Mentale lidelser i arbeidslivet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
UNGDOM OG PSYKISK HELSE
Advertisements

Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
SERIE: Bønn som forvandler Ikke tenk for smått om bønn. luk
Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Ta livet og øyeblikket tilbake
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Gode grunner for å ikke drikke alkohol!
Mestring og forebygging av depresjon
Å opprettholde et godt immunforsvar
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Mestring og forebygging av depresjon
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Psykiske utfordringer ved MS
Et bekymringsløst liv – er det mulig? Matteus 6,23-34
Motivasjon.
Mestring og forebygging av depresjon
Kapittel 28 Norgeskartet
Mestring og forebygging av depresjon
Helse og sykdomsbegrepet
Mestring og forebygging av depresjon
Seksjon psykoser, sykehuset Levanger
Mat, måltider og følelser
Mentale lidelser i arbeidslivet
44 Hector om skikk og bruk I Norge
Cannabisavvenning Lena Moen, Uteseksjonen Oslo kommune
Hvordan gi profesjonell kollegastøtte
Et økende problem i skolen?
-av familieterapeut Hege Aitken
Foredrag holdt av Rassmus Verlo
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2012 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser.
Om Norsk Finansbarometer 2014
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Post 4, sykehuset Levanger
Kapittel 47 Å gjøre lekser.
Kapittel 4 oppgave j Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme.
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
Stress, utbrenning, mobbing
Diagnostiseringskriterier i DC-LD.
ADHD Attention Deficit Hyperactive Disorder..
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Eldre med skadelige rusmiddelvaner
Å kjøre bil og å stå i bilkø
Sett inn preposisjoner eller adverb som passer
Kapittel 36 Reza forteller om sin arbeidserfaring.
Kapittel 2 oppgave c Preteritum eller perfektum?
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
Hilde Holen / Svein Liane sept -07
Side 156 – 158 Hvilke pronomen mangler?
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Kapittel 2 oppgave i Kjenner disse personene ansvarsfølelse?
Ungdom og helse Berit Bratholm:
Aggresjon.
Samtale rundt bruken av MI til barn ved hjelp av noen kasus
Undervisningsprogram Flyktningehelsetjenesten
Han sier: Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, men venner.
Kapittel 5 oppgave i Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Råd til arbeidsgivere. Psykiske helseproblemer – ofte årsak til sykefravær Halvparten av oss får psykiske helseproblemer i løpet av livet Angst og depresjoner.
FORELDREKURS FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE SOM SPILLER DATASPILL Andre møte Foto og ill.: dreamstime.com istockphoto.com...et samarbeid mellom Blå Kors,
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
DEPRESJON HOS ELDRE: EN UNDERSØKELSE FRA 26 SYKEHJEM MARIA LAGE BARCA DOKTORGRADSSTIPENDIAT.
FORELDREKURS FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE SOM SPILLER DATASPILL
FORELDREKURS FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE SOM SPILLER DATASPILL
Utskrift av presentasjonen:

Mentale lidelser i arbeidslivet Bjørn Lau, dr.philos / psykolog Avdelingsdirektør, STAMI

Typer mentale lidelser - relevans for arbeidslivet Angst og stress Depresjon og utbrenthet Personlighetsforstyrrelser Avhengighet Alkohol Stoff Psykoser Psykosomatiske lidelser 2 2

Transaksjonsledelse versus Transformasjonsledelse

Transaksjonsledelse Innhold Faktorer Individualiserer ikke medarbeideres behov Fokuserer ikke på personlig utvikling hos ansatte Utveksler ”ting” av verdi Innflytelse ved at det er i ansattes egen interesse å gjøre som de vil Faktorer Betinget belønning Ledelse gjennom unntak

Transformasjonsledelse Innhold Opptatt av å utvikle medarbeideres fulle potensiale Slike ledere har ofte sterke indre verdier og idealer Flinke til å motivere sine medarbeidere til ytelser utover egeninteresser Faktorer Idealisert innflytelse Inspirerende motivasjon Intellektuell stimulering Individuell hensynstakning

