Plan for videre samhandling?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen August/september 2009.
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Kommunen og samhandling - utfordringer
Rehabilitering i Frostating Status og videreføring Steinkjer 12. februar 2007.
KOORDINATORFORUM FOR HABILITERING OG REHABILITERING
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Samhandlingsreformens utfordringer og muligheter
Nett-basert-individuell plan SamPro
Årsmøte 2010 Autismeforeningen i Norge Akershus fylkeslag.
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene
INDIVIDUELL PLAN Presentasjon ved Kristin Langtjernet
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Koordinerende enhet Brukerutvalget NLSH 13. Juni 2006.
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen Åre Kommunalsjef helse Øystein Sende, Levanger kommune Dialogseminaret Åre - Samhandlingsreformen - utfordringer.
Arbeidsutvalg for tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF.
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Kjennetegn ved et godt kommunalt tilbud Hva kan vi forvente av samhandlingsreformen Bårdshaug Elise Solheim.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Plan for videre samhandling?
Plan for videre samhandling?
Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF.
Helhetlig habiliterings- /rehabiliteringstilbud til hørselshemmede i Helse Midt-Norge.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Mangfold Landskonferanse…… Trondheim september 2011 Administrerende direktør Nils Kvernmo.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram 19. juni 2009.
Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.
Barn som pårørende –lovendring
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
Tvang eller frivillighet
Samhandlingsreformen Av Kari Kjønaas Kjos. Riktig diagnose: Et mer helhetlig ansvar for helsetjenesten Flest mulig helsetjenester i kommunene Tiltak for.
Opplæring av pasienter og pårørende Fagdirektør Jan Eirik Thoresen.
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Samhandling – status - utfordringer Hvordan skal vi innrette samhandlingen for at befolkningen skal oppleve en god og sammenhengende helsetjeneste ? (strategi.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
Kristiansund 1. oktober 2009 Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted- til rett tid.
Helse Finnmark – der sola aldri går ned.... Innretningen på Samhandlingsreformen i Finnmark – synspunkter fra Helse Finnmark HF Presentasjon til Fylkesmøte.
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er navnet på et forslag til reform innenfor helse- og omsorgtjenestene, som skal svare på følgende utfordringer:
SAMHANDLINGSREFORMEN 25. august 2009 Tromsø Randi Røvik Samfunnspolitisk enhet.
Innspill til strategi og satsingsområder Vestre Viken og kommunehelsesamarbeidet Overordnet samarbeidsutvalg 7. Desember 2015 Klinikkdirektør Kirsten Hørthe,
Årsrapporter pasient- og brukerombudene RBU-møte 19. mai 2014 Oddrun Nasvik.
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
FOLK Et femårig regionalt kultur- og helseprosjekt hvor kulturelle aktiviteter benyttes som virkemiddel i folkehelsearbeidet ( – ).
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt – Norge
Kommunal styring og planlegging av Helse- og omsorgtjenesten
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF

Klarere pasientrolle ”Det vil settes inn mer systematisk innsats på å analysere og beskrive de gode pasientforløpene, og ut fra dette skal det vurderes organisatoriske tiltak og myndighetstiltak som skal bidra til bedre samhandling.” Kap 3.3.2 side 25 St.m nr 47 Samhandlingsreformen

Hva er diagnosen?

1. Ingen systemer som understøtter helheten

2. ……for seint inn i sykdomsutviklingen Vi bruker mye på reparasjon, mindre på forebygging og mestring

3. Vi blir færre nordmenn Det blir færre unge voksne som skal ta seg av flere eldre mennesker

4. Den demografiske utviklingen

Vi blir eldre og eldre

Helsetjenestens ”vertikalisering” Regionnivå Lokalsykehus Avdeling Pol.klin Dagbeh. Primærhelsetjeneste Institusjon Åpen omsorg Egenomsorg

