Page 1 Utviklingstrekk i høyere utdanning Bjørn Stensaker
Page 2 Kvalitetsreformen – Hvordan kan man fortolke den? Perspektiver på Kvalitetsreformen: - Internasjonaliseringsreform? - Profesjonaliseringsreform? - Pedagogisk reform? - Likebehandling mellom offentlig og privat sektor?
Page 3 Internasjonaliseringsreform? Norge allerede et av de land i verden som har flest studenter utenfor landets grenser (som tar hele/store deler av utdanningen i utlandet) De økonomiske incentiver for internasjonalisering er forholdsvis små Internasjonalisering brukes i stor grad for å konkurrere ”innenlands” Internasjonalisering ”at home” stadig viktigere?
Page 4 Profesjonaliseringsreform? Norske læresteder tradisjonelt lite opptatt av egen virksomhet og funksjonalitet (mangel på data og kunnskap om egen virksomhet) Store endringer i sammensetningen og kompetansen til administrativt ansatte de siste år Større vekt på ledelse og styring (effektivitet, produktivitet og kvalitet) Endringer i forventningene til hva lærestedene skal hjelpe studenter, industri og næringsliv med
Page 5 Pedagogisk reform? Norge kritisert i mer enn 20 år for å ha en ”eksamensfokusert høyere utdanning” Nye læringsformer eller nye former for eksamen? Hvordan ivareta de som ikke er ”heltidsstudenter” (livslang læring, deltidsstudenter, EVU, etc)? Hvordan få til studentengasjementet (oppslutning, engasjement, evaluering, etc.)
Page 6 Likebehandling mellom offentlig og privat sektor? Institusjonsakkreditering og etablering av NOKUT bidrar til større grad av likebehandling mellom offentlig og privat sektor Finansieringssystemer basert på resultater reduserer fokuset på ”normative/politiske” begrunnelser for høyere utdanning Vil offentlig og privat sektor fremdeles konkurrere i ulike segment eller gå inn i hverandres ”territorier”?
Page 7 Aktuelle problemstillinger i norsk høyere utdanning Universitetsstatus tiltrekker studenter? Studentstrømmer i Norge går begge veier – også fra universitetene til høyskolene Studentene har tradisjonelt hatt en oppfatning om at kvaliteten på universitets- og høyskoleutdanning er lik Det er ikke bare høyskolene som etterligner universitetene – universitetene lager studieprogrammer som minner om høyskolenes
Page 8 Aktuelle problemstillinger i norsk høyere utdanning Er det viktig å finne nisjer som ingen andre har? I et 30-års perspektiv har studietilbudet i Norge blitt mer og mer likt hvis man ser dette i et regionalt perspektiv Norske høyskoler har vokst fordi de har tilpasset seg studentetterspørselen i forhold til hva studentene vil ha (”produktutvikling” har betydd mindre)
Page 9 Aktuelle problemstillinger i norsk høyere utdanning Kvalitet og informasjon (og ekstern markedsføring) betyr mye for valg av studier? Kvalitetsrangeringer har generelt liten betydning for valg av studier Geografisk og sosial stabilitet i studievalg (I et 30- årsperspektiv har høyskolenes studentandel som er ”lokal” økt)
Page 10 Aktuelle problemstillinger i norsk høyere utdanning Hvordan skal man markedsføre/profilere seg i en situasjon hvor institusjonene blir mer og mer like, hvor informasjon om kvalitet i liten grad brukes, og hvor det er ”relasjonsinformasjon” som er viktig? Dette kan bety at ”produktutvikling” internt på egen institusjon blir stadig viktigere En forklaring på hvorfor man ser en økende interesse for å bygge en ”institusjonell identitet”?
Page 11 Hvorfor identitetsbygging i høyere utdanning? Høyt frafall tidlig i studiet ikke uvanlig Behov for organisasjonsutvikling i forhold til kvalitet og relevans Ansatte mer opptatt av egen disiplin enn lærestedet de tilhører ”Audit society” – behovet for troverdighet når media og evalueringer er mer nærgående enn før Nye organisasjonsformer (matrise/tverrfaglige studieprogrammer) øker informasjonsbehovet Kanskje fokuset når det gjelder kommunikasjon skal flyttes mer internt….?
Page 12 Utfordringer fremover I trangen etter å ikke bli som alle andre står man i fare for å bli nettopp det (kan alle bli ”ledende”, ”entreprenører”…?) I iveren etter å fornye seg fjerner man seg fra det kanskje største profileringselementet – historien og tradisjonen (Genuin ”identitet” er vanskelig å kopiere) Tillit tar lang tid å bygge – kort tid å rive ned