Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?

Kunnskapsløftet – fakta  En reform? – et sett av nye tiltak og virkemidler  Forskning om reformen  10 forskningsmiljøer  Basert på 40 rapporter + 4 synteserapporter  Et utvalg av hovedfunn  Ca. 60 mill nkr

Kunnskapsløftet  Grunnleggende endring i hva som utgjør fokus.  Elevenes kunnskap  Lærernes arbeid  Ledelse og styring

Før 2000 – 2012  Hva hadde vi av kunnskap om skolen før 2000?  Hva har vi i dag som gir kunnskap om skolen?  Evaluering av kunnskapsløftet  Tidsserier: PISA, TIMSS, CiViC, Pirls etc  Nasjonale prøver på ulike trinn  Registerdata, karakter  Ulike undersøkelser som er rettet mot kvalitetsforbedring, etc  Studier med stor N og liten n  Hverdagen i norsk skole – erfaringsbasert kunnskap

Kunnskapsløftet  Forskningens rolle  Politiske intensjoner – begreper  Analytiske begreper – gir ny kunnskap

Hva ønskes det svar på?  Utgangspunkt:  Er reformen rett tenkt?  Rett gjennomført?  Har den noen effekter?  Konkretisering og spesifisering

Sentrale spørsmål – i reformen  Er strategiene og virkemidlene som er valgt utformet på en måte som gir sammenheng og konsistens i reformen?  Hvordan er ansvarsfordelingen mellom de ulike nivåene i innføringen av reformen, og hva innebærer reformen av endringer i styringsmodellen for norsk skole?  Hvordan lærere forstår og tar i bruk de nye læreplanene?

Kunnskapsløftet  Læringsresultater  optimisme ?  når kan endring spores - i  økt spredning i bruk av karakter  økt variasjon blant elevene  Strukturtrekk  Stabilitet (frafall, gjennomstrømming, valg av studier, endring i prestasjoner)  Sosial ulikhet  Styring og innhold  Delegert ansvar til skoleeier, ledelse og lærere, virker det? Kommuner og skoler i ulikt tempo  Kompetansemålene virker de?

Styring – implementering  Skoleeierne opplevde liten støtte fra staten tidlig i reformen  Staten har ikke tatt helhetlig grep om implementeringen:  Uklar styring og ansvarsplassering  Uklare styringssignaler  Uklart om grunnleggende ferdigheter  Hva betyr uklarhet?  Styringsdilemmaer mellom styring fra staten og skolenivå

Kunnskapsløftet - læreplaner  Hovedfunn:  Sentrale og lokale dokumenter er lite konkrete på:  hvorfor det er nødvendig å endre praksis, hvordan den nye praksisen skal være, hva de ønskede endringene går ut på  Ulike kunnskapssyn i det nye læreplanverket – inkonsistens mellom de ulike delene  Kompetansemålene i læreplanene oppleves som til dels uklare (variasjon mellom fag)

Kunnskapsløftet - læreplaner og innhold  Analyse av grunnleggende ferdigheter  I studier av klasserom:  Forekomst av grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier er tilfeldig, svak dybdeorientering.  Læreres planlegging  Det er få funn på planlegging for en systematisk progresjon i elevenes tilegnelse av grunnleggende ferdigheter – over tid – på tvers av fag.

Kunnskapsløftet - Vurdering  Vurderingspraksis er endret etter Kunnskapsløftet.  Svært viktig – VURDERING  Forutsetter: kollektiv normering  Det er ulike meninger om økt dokumentasjonskrav.  Relasjonen mellom profesjon og standarder

Kunnskapsløftet - oppsummering  Strukturendringene er på vei – rammevilkår (men disse justeres underveis)  Skoleeier og ledelse øker i betydning  Tolkning av sentrale mål og formulering av lokale mål og strategier  Lærerollen: profesjonalisering i forhold til innhold og metoder

Kunnskapsløftet  Og nesten til slutt;  Når det normative ikke regulerer; hvordan bruke styringsdata – evidens for forbedring  Styringsdilemma  Variasjon: kommuner, skoler, lærere, elever, foreldre..  Differensiering i tiltak  Revitalisering av grunnleggende grunnleggende ferdigheter

Hva nå ?  Forskning:  Videreutvikling måleinstrumenter (liten og stor N)  Videreutvikling teori- og praksisutviklende studier (liten n)  I praksis  Utfordring: systematisk bruk av data og analyser, samt konsekvenser av disse  Utfordring: kombinasjon av ulike kunnskapsformer

Om dagen  Mange spennende sesjoner  Synteser og internasjonale perspektiver  Kunnskap og utdanningspolitikk

Kunnskapsløftet – til slutt  Kunnskapsløftet + andre studier gir:  Kunnskap som gir økt innsikt for politikkutforming og implementering  Struktur informasjon  Beskrivende  ”Klima”  Men mindre presis kunnskap som kan forbedre praksis  Retningsgivende  Teoribasert  ”Været”