Intermediært arbeid - resultater Liggedøgn utskrivningsklare pasienter Sykehuset Levanger Kommune                         2006            2007         2008 Steinkjer                              325             196            227 Meråker                                 53               23             44 Stjørdal                               443               75             14 Verran                                   31                 0             15 Frosta                                    13               44             10 Leksvik                                  19                 2             46 Levanger                              242             194           202 Verdal                                  120             116           285 Inderøy                                  11               14            37 Snåsa                                     14                 0              2 Andre                                      0                 0            23 Sum                                   1271             664           936

Hva står på resepten (virkemilder)? Styrking av pasientens posisjon - økt vekt på å organisere tjenestene ut fra pasientforløp Styrket legetjeneste, mer kommunal styring av fastlegene Økt bruk av lovverket Økt interkommunalt samarbeide (Helsekommuner) Bruk av økonomiske incentiver som fremmer bedre oppgavefordeling

IP og Samhandlingsreformen IP gjør det lettere for pasienten å ha innsikt i behandlingsforløpet og kontroll over egen helse Understøtter helheten i helse- og omsorgstjenestens tjenesteyting IP (Individuell Plan) er et sentralt tiltak for å ivareta samhandling av pasient- brukerforankring Arbeid med forløp er primært rettet mot systemsiden og utgjør et understøttende supplement til bruken av IP Hvilke dataverktøy kan støtte dette arbeidet (føringer i HMN)?

Hvem har ansvar for lage IP? Forskriftens § 6, første ledd: Uansett hvem tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sette i gang arbeidet med IP.

Behandlingstilbud mot 2020 Hvordan skal befolkningen i Midt-Norge sikres et godt og effektivt behandlingstilbud fram mot 2020? Dette er nøkkelspørsmålet når Helse Midt-Norge starter et arbeid med å utforme en strategi for utvikling av sykehus, psykisk helsevern og rusbehandling, ambulante tjenester, kompetanse og samhandling i helsetjenesten.

Prognose dersom ingen endring skjer 2004: 230 000 2025: 390 000 Det betyr at 160 000 (44%) av den nye abeidsstokken som kommer på arbeidsmarkedet mot 2025 må inn i helse- og sosialtjenesten! Er dett mulig eller ønskelig?

Økning i antall liggedøgn dersom ingen endring i praksis

Økning i antall liggedøgn dersom ingen endring i praksis

Hvordan bør kartet se ut? Hvilke prosedyrer skal vi ha? Primærhelsetjenesten NAV Skole Spesialisthelsetjenesten Global plan: Visma SamPro Samhandlingskontakter i kommunene? § 13 Forskrift om habilitering rehabilitering Samhandlingskontakter ved alle klinikker § 13 Forskrift om habilitering rehabilitering med klart definert rolle Koordinerende enhet Koordinerende enhet ? OLP Private maler EPJ Kommunale maler DocuLive NAV maler

Samhandlingskontakter Oppgavene til samhandlingskontaktene er å følge med i og være oppdatert på spørsmål og saker som vedrører samhandling med kommunene. Enhet for samhandling har jevnlige møter med kommunene.    For å bedre kontakten med kommunene har St. Olav bedt om at det i alle kommunene oppnevner samhandlingskontakter. For å styrke samhandlingen har St. Olav etablert samhandlingskontakter ved alle klinikkene - oppnevnt av klinikksjefene.  

Koordinerende enhet Koordinerende enhet skal: bidra til å styrke samarbeid og skape helhet og sammenheng i behandlingsforløpet for pasienter som er avhengig av tjenester både fra spesialist- og primærhelsetjenesten. ha en generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstiltak i helseregionen følge opp implementeringen av individuell plan  

Verktøyene E-læring Sampro Individuell Plan E-læring IP E-læring Acos E-læring X

Oppsummering av fagdagen Daniel Haga: ”Et godt og velfungerende helsetilbud er ett av våre viktigste velferdsgoder. ” ”Samhandling med primærhelsetjenesten, mellom helseforetak, innad i den enkelte institusjon og i forhold til private aktører, kommer til å stå sentralt for å sikre at den enkelte pasient møtes med respekt og opplever å bli ivaretatt på en god måte.”

