Atrieflimmer - en ny epidemi? Klinikk for hjertemedisin Jan Pål Loennechen Klinikk for hjertemedisin

Dagbladet, juli -10

Dagbladet 15/3 -10

Hva er atrieflimmer? Forekomst Behandling Hvorfor er det økt fokus på atrieflimmer?

Hva er atrieflimmer? Rask uorganisert rytme i atriene Anfall / vedvarende

Diagnose? EKG! Starte med to polikliniske kauistikker

Den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen Forekomst Den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen Ca 1 % av befolkningen har kjent atrieflimmer Økende på grunn av : Eldre befolkning Økt overlevelse ved hjertesykdom Overvekt 0,5 % år 1 BMI 4%

Alder og artrieflimmer (0,1 % < 55 år 9 % > 80 år, økning ca 0,5 % / år Arch Intern Med. 1995 Mar 13;155(5):469-73

Risikofaktorer for atrieflimmer Hypertensjon Hjertesvikt Koronarsykdom Diabetes mellitus Søvnapnoe Overvekt Høyt stoffskifte Høyvolum utholdenhetstrening Alder

Er atrieflimmer farlig? Aldersjustert mortalitet x 2 Farlige assosierte sykdommer! Embolier: Slagrisiko økt x 5 Hjertesvikt: Grunnet rask hjerteaksjon

Tre prinsipper for behandling av atrieflimmer: Ventrikkelfrekvens Embolifare Rytme Punkt 2 Vurdere hver gang en ser en pasient med atrieflimmer

Ventrikkelfrekvens < ca 110 / min, dersom ikke symptomer

Embolifare

Embolifare Typisk arteria cerebri media Ofte invalidiserende Økt mortalitet Svært variabel slagrisiko: < 0,5 % - > 10 % per år

Dokumentert evalueringsskjema (CHADS2) Congestive heart failure Hypertension Age > 75 Diabetes mellitus S2troke / TIA 1 p 2 p Relativt godt estimat JAMA 2001; 285: 2864-70

Svært effektiv behandling! Marevan metaanalyse Svært effektiv behandling! Nye medikamenter på vei! Ann Intern Med 1999; 131: 492-501

AFFIRM: 4060 pas. randomisert til rytme- eller frekvensktr. Rytmebehandling = Symptomatisk! AFFIRM: 4060 pas. randomisert til rytme- eller frekvensktr. Mer sykehusinnleggelser, mer bivirkninger, begge slag når Marevan avsluttet eller lav INR N Engl J Med 2002;347:1825-33

Medikamentell rytmebehandling Arc Int Med 1996; 156: 2585-92

Mekanisme og behandling: Et gjennombrudd! 45 pasienter med anfallsvis atrieflimmer uten effekt av med. 60 % fikk ikke igjen anfallene Haissaguerre, NEJM 1998, 339 (10): 659-66

Radiofrekvensablasjon Punkt 3

Radiofrekvensablasjon ved atrieflimmer Suksessrate: Ca 60 % etter 1. prosedyre, 70 % etter flere Liten risiko: Mortalitet 0,1 % Ingen dokumentert effekt på overlevelse Indikasjon: Klart symptomatisk atrieflimmer som ikke lar seg kontrollere medikamentelt Aktuelt for ca 4 % av AF-pasientene Behov: 1400 ablasjoner / år 350 i 2009

”Arbeiderpartiet / regjeringen.no” 9/8-10

Hovedprinsipper atrieflimmerbehandling Frekvens: AF-symptomer Sviktutvikling Medikamenter Rytme: AF-symptomer Elektrokonvertering Medikamenter Ablasjon Embolifare: Hjerneslag Antikoagulasjon

Nye europeiske retningslinjer – sept 2010 Mindre streng frekvensregulering Nye antiarytmika Lavere terskel for antikoagulasjon (CHA2DS2VASc) og nye antikoagulantia Mer sentral plass for ablasjon

Hvorfor er det økt fokus på atrieflimmer? Betydelig belastning for pasienter og helsevesen Nye og mer effektive behandlingsformer Lange ventelister for ablasjon Prioritert oppgave av helsemyndighetene

Atrieflimmer og samhandling Mange behandlingsmål Mange behandlingsformer Stort behov / potensiale for samhandling Rask og god kommunikasjon Raske elektroniske notater / epikriser Felles medikamentregister Spesialistpoliklinikk / telefon