Hånddesinfeksjons- midler

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Advertisements

Innføring i hygiene.
MRSA i sykehjem og hjemmetjeneste
Team Jæren Treningssamling
Gode grunner for å ikke drikke alkohol!
Lukt – kjemi og psykologi
Felles regionale prosedyrer innen smittevern
Å opprettholde et godt immunforsvar
Unge & Rus.
AUDIT (alcohol use disorders identification test)
Kurs for teknisk personell
Landsomfattende Håndhygienekampanje
Smittevern på legekontoret
Legemidler, naturlegemidler og helsekost
Man kan få alle typer vond lukt under kontroll med Freshen-UP ...
ALTERNATIV MEDISIN.
Sykehushygieniske tiltak og beskyttelse av helsepersonell mot SARS
Johnny Advocaat-Vedvik
Innleggelse, stell og komplikasjoner
Håndhygiene Hendenes mikrobiologiske flora Håndvask/-desinfeksjon
Arbeidsantrekk Krav til arbeidstøyet Hår Smykker
Prosjekt institusjonshygiene
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Smittevernseminar 3. mars 2010
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Smittemåter og smitteforebygging
Rengjøring av utstyr på legekontor
Insekticider - toksikologi
GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane. GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane.
Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr
Helsearbeidere smittet med blodbårne agens Smitteverndagene 4
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Leif Aanderud Yrkesmed.avd. Haukeland Universitetssykehus
Pre- og probiotika Randi Vassbotn.
Hygiene og renhold.
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Å tenke på ved kjøp av MC utstyr
Kort om | Funksjonsmembran
SMITTE OG SMITTESPREDNING.
Sand i vann, det går an - Abrajet
Braut produkter.
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Nasjonale retningslinjer for håndhygiene
Håndhygiene og basale smittevernrutiner som forebyggende tiltak
- Kjeder av karbonatomer
PERSONLIG HYGIENE.
Fagdag hjemmetjenesten mars 2015 «Å arbeide i andres hjem» Hygiene og smittevern v/Fagutviklingssykepleier Lone Skjerpeng.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
INFEKSJONSKONTROLL i HELSEBYGG Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver/ Master i folkehelsevitenskap Regionalt kompetansesenter for smittevern i.
Alkoholar. Kjemiske kjenneteikn Alkoholar har ei -OH-gruppe, elles er dei bygd opp som alkana Har også namn etter alkana med like mange C- atom samt –ol-ending.
Bedre Hygiene Redusert kontaminering Økt Trygghet Mindre Svinn En del av løsningen…
Etanol – mer enn et rusmiddel Etanol – rusmiddel, brensel, løsemiddel.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten
Er dine brukere/pasienter i trygge hender?
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett
HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner
Optimal hygiene og trygg mat
Gastrointestinal tractus = Fordøyelsessystemet
Vitaminer og mineraler
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten
Håndhygiene og hanskebruk i helseinstitusjoner
Håndhygiene i kommunehelsetjenesten
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helsetjenesten
Nye anbefalinger om smittevern i klinisk odontologisk praksis
Utskrift av presentasjonen:

Hånddesinfeksjons- midler FAKTA OM Hånddesinfeksjons- midler Nasjonalt folkehelseinstitutt - i samarbeid med landets sykehus og sykehjem www.renomsorg.no

Hvorfor hånddesinfeksjon En lettere og bedre håndhygiene ved økt bruk av hånddesinfeksjonsmiddel Fordi hånddesinfeksjonsmiddel: er enklere og raskere enn håndvask har bedre mikrobiologisk effekt enn håndvask, er mer tilgjengelig enn håndvask er bedre for huden enn håndvask er billigere enn håndvask System + Tilgjengelighet + Effekt = ETTERLEVELSE

Bakteriekolonier - urene fingre 15 sekunders hånddesinfeksjon NY FAGLIG ANBEFALING Hånddesinfeksjon er førstevalget Bakteriekolonier - urene fingre 15 sekunders hånddesinfeksjon Resultat Bakteriekolonier - urene fingre 30 sekunders håndvask + skylling + tørking Resultat Håndvask brukes når hendene er synlig forurenset

Utviklingen har gitt oss effektfulle produkter HISTORIKK Alkohol er blitt brukt som desinfeksjonsmiddel i nesten 100 år Mellom 1920-40 var det vanlig med etanolskylninger av hendene Etter andre verdenskrig ble det brukt etanol kombinert med jod Senere er det blitt brukt alkohol i mange kombinasjoner og forskjellige tilsatser Utviklingen har gitt oss effektfulle produkter

Brukes til hender, hud, instrumenter og flater TYPER ALKOHOL Det finnes en rekke typer alkohol Metanol, Etanol, Propanol, Butanol etc Disse er blandbare med vann, men metanol er giftig, derfor brukes disse mest i helsevesenet : Etanol n-Propanol Isopropanol Brukes til hender, hud, instrumenter og flater

