Nasjonsbygging og demokratisering (Del 2) Marius Vøllestad Bø vgs

Oversikt over undervisningen Parlamentarismen Sverdrup Konsekvenser av parlamentarismen Arbeiderpartiet

Parlamentarismen I 1870- og 1880 årene oppstod kampen om parlamentarismen Selv om Grunnloven gav Stortinget makten, var mye av den reelle makten samlet i regjeringen som ble utnevnt av kongen i Stockholm Kun kongen kunne avsette regjeringen, ikke flertallet i nasjonalforsamlingen slik som parlamentarisme handler om I 1860-årene samlet en gruppe stortingsrepresentanter seg med Johans Sverdrup i spissen i den såkalte Statsrådsaken

Sverdrup Grunnloven forbød regjeringen å møte i nasjonalforsamlingen Sverdrup ønsket at de skulle møtes til forhandlinger, men regjeringen og embetsmennene nektet I 1869 ble det vedtatt at Stortinget skulle møtes årlig ikke hvert tredje år Sverdrup fikk stadig større støtte

Stortinget vedtok tre ganger mellom 1870 og 1880 at regjeringen skulle ha tilgang til Stortinget, men kong Oscar 2 brukte vetoretten sin Man han hadde kun mulighet til å nekte to ganger Situasjonen ble fastlåst tredje gangen og det ble stilt riksrett mot regjeringen Folkevalget i 1882 blir kalt “det første partivalget” De som støttet Sverdrup og var i opposisjon ble kalt Venstre, mens de som støttet regjeringen og kongen var Høyre Venstre vant klart og det ble reist riksrett mot regjeringen

Saken varte i to år og det ble fryktet borgerkrig Våren 1884 vant opposisjonen, og det oppstod noen dramatiske uker Kongen forsøkte å utnevne ny regjering, men til slutt ble han presset til å utnevne Johan Sverdrup som statsminister med en regjering fra flertallet i Stortinget Det parlamentariske prinsippet fikk sitt gjennombrudd, men det tok flere år før dette var normal praksis

Konsekvenser av parlamentarismen De folkevalgte fikk mer makt Embetsmennene mistet makt Kongemakten ble redusert Partikulturen vokste frem Venstre og Høyre var de første partiene som formelt ble stiftet i 1884 Venstrepartiet bestod av mennesker med svært ulik bakgrunn som skulle føre til splittelse senere Emil Stang, Høyres første leder, støttet parlamentarismen og klarte å felle Sverdrups regjering i 1889

Arbeiderpartiet I 1887 ble Det norske Arbeiderparti stiftet De appellerte hovedsakelig til den voksende arbeiderklassen Deres hovedmål var allmenn stemmerett, som ble vedtatt for menn i 1898 Arbeiderpartiet samarbeidet tett med fagforeningene Mange fagforeninger samlet seg i 1899 til Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (LO i dag)