007 Kilderegisteret Kontroll med nukleært materiale Dosestatistikk Transport

Uhellsoversikt for 2007 2006: totalt 10 uhell med industriell strålebruk 4 innen radiografi 2007: 1 uhell med industriell radiografi 2008: 1 uhell med industriell radiografi

Uhell innen industriell radiografi i 2007 og 2008 2007: Operatør gikk innenfor sperret område for å hente et ekstra sperrebånd da kilden (Co-60) var ute. Operatør var innenfor sperringen maksimum 30 sekunder. Dosimeter ble sendt til strålevernet for avlesning. Det var ingen dose på dosimeteret. 2008: Ved arbeid med radiografi var det ikke mulig å låse isotopen (Se-75, lav aktivitet) i beholderen igjen. Området ble avsperret og kildebeholder sikret med blyposer. Status: isotop i beholder, men ikke langt nok inne.

Kilderegisteret Melding forgår ved bruk av det elektroniske meldesystemet på følgende adresse: http://kilderegistrering.stralevernet.no. Alle røntgenapparat som virksomheten besitter skal meldes til Statens strålevern. Anskaffelse av nye røntgenapparat og avhending av brukte røntgenapparat i godkjenningsperioden skal også meldes.

Kilderegisteret Melding av kapslede kilder bestående av Ir-192 og Se-75: Ved fornyelse av godkjenningen meldes den sist anskaffede Ir-192 eller Se-75 kilden med opplysninger om kildens aktivitet ved anskaffelse og anskaffelsestidspunktet. Rutinemessig utskifting av disse kildene i godkjenningsperioden skal ikke meldes. Besittelse, anskaffelse og avhending av andre radioaktive kilder enn Ir-192 og Se-75 skal meldes.

Kilderegisteret - Melding av utarmet uran Melding om besittelse, anskaffelse og avhending av radiografibeholdere av utarmet uran: type, serienummer og vekt noteres i egen funksjon i meldesystemet for radiografibeholdere i samme meldeskjema som tilhørende kilde. Eventuelle tomme radiografibeholdere meldes som kapslet kilde der de aktuelle data føres inn.

Stråleverntimen Dosestatistikk Tonje Sekse Forsker, Statens strålevern NDT-seminar, Haugesund, 3. juni 2008

Dosegrenser Internasjonale anbefalinger fra ICRP (International Commission on Radiological Protection): Helkroppsdose (Effektiv helkroppsdose = gjennom-snittsdose til kroppen): 20 mSv/år Huddose (hud, hender): 500 mSv/år Øyelinse: 150 mSv/år Gravide: Dose til foster skal ikke overstige 1 mSv i den resterende del av svangerskapet. (Dosegrense for den alminnelige befolkning er 1 mSv/år).

Variabelt område mSv/år Naturlig bakgrunnstråling i form av helkroppsdose Strålekilde Beskrivelse Variabelt område mSv/år Middel mSv/år Radon Lungeeksponering 1-250 2 Ekstern gamma Naturlig radioakt. i omg U-238, Th-232 0,2-3,0 0,55 Intern aktivitet Naturlige nuklider i kroppen, K-40 0,3-2,0 0,37 Kosmisk Stråling fra verdensrommet 0,3-0,4 0,33 Totalt: 3,2 mSv/år Medisinsk diagnostikk: 0,8 mSv/år Tjernobyl 1. året: 0,2 mSv/år

Brukere ved Statens stråleverns persondosimetritjeneste Antall kunder: ~7000 faste kunder engangsmålinger Kunder innen medisin, veterinærpraksis, industri, offshore, etc Dosimeter er påkrevet der hvor stråledosen kan overstige 1 mSv/år.

Dosimeteret To aktive elementer (TLD-100) Et element måler dosen bak 10 mm vev –Hp(10). Sammenholdes med helkropps-grensen på 20 mSv Et element måler dosen bak 0,07 mm vev – Hp(0,07). Sammenholdes med huddose- grensen på 500 mSv Dosimeterne består av LiF (Mg,Ti) Vevsekvivalent Ved bestråling vil en del av den absorberte energien bli lagret i materialet

Målt Hp(10) kontra reell helkroppsdose Dosegrensen på 20 mSv refererer seg til effektiv helkroppsdose - E. Hp(10) representerer et konservativt estimat for E, dvs den vil stort sett være større enn denne. Effektiv dose vil være 50-90 % av doseavlesningen. Andelen øker med høy strålingsintensitet.