Kirsten ”Individuell Plan har jeg aldri hørt om. Kan jeg få en og hvordan får jeg det?” ”Åtte saksbehandlere før plan ble satt gang der målet var å unngå uføretrygd”

Kirsten Brukerne er ikke en homogen masse Brukerne er opptatt av mestring, bolig, hjem, økonomi og nettverk. ”Medisiner” har ikke hovedfokus. Styrk dialog og samspill. Myndig-gjøring (empowerment) og ressurser Bygg enkeltrelasjoner! IP er et redskap og innebærer hard jobbing Bruk koordinator mer! Sett realistiske mål! Sett små mål som blir til et stort mål! Lag gjerne en ”kriseplan” om nødvendig. Ta fatt i hindringene: Holdninger, Kunnskap, Ferdigheter, Evne, Vilje. Informasjon, System (Maler) ”Har ikke tid” er ingen unnskyldning for brukeren Respekt for medvirkning, kartlegging, hverdagskunnskap, fleksibilitet og evalueringer

Jorunn Brukerne trenger hjelp på tvers! Handler mer enn om å gi beskjed: prosess samhandling Rydd i begrepene: OLP, FP og IP Bruker og pårørende initierer sjelden IP-plan. Fastlegen tar sjelden tak! IP har et styringsproblem! Årsaksmodell for manglende samhandling. Struktur. Roller. Holdninger. Teknologier. Få på plass: Forankring, mandat, holdninger og roller, hjelpemidler, . Rollebaserte holdninger: profesjoner i samarbeid: perspektiv, ulikheter og kjønn/fag. Se på IP som et prosjekt! Motto: ”Ska’n få te’ nå, så må’n bynj.”

Anne Regional ressursperson på: E-læring IP E-læring Sampro IP-prosess

RHF bidrar med Prosjekt og produkt Nasjonalt nettsted Regional fagressurs ”Sponset” kommuner Regional satsing Nasjonal satsing Tellende/meriterende kurs for helsepersonell

Plan for videre samhandling Hva fungerer i din kommune? Hva er det som ikke fungerer? Hvordan kan vi samkjøre regionens ressurser? Kan vi lage en regional ”mal” for samarbeidet? Hvilken rolle skal det regionale helsefortaket ha?

Innspill på samlingen Trondheim, Øya helsehus: Helsepersonell og brukerne vet ikke hva det er Tid er unnskyldning Erfaring viser at etter IP blir behandlingen mer effektiv IP er et forebyggende tiltak: den gjør livet letter Ansvar mot tid: unnskyldning for å gjøre enkle ting Det er kun ildsjelene som arbeider med dette som et tilegg Probelmstisk mde vedlikehold av systemet IP blir ofte skyvmil Mangelfull kontinuitet Ingen fokus på IP på avdelingen: sjefen anbefaler Ikke tema i dementbehandlingen og psykisk helsevern Skaff en god modell – sørg for oppfølging hele tiden

Innspill Båstenkning ledelsen Dette må være ønsket Fokus samhandling i utdanningen Uklarheter i love/forskriften? Spre de gode historiene! Tilgang på verktøyet – ledelsesansvar! Overordnet strategi og struktur på IP-arbeidet Opplæring: alle må ha en minimumskunnskap Brukeren må ha en koordinator denne har tillit til ”Utvandrende team” Må koordinatoren komme fra helsevesenet? Eks en politimann/kvinne Flere må forpliktes på IP: skoler, barnevern Kontaktsykepleiere er en kostnadseffektiv måte å organisere og jobbe på og som har kontakt med primær- og spesialisthelsetjenesten