Idealisert innflytelse (Karisma) Ledere som fungerer som rollemodeller Høy moralsk standard Dypt respekterte av sine medarbeidere Medarbeidere stoler på sin leder Gir ansatte en visjon og opplevelse av hensikt Eksempel:Nelson Mandela, Ghandi

Inspirerende motivasjon Kommuniserer høye forventninger Inspirerer ved motivasjon til engasjement og en felles visjon Benytter symboler og emosjonell appell Gruppearbeidet forsterkes Eksempel: Salgsleder som motiverer ansatte ved ”pep-talk” som viser hvor viktige de er for virksomhetens framtid

Intellektuell stimulering Stimulerer til kreativitet og innovasjon Utfordrer oppfatninger og verdier til ansatte, selskapet og seg selv Støtter medarbeidere som forsøker nye tilnærminger Oppfordrer ansatte til å tenke ut løsninger selv Eksempel: Produksjonsleder som oppfordrer de ansatte til å løse problemer som har ført til tregere produksjon

Individuell hensynstaking Sørger for et støttende klima Lytter til ansattes individuelle behov Fungerer som coach og rådgiver for å hjelpe ansatte i å realisere seg selv Bruker delegering som middel for at ansatte skal vokse gjennom personlige utfordringer Eksempel: En leder som behandler ansatte på en pleiende og unik måte. Gir noen stor frihet, andre mer strukturert oppfølging.

Har ledelsesform noen betydning? Transformasjonsledelse Effektivitet Mange studier (Lowe, Kroeck & Sivasubramaniam, 1996) Helse, trivsel eller sykefravær Få studier (Zhu, Chew, Spangler, 2005)

Transformasjonsledelse og effektivitet

Fordeler og ulemper Systemer Diagnoser Mange kombinasjoner Rett behandling Systemer ICD-10 DSM

Et eksempel Fred er en trettito år gammel trykker som har betraktet seg selv som bekymret så lenge han kan huske. Hvis han ikke er bekymret for standarden på arbeidet han leverer (som for øvrig er god) så bekymrer han seg for barna (som alle klarer seg bra), eller for familiens økonomi (som heller ikke er så verst). Han føler seg oppstemt og anspent fra han våkner opp, og om kvelden har han vansker med å sovne. I tillegg har han ofte muskel-skjelett plager, han blir raskt sliten og trøtt, og har vansker med å konsentrere seg. Til tider føler han seg nedfor, men lar seg muntre opp. Selv om Fred får arbeidet unna, så er han til tider så bekymret over det, eller andre forhold, at han har problemer med å fokusere på det han skal gjøre. I tillegg er han uvillig til motta utfordrende oppdrag fordi disse bare øker mengden av bekymringer og gjør det vanskeligere å sovne om kvelden. Under en medarbeidersamtale med sin nærmeste leder kom de to til at Freds evner i stor grad overgikk det han presterte på jobben. Freds leder foreslo at han burde snakke med noen om dette. Fred fikk diagnosen generalisert angstlidelse. Terapeuten han oppsøkte foreslo en kombinert behandling av innsiktsorientert psykoterapi og anti-angst medisinering. 13 13

Generalisert angstlidelse Angst som er generalisert og vedvarende Ikke begrenset til eller dominerende i noen særskilte situasjoner Dvs angsten flyter fritt Dominerende symptomer veksler Vedvarende nervøs, skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet, ubehag i magen. Ofte redd for at man selv eller noen i familien snart vil bli syk eller utsatt for ulykke Forekomst: 2% av befolkningen Dobbelt så mange kvinner som menn 14 14

Innflytelse på arbeidsmiljøet Er ofte generelt stresset Kan bli betraktet som en som alltid bekymrer seg Krever mye bekreftelse Kan ha vanskelig med å yte optimalt Rastløshet, utmattelse, vansker med å konsentrere seg kan gå utover produktivitet Selvmedisinering Alkohol Kan gå over i depresjon 15 15