Dosestatistikk for industrielle radiografer i perioden 1992 - 2007 Antall D D>0 KD   1992 1416 0,17 1,14 0,23 2000 716 0,44 2,53 0,31 2001 754 0,15 0,98 0,11 2002 799 0,19 1,22 2003 807 0,78 0,09 2004 766 0,14 0,99 2005 746 0,75 0,07 2006 791 0,86 2007 836 0,06 0,74 0,05

Dosestatistikk alle arbeidskategorier, 2007

Dosearkiv Arbeidsgiver plikter å oppbevare doseresultatene i 60 år (Arbeidstilsynets forskrift 14. juni 1985 nr 1157 om ioniserende stråling)

Stråleverntimen Kontroll med utarmet uran Tonje Sekse Forsker, Statens strålevern NDT-seminar, Haugesund, 3. juni 2008

Internasjonale forpliktelser NPT – 5. mars 1970 Norge skal ha kontroll med hvor mye nukleært materiale som er i landet, og også hvor dette materialet til enhver tid befinner seg. Kontrollavtale med IAEA – 1. mars 1972 Gir en del punkter Norge må gjennomføre for å følge opp NPT. Tilleggsprotokollen – 16. mai 2000 Gir IAEA bedre mulighet til å kontrollere at Norge oppfyller forpliktelsene sine i forhold til NPT, blant annet ved uanmeldte inspeksjoner

Utarmet uran i kildebeholdere Utarmet uran regnes som nukleært materiale sammen med naturlig uran, anriket uran, isotopen uran-233, plutonium og thorium. Utarmet uran inneholder 0,2% U-235, resten U-238. Benyttes som skjermingsmateriale pga sin høye tetthet. Ca 4000 kg utarmet uran i radiografibeholdere i Norge Kan indirekte brukes til produksjon av atomvåpen. Må da enten anrikes til over 90% U-235 i anrikingsanlegg, eller bestråles i en atomreaktor slik at U-238 omdannes til plutonium.

Forskrift Kapittel 2 §3.4 - Skriftlig melding til kontrollorgan ved omsetning og transport av skjermingsbeholdere Kapittel 3 §4 og kapittel 6 §11 - Meldeplikt oppfylles ved innsending av FLYTTERAPPORT Kapittel 4 §6 - Innehaver skal føre oversikt over til enhver tid hvor det nukleære materialet befinner seg → INVENTARLISTE Kapittel 4 §7 - Meldeplikt ved tap/tyveri etc av nukleært materiale Kapittel 5 §8 Adgang ved inspeksjon Kostnader som følge av intern sikkerhetskontroll er innehavers ansvar - Kontaktperson

Melding av radiografibeholdere Forvaltningspraksis av §§ 3.4, 4 og 7 Omsetning: Når en radiografibeholder skifter eier skal gammel og ny eier melde dette i Strålevernets nye elektroniske meldesystem. Transport: Strålevernet krever ikke melding for transport av radiografibeholdere. Kravene er at virksomheten skal kunne dokumentere at de til enhver tid vet hvor radiografibeholderen befinner seg.

Inventarliste Oppdatert inventarliste skal sendes Safeguardskontoret innen 1. mai hvert år

Safeguardskontoret Telefon : 67 16 25 00 Telefax 67 14 74 07 Adresse: Statens strålevern Safeguardskontoret Postboks 55 1332 Østerås Telefon : 67 16 25 00 Telefax 67 14 74 07 E-mail Tonje.Sekse@nrpa.no

Stråleverntimen Transport av radiografikilder Sverre Hornkjøl og Tonje Sekse NDT-seminar, Haugesund, 3. juni 2008

