Offentlig meningsdannelse og rasjonell politikk Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda 25.03.09

”Offentlig meningsdannelse og rasjonell politikk” kapittel 9 i ”Kommunikativ handling og deliberativt demokrati”

Kommunikativ handling Minst to språk- og handlingskompetente subjekter … legger frem sine fortolkninger … med ønske om å komme frem til felles situasjonsdefinisjoner

Gyldighetskrav Sannhet (objektivt, logos) Normativt riktig, (den sosiale verden, ethos, grunn til å kunne si det) Sannferdig (subjektivt)

Deliberativt demokrati Samtale og deltakelse Alle skal kunne bli hørt Alle taler med like stor rett Argumentene er avgjørende ”Kraften i de bedre argumenter” Informert beslutningsgrunnlag Gir større legitimt til beslutninger Gir politisk rekruttering

Forutsetning for deliberativt demokrati Maktfordelingsprinsippet: Utøvende: Regjering Lovgivende: Storting Dømmende: Domstolene Legalitetsprinsippet: staten følger sine egne lover En fri offentlighet, som kan kritisere makten: rom for kommunikativ handling

Poenget med et deliberativt demokrati Beslutningene må legitimeres i offentligheten Må vise at argumentene er uselviske og riktige, ovenfor publikum Styring gjennom ”det offentlige resonnement” ”Kraften i de bedre argumenter” ”Borgerlig offentlighet”

Forfallet (fra ”Borgerlig offentlighet”) Interessekonflikter ”Den propagandiske presse” ”Korporative kanaler” ”En reføydalisering av offentligheten”: makten blir VIST FREM i offentligheten

Skaper et politisk kretsløp Den offentlige debatten skaper et fellesskap Økt forståelse og innsikt Tydeliggjør forskjeller og uenighet Bedre beslutningsgrunnlag Grunnlag for det deltagende demokratiet Meningsdannelse Viljedannelse Beslutninger

Offentligheten Staten Det sivile samfunn: Næringsliv organisasjoner politiske partier media akademia Næringsliv Kilde: Masudur Raham

Den offentlige samtalen Aktørene må begrunne sine standpunkter Standpunktene blir testet i offentligheten Standpunktene blir kritisert og satt spørsmål ved Kan påvirke de politiske tiltakene (viljesdannelse) http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/477034

Offentlighet (politiske) argumenter kan møtes i en fri dialog lik adgang til talerstolen like muligheter til å definere de grunnleggende reglene i diskusjonen og hva som er relevant argumentasjon passende forenklinger grunnleggende for et demokratiet

Forutsetning for offentlige samtale Komme frem til allmennviljen, det felles beste, skape eierforhold til lover og regler Alle skal kunne delta Uten sideblikk til sine særinteresser Argumentene skal avgjøre, ikke maktposisjon Oppgi sitt standpunkt overfor bedre argumenter ”kraften i det bedre argument”

Forutsetninger for nasjonalstaten konstitusjonspatriotisme felles rettsoppfatning felles språk felles utdanningssystem felles arenaer (debatt!)

Diktatur Demokrati Begrensninger: Mangel på offentlighet Sensur Propaganda Friheter: Fri offentlighet Frie medier Mangesidig informasjon Frustrerte borgere? Velinformerte borgere

Velinformerte borgere Informasjonsfrihet: den allmenne retten til mangfoldig, mangesidig og substansiell informasjon og kunnskap Ytringsfrihet ”Trykkefriheden bør finde Sted” (Grunnloven av 1814) Makthaverne skulle la seg veilede av en offentlig diskusjon (Opplysningstiden) Det var staten som truet ytringsfriheten

Massemedienes rolle De mektige kildene Ekspertene Preget av underholdning Fragmentering av sammenhenger Forenkling Stereotypisering Avbrytelser og forstyrreleser

Konsekvenser Avpolitisering av offentligheten Muligheten for meningspåvirkning og propaganda større Ikke-dialogisk offentlighet

Mediene i den deliberative demokratiforståelsen fora for opinionsdannede prosesser reell meningsutveksling forskyvning av standpunkter                              

Nye muligheter Informasjon og dialog på internett Større åpenhet (ny offentlighetslov) Med kunnskap i befolkningen

Demokrati- og maktutredningen Deltakelse og diskusjon er midler til bredere politisk rekruttering, mer informert beslutningsgrunnlag og større legitimitet for politiske vedtak (Østerud et.al. 2003:21) Massemediene ”formidler i mindre grad partiprogrammene og sammenhengen i de politiske alternativene slik partiene ser den” (Østerud et.al. 2003:293)

Konklusjoner Faren for demokratiets forvitring Partier og organisasjoner er ikke lenger ”kanaler for bred og langsiktig mobilisering. Partiene har endret seg fra massepartier i retning av nettverkspartier” (Østerud, 2003:291-5) Valgdeltakelsen er synkende Mange har mistet tiltroen til at politikere er interessert i hva folk mener (Østerud et.al. 2003:292)