Hvordan håndteres i arbeidsmiljøet? Kan oppdages ved Arbeidstagers åpenhet Irritabilitet Kroppslige symptomer Minsket produktivitet Intervensjoner Opplæring i avslapningsteknikker Opplæring i arbeidsrelaterte ferdigheter Opplæring i mestrings strategier Forebygging Identifiserer stressorer på arbeidsplassen arbeidsmiljøkartlegginger 16 16

Et eksempel Gill selger forsikringer. Hun har nylig fylt 36 år. Hun har alltid betraktet seg seg som å være i perfekt fysisk og psykisk form. Forrige høst ble hun tildelt et attraktivt salgsdistrikt. Den dagen hun kjørte ditt opplevde hun plutselig at hjertet begynte å banke intenst. Hun stoppet bilen, men hjertet fortsatte å slå helt vilt. I tillegg ble hun kortpustet, fikk smerter i brystet og hjerteklapp.Gill trodde hun skulle dø, eller bli gal. Etter omtrent 10 minutter hadde symptomene roet seg såpass at hun kunne kjøre til nærmeste sykehus. Legen der kunne berolige henne med at det ikke var noen galt med hjertet. Gill følte seg både lettet og beroliget. Likevel hadde Gill lignende anfall annenhver dag i de påfølgende ukene. Hun begynte å føle seg nervøs for å legge ut på lange reiser. Hun ba derfor sin arbeidsgiver om å få en kontorjobb i selskapet. Hun ble redd for å forlate leiligheten sin, og hvis hun måtte reise foretrakk hun å gjøre det med andre i stedet for å gjøre det alene. Det var ikke alltid mulig at andre ble med henne, og i slike tilfeller fant Gill på unnskyldninger for å ikke reise. Salgstallene hennes raste nedover, og hun opplevde at jobben hennes stod i fare. Heldigvis kom Gill tilfeldigvis over et program på TV som handlet om panikklidelse, og hun diagnostiserte seg selv som å ha dette. Gills psykolog bekreftet denne diagnosen. Når hun spurte Gill i mer detalj om hennes bakgrunn, kom Gill på at hun hadde hatt problem med å dra fra moren når hun begynte å studere. Gill valgte å begynne i terapi, kombinert med medisiner. 17 17

Tilbakevendende anfall av alvorlig angst (panikk) Panikklidelse Tilbakevendende anfall av alvorlig angst (panikk) Ikke begrenset til noen situasjon / omstendigheter Symptomer Hjertebank, brystsmerter, kvelningsfornemmelser, svimmelhet, følelse av uvirkelighet. Sekundær frykt for å dø, miste kontroll, eller bli gal. 18 18

Unngår ofte de fobiske situasjonene Agorafobi Knippe av fobier Frykt for å forlate hjemmet, gå inn i butikker, menneskemengder, offentlige plasser Ofte med panikkanfall Unngår ofte de fobiske situasjonene Mange unngår angst så lenge de unngår visse situasjoner 19 19

Innflytelse på arbeidsmiljøet Dårlig jobbutførelse og personlig stress Frykt for å fly, reiser kan være til stort hinder Vil ikke reise, sier nei til utfordringer Fører ofte til mismot, lite selvtillit Bruk av alkohol for å oppnå lettelse Selvmord kan forekomme Kolleger og ledere ofte ikke klar over hvem som har disse lidelsene Kan observeres som stivhet etterfulgt av lettelse 20 20

Hvordan håndteres i arbeidsmiljøet? Oppdages ofte først når angsten går utover jobbutførelse Arbeidsgiver kan hjelpe til med mindre unngåelsesatferd For eksempel ved hjelp ved reiser 21 21