Transportregelverket IAEA Safety Standards Series No. TS-R-1: ”Regulations for the Safe Transport of Radioactive Material” 2005 Edition. Denne legger grunnlaget for de internasjonale reglene for transport av radioaktivt materiale: Model Regulations (Orange Book), utgis av FN Luftfart: ICAO-Technical Instructions (IATA - Restricted Articles Regulations) Sjø: IMDG-koden Vei: ADR Jernbane: RID Elver og vann: ADN

Myndigheter Myndighetsutøvelsen med fastsettelse av regelverk (forskrifter) og tilsyn utføres av: Luftfart: Luftfartstilsynet Sjø: Sjøfartsdirektoratet Veg/jernbane: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Statens strålevern er fagmyndighet og gir godkjenninger av kollikonstruksjoner, transport under særordning etc. Politiet utfører kontroll langs vegene.

Radiografikilder UN 2916 Radioaktivt materiale, kolli Type B(U) Selen-75, mer enn 3 TBq (81 Ci) Iridium-192, mer enn 1 TBq (27 Ci) Kobolt-60, mer enn 0,4 TBq (10 Ci) UN 3332 Radioaktivt materiale, kolli Type A, spesiell form Selen-75, mindre enn 3 TBq Iridium-192, mindre enn 1 TBq Kan IKKE transporteres som ”håndverkertransport” etter ADR/RID 1.1.3! Tom emballasje kan transporteres som unntakskolli under UN 2908.

Radiografikilder (2) Kilder som kan dokumenteres ved decayskjema at de er under A1-verdien kan transporteres som kolli av Type A (UN 3332): Emballasjen skal da merkes om fra Type B(U) til Type A. Transportdokumenter skal også oppdateres. Dette er spesielt aktuelt for iridiumkilder som har større aktivitet enn 1 TBq når de er nye, men kommer under grensen etter et par måneder.

5.2.1.7 Merking av kolli Kolli skal være merket med: For alle typer kolli: Avsender, mottaker eller begge. “UN” etterfulgt av UN-nummeret. Største tillatte bruttovekt dersom brutto masse er over 50 kg. For kolli type B(U) og A: Varenavn. Kollitype. Fareseddel. Identifikasjonsmerke. For kolli type B(U): Brannbestandig trefoilsymbol (Type B)

Kompetansekrav ADR/RID 8.5 S11: 8.2.1 og 8.2.2.3.5 gjelder. Det er altså krav om ADR kompetansebevis grunnkurs + spesialkurs klasse 7. S 11 tredje punkt omhandler alternativ opplæring for spesialkurset klasse 7, ikke grunnkurset. ADR/RID 8.5 S12 gir unntak fra kompetansekrav for kolli Type A (UN 3332): Maks antall kolli pr. transport: 10 Maks sum av TI: 3 Krav om dokumentert forsvarlig og relevant opplæring.

Sikkerhetsrådgiver ADR/RID 1.8.3 setter krav om sikkerhetsrådgiver. Hvilke virksomheter som skal ha sikkerhetsrådgiver fremgår av forskrift 1. desember 2006 om transport av farlig gods på veg og jernbane § 7-1, se side 26 i ADR/RID. Sikkerhetsrådgiver skal ha dokumentert kompetanse.

Strålevernprogram ADR/RID 1.7.2 setter krav om strålevernprogram. 1.7.2.4 spesifiserer kriterier for programmets størrelse og detaljeringsgrad: under 1 mSv/år: ingen spesielle tiltak 1 – 6 mSv/år: program for anslåtte doser basert på overvåking over 6 mSv/år: persondosimetri Krever et overslag over doser fra transportaktiviteten. Se også forskrift 21. november 2003 om strålevern og bruk av stråling § 20.

Vegtunneler ADR 1.9.5 og 8.6: Restriksjoner på transport av farlig gods i vegtunneler: For radiografikilder er transport gjennom tunneler i kategori E ikke tillatt.

Fysisk beskyttelse ADR/RID 1.10 setter krav til fysisk beskyttelse (security) 1.10.1 alminnelige bestemmelser 1.10.3 høy risiko: Gjelder for mer materiale enn 3000 A1 hhv. 3000 A2. For Ir-192 er 3000 A1 lik 3000 TBq, for Se-75 er 3000 A1 lik 9000 TBq.