1 Læreplanens differens Formidling av læreplanen til skolepraksis Loen 23. mars 2006 Kari E. Bachmann Fra plan…til praksis.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Barnevernkonferansen 2013 Union Hotell Geiranger 18
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
Forventninger og videre arbeid…...
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
Lærende nettverk IKT + skolebasert vurdering = SANT Av Vibeke N Holm
Spesialpedagogisk rådgivnings og innovasjonsarbeid Jorun Buli Holmberg januar 2005 Spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet både på system og individnivå.
Lederperspektiv på prosjektet, Framtida nå, les og forstå

Jan Helge Luth Praktisk bruk av IKT i undervisningen
Skrivestien.
Nye styringssystemer i skolesektoren – hva er konsekvensene?
Teknologi og forskningslære
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte NFK / Høgskolen i Bodø Merete Hassel, Bodin vgs.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Didaktiske utfordringer
Læreryrket – en viktig og krevende profesjon
Ungdomstrinn i utvikling
Hvordan kan vi bruke det?
INNFALLSVINKLER Styringsmekanismer Skolens funksjoner
Avslutningskonferansen Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle.
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
UFD Kompetanse for utvikling Strategi for kompetanseutvikling i grunn- opplæringen St.meld 30 ( ): 2-3 mrd. - Aktørene: skoleeier/KS,
Tysktilbudet ved HVO Fra et tradisjonelt grunnfag innen humanoria
Entreprenørskap i lærarutdanningen
Fagopplæring -yrkesfag
Oslo kommune Utdanningsetaten Skolens navn settes inn her.
1. 2 Innføringssplan Skoleåret 2005/2006: alle skoler med årstrinn Skoleåret 2006/2007: alle skoler med årstrinn Høst 2007: alle videregående.
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Nasjonale prøver.
KIP-PROSJEKT VURDERING
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Organisering og arbeidet i kommunene
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
1 Kompetanseutvikling i skolen generelt: Bjørnsrund, H., Monsen, L. og Overland, B. (red.) (2006): Utdanning for utvikling av skolen –Skoleledelse –Skoleadministrasjon.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
1 Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2008 Nasjonale planer, hvorfor det ? v/fylkesopplæringssjef i Oppland, Jørgen Skaug.
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Lærerkompetanser 6. oktober 2014 Caroline Kearney Senior prosjektleder og utdanningsanalytiker.
Mer praksis – bedre lærere?
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
Forskingsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Kommentar Dekan Kristin Barstad Høgskolen i Buskerud.
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk
En politikk for Kunnskaps-Norge Statssekretær Åge R. Rosnes LOs utdanningskonferanse 2. november 2005 Sørmarka.
Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering, KRS FYLKESMANNENS UTVIDEDE UTDANNINGSMØTE TEMA: LOKALT ARBEID MED LÆREPLANER OG VURDERING.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
”Et prosjekt som skal gjøre hverdagen din enklere”
Studentevaluering av undervisning Gunnar Handal Seminar om kvalitetsvurdering UiO,
L ÆRINGSMILJØUTVIKLING ETTER RENDALSMODELLEN Praktisk arbeid og entreprenørskap.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Utdanningsreformer i et historisk perspektiv
Loen 23. og 24. mars Anne K F Midtbø Barnehagen som læringsarena Utfordringar i ny rammeplan for barnehagen sett frå kommune- administrasjon Anne.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
TPO, mappemetodikk og grunnleggende ferdigheter Rakel.K.R.Næss Anne-Beathe Mortensen-Buan.
Tiltakspakke og prosjektet ”Bedre vurderingspraksis”
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
KLASSELEDELSE Rakel K. Rohde Næss. Kilder:  Hilde Damsgaard (2007) ”Når hver time teller”  Gunn Imsen (2006) Lærerens Verden (kap 15)  Åse Strandbu.
Skolebasert kompetanseutvikling
Utdanningssystemet sitt årshjul
Skolebasert kompetanseutvikling
VELKOMMEN TIL NETTVERSSAMLING!
Utskrift av presentasjonen:

1 Læreplanens differens Formidling av læreplanen til skolepraksis Loen 23. mars 2006 Kari E. Bachmann Fra plan…til praksis

2 Programmatiske beslutninger: Skoledannelsens kanon Læreplanarbeid Praktisk-pedagogiske beslutninger: Skolepraksis Lærebøker Kompetanse utvikling Evaluering Politiske beslutninger: Dannelsesidealer Evalueringsdesignet er utformet av: Stefan Hopmann (prosjektleder), Kirsten Sivesind, Azita Afsar og Kari Bachmann

3 Programmatiske beslutninger: Skoledannelsens kanon Læreplanarbeid Praktisk-pedagogiske beslutninger: Skolepraksis Lærebøker Kompetanse utvikling Evaluering Politiske beslutninger: Dannelsesidealer Evalueringsdesignet er utformet av: Stefan Hopmann (prosjektleder), Kirsten Sivesind, Azita Afsar og Kari Bachmann

4 Noen sentrale resultater fra evalueringen av Reform 97 -Resultater fra: -Bachmann, K.; Sivesind, K.; Afsar, A og Hopmann, S., 2003: Hvordan formidles læreplanen? En komparativ evaluering av læreplanbaserte virkemidler, deres utforming, betydning og konsistens. Høyskoleforlaget, Kristiansand. Bachmann, K., 2005: Læreplanens differens. Formidling av læreplanen til skolepraksis. Doktoravhandling ved NTNU 2005:200 -Tema for presentasjonen -Læreplanens betydning i skolepraksis -Implementeringstiltaks betydning i skolepraksis -Lærebøkenes betydning i skolepraksis (N=836 lærere)

5 Læreplanens betydning i skolepraksis 1.Lærere forventer en detaljert læreplan 2.Skolen er preget av stabilitet. 3.Endringer som følge av læreplanen skjer, men de tar tid. 4.Endringene må komme innenfra, ut i fra praksisfeltets egne forutsetninger og behov. 5.Læreplanen må formidles, og denne formidlingen kan først og fremst bidra til at praksisfeltet ser muligheter ved læreplanen.

6 Implementeringstiltakenes betydning i skolepraksis Evalueringstiltak: –Størst betydning har det skolenære evalueringsarbeidet, der resultatene kan brukes i det lokale oppfølgingsarbeidet Kompetanseutvikling: –Skolenære tiltak som skjer i samarbeid mellom kolleger. Lederutvikling, skolebasert evaluering/kollegaveiledning, fagspesifikke kurs, metodiske kurs.

7 Lærebøkenes betydning i skolepraksis: –Stor betydning og mye brukt i både planleggings- og undervisningsarbeid. –Virker legitimerende for lærernes beslutninger. –Anses som en praktisk- pedagogisk operasjonalisering av læreplanen. –Lærebøkene blir hele skolens praktisk-pedagogiske selvreferanse. –Virker stabiliserende på praksis

8 Ny læreplan – nye muligheter? Økt behov for kompetanse i lokalt planleggings- og evalueringsarbeid.

9 Ny læreplan – nye muligheter? Hvordan vil skolen skape sin ramme og hente sitt materiale og sine redskaper? Vil læreboken, ved siden av å være en praktisk konkretisering av utdanningens mål og innhold, også overta læreplanens funksjon som utdanningens ramme?

10 Ny læreplan – nye muligheter? Hva kan lærerutdanningen bidra med i innføringen av Kunnskapsløftet?