Et eksempel Jens er en førtito år gammel regnskapsfører som noen ganger er nødt til å holde presentasjoner i sin avdeling. Helt siden videregående har slike offentlige opptredener gjort Jens engstelig, men han har tvunget seg til å gjøre denne jobben. Helt nylig har Jens blitt spurt om å holde en serie med presentasjoner for ansatte i et annet selskap. I uken før den første presentasjon var han så bekymret for å dumme seg ut under presentasjonen at han ikke klarte å sove. På selve dagen for presentasjonen var han svært engstelig, svettet og skalv. Munnen var så tørr da han skulle snakke at han stadig måtte drikke vann. Selv om han klarte å svare på alle spørsmålene under den første presentasjonen, så ringte han jobben før den andre presentasjonen for å si at han hadde fått stupekatarr. Det ble ordnet med at en kollega holdt resten av presentasjonene. Selv om denne unnskyldningen ga ham en enorm lettelse, så visste Jens at dette bare var en kortsiktig løsning på et langsiktig problem. Derfor kontaktet han HR avdelingen for å få kontakt med hjelp. Jens fikk diagnosen sosial fobi. Jens fikk etter hvert behandling for å minske angsten. 22 22

Sosiale fobier Innhold Vanlige Symptomer Bakgrunn Angst knyttet til sosiale situasjoner Disse situasjonene prøves unngått Vanlige Symptomer Rødming, skjelvende hender, kvalme, sterk trang til vannlating. Bakgrunn Frykt for bli gransket kritisk av andre mennesker i grupper (små) Spesifikke vs diffuse Assosiert med Frykt for å kaste opp vanlig Direkte øyekontakt vanskelig Lav selvfølelse Sårbar for kritikk

Innflytelse på arbeidsmiljøet Sosial isolering Latterliggjøring Alkoholmisbruk Selvmedisinering Blir sett på som sjenert Kan hindre karriereutvikling Yter ofte mindre enn de er i stand til 24 24

Hvordan håndteres i arbeidsmiljøet? Kan ofte oppdages i jobbintervju Kan oppdages når ansatte stadig unngår visse sosiale situasjoner Opplæring i presentasjons- og tale teknikker kan være gunstig Tidsbegrenset reduksjon av ytre kritikk kan være del av slikt program 25 25

Et eksempel Jenny er en tjue-åtte år gammel kvinne som har vært en fremragende administrativ assistent i de siste tre årene. I det siste har hun blitt funnet gråtende ukontrollerbart på pauserommet. Det viser seg at hun har gjort det slutt med kjæresten sin to måneder tidligere, og faren hennes har nylig gått konkurs. Til vanlig er Jenny en livlig og entusiastisk i forhold til arbeidet sitt, men kollegene har oppfattet i det siste som deprimert og tilbaketrukket. Hun har også benyttet en rekke sykedager fordi hun ikke orket å komme seg opp av sengen om morgenen. Men stort sett har hun kommet seg på jobb, selv om produktiviteten hennes har sunket. Hun møter venner etter jobben, og hun nyter å trene yoga annenhver dag. 26 26

Emosjonell utmattelse Kynisme Ineffektivitet Utbrenthet Emosjonell utmattelse Kynisme Ineffektivitet 27 27

Tilpasningsforstyrrelse med depresjon Symptomer Depresjon, angst eller bekymring (eller en blanding av disse), Følelse av å mangle mestringsevne og evne til å planlegge fremover eller til å fortsette i nåværende situasjon, Større eller mindre grad av vansker med å utføre daglige rutiner. Det dominerende symptomet kan være kortvarig eller langvarig depressiv reaksjon, eller forstyrrelse av andre følelser og atferd. Oppstår i en periode med tilpasning til en vesentlig forandring i tilværelsen eller en belastende livshendelse. Tap ved dødsfall, separasjonshendelser Migrasjon, flyktningstatus Begynne på utdannelse, bli foreldre, mislykkes med å nå viktige personlige mål, bli pensjonist. Individuell predisposisjon eller sårbarhet spiller en viktig rolle for risikoen for forekomst og utviklingen av symptomene ved tilpasningsforstyrrelser, Antas likevel at tilstanden ikke ville ha oppstått uten belastningen. 28 28

