Målene for regning og bruk av regnestrategier Yngve Rønning, 04. mars 2013 Målene for regning og bruk av regnestrategier En veiledning

Hvordan er grunnmuren på dette huset?

«Målene er laget for å illustrere ferdigheter vi mener det er viktig at elevene har tilegnet seg etter 10 års skolegang – grunnmuren » Udir sier følgende om regning som grunnleggende ferdighet : «Det å kunne regne som grunnleggende ferdighet i matematikk utgjør en grunnstamme i matematikkfaget. Det dreier seg om problemløsning og utforskning med utgangspunkt i praktiske, dagligdagse situasjoner og problemer av matematisk art. Til dette trengs fortrolighet med og automatisering av regneoperasjonene, evne til å bruke varierte strategier, gjøre overslag og vurdere rimeligheten av svar»

12 mål for grunnleggende ferdigheter i regning Mål for intensivopplæringen er at eleven 1 mestrer noen strategier for å planlegge, forstå, gjøre overslag, gjennomføre en regneoppgave og vurdere rimeligheten av svaret 2 har en grunnleggende forståelse av posisjons- og plassverdisystemet, og kan plassere heltall, desimaltall og negative tall etter størrelse på en tallinje 3 har en grunnleggende forståelse av begrepet brøk, og kan finne enkle brøkdeler av en mengde 4 har en grunnleggende forståelse av begrepet prosent, og kan finne enkle prosentdeler av en mengde 5 forstår sammenhengen mellom brøk, desimaltall og prosent 6 har en grunnleggende forståelse av begrepene addisjon og subtraksjon, har automatisert og kan raskt regne grunnleggende addisjon og subtraksjon

Mål for intensivopplæringen er at eleven 7 har en grunnleggende forståelse av begrepene multiplikasjon og divisjon, og bruker hensiktsmessige strategier i utregninger og beregninger 8 grunnleggende tabellkunnskap i multiplikasjon og har automatisert den lille multiplikasjonstabellen eller kan raskt rekonstruere innholdet 9 grunnleggende forståelse av begrepene areal, volum, lengde og vekt, og måleenheter knyttet til disse begrepene 10 grunnleggende forståelse av begrepene vei, fart og tid, og måleenheter knyttet til disse begrepene 11 kan mestre skriftlige multiplikasjonsalgoritmer der tallmaterialet er heltall eller desimaltall 12 kan mestre skriftlige divisjonsalgoritmer der tallmaterialet er heltall

Veiledning Metoden automatiseres Lære metode / oppskrift Forståelse? Se deg tilbake? Overføringsverdi? Blir «oppskriften» ei krykke? Lære metode / oppskrift Repetisjon/ mengdetrening Metoden automatiseres Utforskende aktiviteter, refleksjon og strategier Forståelse som et produkt av aktiviteter Innføring av metoder basert på elevens forståelse

Elevene behersker bruk av brøk i hverdagssituasjoner (AT 5.3) 3. Eleven har en grunnleggende forståelse av begrepet brøk, og kan finne enkle brøkdeler av en mengde. Alle Teller anbefaler her at man begynner med å ta for seg dagligdagse brøker før en begynner med en mer formell tilnærming. Basert på denne tankegangen kan følgende illustrasjoner på måloppnåelse være relevante: Elevene behersker å bruke begrepene «en halv» og «en firedel» og «en tredel»(AT 5.1) Elevene kan representere brøker med samlinger av objekter og områder (AT 5.2) Elevene behersker bruk av brøk i hverdagssituasjoner (AT 5.3) Elevene forstår brøk med én i telleren (AT 5.4) Elevene forstår forholdet mellom teller og nevner (AT 5.5) Elevene kan sortere ulike brøker etter størrelse på ei tallinje (AT 5.7-5.8)

5. Eleven forstår sammenhengen mellom brøk, desimaltall og prosent Her er målet at elevene forstår at brøk, desimaltall og prosent kan være ulike former av det samme forholdstallet, og at de kan bruke denne kunnskapen til å finne enkle prosentandeler av mengder (10%, 20%, 25% og 50%). Dette omhandles i Alle Teller 6.2-6.3.

9. Eleven har en grunnleggende forståelse av begrepene areal, volum, lengde og vekt, og måleenheter knyttet til disse begrepene Her er det viktig å jobbe med selve forståelsen av begrepene. Mange elever vet at lengde x bredde er formelen for å regne ut areal av et rektangel. Spørsmålet er om de forstår at areal egentlig handler om flateinnhold? Og forstår elevene at volum handler om hvor mye plass i rommet en gjenstand tar? Kan elevene forske seg frem til sammenhengen mellom diameteren og omkretsen i en sirkel? Og hvordan kan de finne ut hva slags geometrisk figur som gir størst areal ut ifra en gitt omkrets? Her anbefales det å arbeide med utforskende aktiviteter og konkreter for å øke denne forståelsen. Innlæring av begreper med praktiske tips til aktiviteter finner dere også på følgende nettside: Lenke 9.