INNHOLD I MIDLENE Et typisk hånddesinfeksjonsmiddel inneholder følgende : Alkohol Best mikrobiologisk effekt oppnås mellom 60 – 95%. Lavere enn 60%, da avtar mikrobiologisk effekt. Vann Det må være en viss mengde vann tilstede for å oppnå mikrobiologisk effekt. Hvis det er lite vann som ved 95% alkohol, da avtar effekten. Gjeninnfettingsstoffer Består av glycerin, glycerol eller andre stoffer. Typen og mengden av slike stoffer varierer mellom produktene som finnes på markedet. Det kan oppleves i bruk at midlene er mer eller mindre fete. Fortykkelsesmiddel Det varierer mellom produktene hvor mye fortykningsmiddel som brukes, og det betyr at enkelte produkter er mer tynt - eller tyktflytende. Uavhengig av innhold, skal produkt ha dokumentert mikrobiologisk effekt etter europeisk standard EN-1500

MIKROBIOLOGISK EFFEKT Hånddesinfeksjonsmidler til bruk i helsetjenesten, skal dokumentert mikrobiologisk effekt etter europeisk standard EN-1500 Alkohol har hurtigvirkende drapseffekt Bred effekt mot bakterier God effekt mot virus også mot innkapslede virus som SARS mindre mot nakne virus som norovirus Mindre effekt mot Clostridium difficile God effekt mot tuberkulose Effekt mot sopp Bruk hansker i kontakt med pasienter som har infeksjon forårsaket av norovirus eller clostridium difficile. Grundig hånddesinfeksjon og håndvask har like god effekt mot disse.

15 sekunders hånddesinfeksjon gir nødvendig effekt FORSKJELLER I EFFEKT De forskjellige alkoholene har ulik mikrobiologisk effekt i forhold til alkoholprosent, sammensetning, mengde som brukes og kontakttid Ved lik alkoholprosent (konsentrasjon) er n-Propanol mest effektfull og etanol minst effektfull. Derimot er etanol mest effektiv mot virus. Uavhengig av innhold, skal produkt ha dokumentert nødvendig mikrobiologisk effekt etter europeisk standard EN-1500 15 sekunders hånddesinfeksjon gir nødvendig effekt

GI ALKOHOLEN EFFEKT Hånddesinfeksjon har best effekt når; det brukes nok middel, slik at hendene våte i 15 sek. hendene er tørre når middelet påføres. Våte hender tynner ut alkoholen. middelet gnis grundig ut på hånden, spesielt fingrer og negler helsearbeideren ikke har på ringer og klokke neglene er korte Når hendene er synlig tilsølt brukes håndvask. Alkohol har liten evne til å trenge inn i organisk materiale

Hånddesinfeksjon endrer ikke normalfloraen Påvirker hånddesinfeksjonsmidlene helsepersonellets normalflora? Hyppig bruk av hånddesinfeksjon påvirker vanligvis ikke normalfloraen. Grunnen er at hånddesinfeksjonsmiddelet virker bare på overflaten av huden, fordamper raskt og etterlater ingen rester. Kontakttiden er dermed kort. Normalfloraen befinner seg i store mengder i overhuden (horncellelaget), hvor de formerer seg og vokser raskt opp igjen etter bruk av hånddesinfeksjonsmiddel. Hånddesinfeksjon endrer ikke normalfloraen

Alkohol skaper ikke resistens RESISTENSUTVIKLING Mikrober kan utvikle resistens (motstandsdyktighet) for å beskytte seg mot bl.a antibiotika og desinfeksjonsmidler. Alkohol har antimikrobiell virkning ved at den ødelegger mikrobens protein (arvestoff) og de kan dermed ikke utvikle resistens. Alkohol skaper ikke resistens

Håndvask er vanligste årsak til hudirritasjon SÅRE HENDER Håndvask Årsaken til såre og vonde hender er oftest knyttet til håndvask, hanskebruk og kontakt med irritative stoffer. Dårlig kvalitet på såpe og papir, og bruk av varmt vann øker risikoen for hudirritasjoner. Såpe virker avfettende på huden, og hudbarrieren kan forstyrres. Papir legger igjen partikler og kjemikalier som kan virke uttørrende og irriterende. Varmt vann virker avfettende. Ved dårlig skylling kan også såperester virke hudirriterende Håndvask er vanligste årsak til hudirritasjon

Hånddesinfeksjon tar vare på huden SÅRE HENDER Hånddesinfeksjon Bruk av hånddesinfeksjonsmidler med gjeninnfettingsstoffer tar vare på huden. Når en har hudirritasjoner så kan hånddesinfeksjon fører til svie. Dette vil oftest avta. Hudirritasjoner som vedvarer bør undersøkes av hudspesialist. Det bør brukes håndkremer med minst mulig irriterende stoffer, som konserveringsmiddel, fargestoffer eller parfyme. Hudirritasjoner og allergi oppstår ytterst sjeldent ved bruk av hånddesinfeksjonsmidler Hånddesinfeksjon tar vare på huden