Innflytelse på arbeidsmiljøet Kan være knyttet til organisasjonsendringer Stressor -> såret selvfølelse -> aggressiv forsvarsmekanisme Gjør størst skade i det ”skjulte” Problemene eksternaliseres, fører til økt spenning, valg av side, ansatte og ledere skylder på hverandre Påpeke ansattes mangler kan gjøre vondt verre Direkte observasjon av ansattes følelser, stemninger, holdninger, atferd, produktivitet, kombinert med støtte og direkte feedback er den beste måten å håndtere tilpasningsforstyrrelser på. 29 29

Et eksempel Karl var seksti-to år da han fikk vite at kona hadde brystkreft. Hun døde to måneder etter. I de neste syv månedene hadde Karl et økende problem med å få unna sine arbeidsoppgaver til tross for overtidsarbeid og sin erfaring som mekaniker i tretti-fire år. Hans fysiske bevegelser ble merkbart tregere, og han begynte å gjøre en del feil i jobben. Karl som til vanlig var svært vennlig innstilt kunne nå få utbrudd av utålmodig sinne rettet mot kolleger. Han mistet interessen i fritidsaktiviteter. I stedet for å spise lunch med kolleger begynte han å sove i bilen. En kollega som merket seg at Karl virket bekymret, tynn og trøtt, spurte ham om hvordan det stod til. Selv om Karl sa at han følte seg OK, så innrømmet han at han ikke sov særlig godt. Han pleide å våkne klokken fire om morgenen og lå deretter å bekymret seg over jobben. Han klaget også over mage problemer som gjorde at han ikke klarte å fokusere på jobben. Karl mente at disse mage problemene gjorde at han hadde mistet appetitten. Noen dager etter merket Karls nærmeste leder at det luktet alkohol av ham. 30 30

Depressiv episode Senket stemningsleie (nedstemthet), Redusert energi og aktivitetsnivå. Evnen til å glede seg, føle interesse og konsentrasjon er nedsatt, En uttalt trettbarhet og tretthet er vanlig selv etter den minste anstrengelse. Vanligvis blir søvnen forstyrret og appetitten redusert. Selvfølelsen og selvtilliten er nesten alltid svekket, Forestillinger om skyld og verdiløshet er ofte til stede. Det senkede stemningsleiet forandrer seg lite fra dag til dag, varierer ikke med omstendighetene Tap av interesse og lystfølelser, Oppvåkning om morgenen flere timer tidligere enn vanlig, Depresjon som er tyngst om morgenen, Uttalt psykomotorisk retardasjon, Uro, Appetittløshet, Vekttap og Tap av seksualdrift. 31 31

Typer depressive episoder Mild depressiv episode To eller tre av symptomene nevnt over- er vanligvis til stede. Bekymret over disse, men vil sannsynligvis være i stand til å fortsette med de fleste aktiviteter. Moderat depressiv episode Fire eller flere av symptomene nevnt ovenfor er vanligvis til stede, og det er sannsynlig at pasienten har store problemer med å fortsette med ordinære aktiviteter. Alvorlig depressiv episode uten psykotiske symptomer Episode med depresjon der mange av symptomene nevnt ovenfor er markerte og plagsomme, vanligvis tap av selvaktelse og forestillinger om verdiløshet eller skyld. Selvmordstanker og -handlinger er utbredte, og somatiske symptomer er vanligvis til stede. 32 32

Innflytelse på arbeidsmiljøet Oppdages ofte ikke Kan komme til uttrykk som Irritabilitet og sterke meningsytringer Isolasjon fra kolleger Kan føre til mistro og ubehag Kan føre til Lavere produktivitet, mindre målbevissthet, mindre hjelpsom Dårligere beslutningsevne, dårlige beslutninger, ineffektiv lederstil Treghet, fravær, ulykker kan ha innflytelse på klima på arbeidsplassen 33 33

Hvordan håndteres i arbeidsmiljøet? Snakk med den ansatte Har merket en endring, bryr deg Gi emosjonell støtte Gi instrumentell støtte Finne en felles løsning Ta kontakt med BHT Følg opp, legg til rette under behandling Ikke bli for pågående Klart definerte arbeidsoppgaver Minsket arbeidsmengde kan være gunstig 34 34