Attribusjon – grunnleggende prinsipper Frode Svartdal Universitetet i Tromsø H-04

Hva er attribusjon? KAUSAL TENKNING HOS LEKFOLK I FORHOLD TIL ANDRES OG EGEN ATFERD Interpersonlig attribusjon: "Per strøk til eksamen”  ”… fordi han…” Intrapersonlig attribusjon (selvattrtibusjon): "Jeg blir lett irritert når X griper ordet i diskusjoner”  ”… fordi jeg …”

Attribusjon Attribusjoner er kognitive Attribusjoner er spontane og psyko”logiske” (men ikke alltid holdbare) Mange slagsider (systematiske feil)! Attribusjon: Vekt på det opplevelsesmessige – fenomenologi Attribusjon: Aktiv, kreativ prosess Attribusjon har konsekvenser Eks.: Lært hjelpeløshet

Attribusjon: Eksempler Hans skumper borti Per Tolkning 1: “Hans oppfører seg truende” [attribusjon av ond hensikt hos Hans]  … Tolkning 2: “Hans var uheldig” [attribusjon til omstendighetene]  … Lært hjelpeløshet Opplever manglende kontrollmulighet  “Samme hva jeg gjør, så nytter det ikke” [attribusjon av lav kontroll]  gir opp Mange flere…

Attribusjon: Teorier H. Kelley: ANOVA-modellen Hva er det som bestemmer om vi attribuerer til noe ved personen (DISPOSISJONELT) vs. noe i situasjonen (SITUASJONELT)? Dette bestemmes av bestemte forhold, eks. hvor vanlig en handling er: Bare Per strøk til eksamen (ingen andre)  noe med Per (DISP) Nesten alle i klassen, også Per, strøk til eksamen  noe med eksamen (SIT)

Attribusjon: Teorier Weiner: Konsekvenser av attribusjon Per stryker til eksamen “Å, dumme meg” (Årsak: INTERN, STABIL) “Å, dette semesteret var oppgavene vanskelige” (Årsak: EKSTERN, USTABIL)

Attribusjon: Teorier Daryl Bem: Selvattribusjon Enkel teori: Eksempel: Ofte er vi i villrede om hva vi mener, føler… Vi søker da sosial informasjon for å fortolke egen atferd Eksempel: “Er du sulten”? Verken sulten eller mett  SPISER MYE  “Jeg var sulten!” Verken sulten eller mett  SPISER LITE  “Jeg var ikke så sulten” Sosial informasjon

Attribusjon: Dimensjoner Lokus (sted; hvor plasseres forklaringen?) ”Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige”  SITUASJONELL ÅRSAK ”Per strøk til eksamen fordi har ikke hadde lest nok”  PERSONLIG ÅRSAK Stabilitet/ustabilitet "Per strøk fordi han er dum"  STABIL ÅRSAK "Per strøk fordi han hadde uflaks med oppgavene"  USTABIL ÅRSAK

Attribusjon: Dimensjoner Global vs. spesifikk ”Per strøk fordi han er håpløs med tall” vs. ”Per strøm fordi han ikke hadde lest nok om korrelasjon” Kontrollerbare vs. ukontrollerbare: "Per strøk fordi han ble syk under eksamen" vs. "Per strøk fordi han ikke hadde lest nok” Lokus (indre-ytre) er en svært vanlig dimensjon (Heider, Kelley, Weiner, etc.) De andre dimensjonene har vært mer diskutert * Generelt: 1, 2 og 3; * Weiner: 1, 2 og 4