Hånddesinfeksjonsmidler er ikke farlige å bruke Opptak i blod Huden har evne til å absorbere stoffer som smøres på huden som alkohol, men også såper og kremer. Undersøkelser har vist at ved hyppig hånddesinfeksjon kan det påvises minimal økning av alkoholmengde i blodet. Mengden var 0,04 promille, som tilsvarer at en skulle ha drukket 2 til 10 ml lettøl. Etanol avviker fra propanolene ved at den ikke opptas via huden Hyppig bruk av hånddesinfeksjonsmiddel gir bare en ytterst liten økning fra kroppens eget normale alkoholnivåer i blod. Normalt skjer det ingen hudabsorpsjon, fordi hånddesinfeksjonsmidlene har kort kontakttid med huden, fordamper raskt og etterlater ingen rester. Gravide kan trygt bruke hånddesinfeksjonsmidler hyppig Annen fare Når det foretas teknisk desinfeksjon av flater (gulv og utstyr) med bruk av alkohol og dette utføres med en klut fuktet med alkohol, kan det absorberes noe større mengder gjennom huden. I slike tilfeller brukes hansker. Hånddesinfeksjonsmidler er ikke farlige å bruke

Gass fra hånddesinfeksjonsmiddel er ufarlig LUKT OG GASSER Alkoholene kan ha en stikkende men ufarlig lukt. Gass fra etanol, n-propanol og isopropanol kan opptas ved innånding, men nedbrytes og elimineres raskt fra kroppen I praksis er det ikke mulig å måle opptak av alkoholgassen i kroppen, pga den raske nedbrytningen Alkohol kan irritere øyne og slimhinner. Etanoldamp har irritativ effekt enn n-propanol og isopropanol Annen fare Når det foretas teknisk desinfeksjon av store flater (gulv eller utstyr) med bruk av alkohol og dette gjøres i et lite lukket uventilert rom, kan det oppstå større konsentrasjon av alkoholgasser. I slike tilfeller bør en sørge for avluftning mens desinfeksjon utføres. Gass fra hånddesinfeksjonsmiddel er ufarlig

SØL PÅ GULV Søl av hånddesinfeksjonsmidler kan gi hvite flekker på gulvet. Dette kan unngås ved å bruke bonemiddel / polish som tåler alkohol. Oftest blir det søl ved at helsearbeider tar hendene for fort bort fra dispenseren Dispensere bør være fastmontert, slik at de ikke velter. Dispensere på nattbord bør også være fastmontert.

Hånddesinfeksjon er aktivt livreddende! - brannfaren er liten. Alkohol er mulig å antenne, men… Forutsetninger Alkohol må flyte og antennes av åpen ild Desinfeksjonsdispenser veggmontert, utgjør minimal fare Dispenser på nattbord, utgjør liten fare, men er pasientnært Bør være fastmontert, endose (ikke kunne skrus opp), dispenser bør kunne tåle høy varme før den smelter. Produktene bør utvikles slik at søl og brannfare minimaliseres Større mengder på avdelingslagre bør unngås og ikke lagres sammen med tennbare stoffer Hånddesinfeksjon er aktivt livreddende! - brannfaren er liten.

Misbruk kan skje, men kan forebygges Hvem kan misbruke eller drikke av middelet Sannsynligvis alkoholikere, kanskje også senile og barn Hånddesinfeksjonsmiddelet smaker og lukter vondt, - derfor er det ytterst få som bevisst ønsker å drikke det Hva viser praksis Det viser seg at det er ytterst sjeldent at misbruk foregår. Når det mistenkes fare for misbruk, bør dispenserens innhold tas bort. Hva kan gjøres for å minimalisere faren Dispensere bør monteres fast. Selve flasken eller posen bør være plombert eller vanskelig å få opp/skru opp. Det bør kun være mulig å få én dose ut om gangen og ikke mulig å tømme ut. Hva gjøre når uhellet skjer ? Plikt å ha datablad tilgjengelig for innkjøpt hånddesinfeksjonsmiddel. Hvis det er drukket av middelet, ta kontakt med lege og henvis til databladet. Misbruk kan skje, men kan forebygges

REFERANSER H Nasjonal veileder for håndhygiene Europeisk standard NS-EN-1500 - mer info se veileder side 23 og 55 Guideline for Hand Hygiene in Health-Care Settings - mer info se veileder side 23 Dermal absorpion of isoprpyl alcohol from a commercial hand rub: implications for its use in hand decontamination. - Turner, P., Saeed, B., Kelsey, M.C. Journal of Hospital Infection, 2004, 56, 287-290. Desinfektion i Sundhetssektoren 7.reviderte udgave, 1. opplag 2004 Det centrale Afsnit for Sykehushygiejne, Afdeling for Antibiotikaresistens og Sygehushygiejne ISBN 87-89148-85-1 H