Energimerkeordningen og fjernvarme

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Energibruk i bygninger
Advertisements

Fremtidens fjernvarme i Norge
ENERGIOMSETNINGEN.
ENERGIMERKING EIENDOMSBESITTERE • 40 prosent av utvalget har ikke energimerket bygg i det hele tatt. Dette er nesten utelukkende respondenter fra.
Unntak fra tilknytningsplikt for fjernvarme Fjernvarmedagene 2011 Arne H. Trollstøl.
Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Fjernvarme til bygg med varmepumpe Er det mulig?
Frokostmøte 2.februar 2012 Status for energimerking av bygg.
Passivhus - konkurrent til fjernvarme?
AVI i fremtiden *Behov og ønsker *Temaer og gjennomføring Hvor går utviklingen.
Befolkningsundersøkelse – energimerking av boliger Juni 2011.
ENERGIOMLEGGING EN KOMPETANSEUTFORDRING Kursserie i regi av Varmeforum
Utfasing av glødelampen
Gir fjernvarme redusert energibruk?
ARBEIDET MED NYE ENERGIREGLER FJERNVARMEDAGENE
Energi.
Vi leverer framtidens energiløsninger
Enovas time Status og muligheter Fjernvarmedagene , Petter Hersleth, Enova.
Fjernvarmesatsing og notifisering av Energifondet Trude Tokle Fjernvarmedagene 2011.
Erfaringer med dampleveranse til industri - basert på avfallsforbrenning Fjernvarmedagene september, Oslo.
Lyses planer for fjernvarmeutbygging fram mot 2020
Side Av Karina Schjølberg
Vest Buss Gruppen Dialogkonferanse Ruter November
Klima-, energi- og miljø i plan- og byggesaker del III
Hafslund - en stor framtidig produsent og bruker av bioenergi Jon Iver Bakken Avdelingssjef Miljø og samfunnsansvar.
Rein Kristian Raaholdt, Multiconsult 8/
Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember
Norsk Fjernvarmes Julemøte 2012
FJERNVARMENS JULEMØTE :00Bedre kommunikasjon av fjernvarmens verdi v/ Trygve Mellvang-Berg Oppsummering fra fagmøte om kunderelasjoner. Forslag.
Tek 15 fra fjernvarmens ståsted
Energimerking vs. fjernvarme
GRØNN A med fjernvarme? Kort om energimerket
Høytemperatur fjernvarme med ammoniakk som kuldemediet
Felles faktorer for beregning av klimagassutslipp
Energieffektivisering – fokus på bygget eller systemet ?
Julemøte – Fjernvarme i konkurranse med lokale alternative
1 Årsmøteseminar tirsdag 1. juni kl 09.00Åpning v/ Erling Wærenskjold og Heidi Juhler Kl 09.15Velkommen til Bergen v/ konsernsjef Atle Neteland, BKK as.
Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim
Årets nyhet – prisstatistikk for fjernvarme!!! Jon Tveiten Norsk Energi 1.
Møte Norsk Fjernvarme – OED
1 Hvor klimavennlig er fjernvarmen i Norge? Ny studie basert på Svensk Fjärrvärmes beregningsmodell Magnus Løseth Konsulent Avdeling for Miljø & Sikkerhet.
Kommentarer til enkelte spørsmål i THEMAs rapport Tilknytningsplikt og prisregulering Fjernvarmedagene – 29. oktober 2013 – Frode Støle.
Fjernvarmedagene, 23.oktober 2013 FJERNVARME, SAMFUNNSINTERESSER OG UTBYGGERINTERESSER Carl Henrik Borchsenius.
Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ? Jon Tveiten Norsk Energi 1.
Dag A. Høystad Energirådgiver.
KS Bedrift Energi Vi forvalter landets mest kritiske infrastruktur
Fornybar kraft og varme
Statsbudsjettet 2009 Høring i finanskomiteen Steinar Bysveen Administrerende direktør, EBL Høring i finanskomiteen, 17. oktober 2008 EBL – drivkraft i.
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Erfaringsutveksling fra fylkespolitikken - Innledning ved Lars Salvesen Drøfting.
Energimerking som incitament NVE, 9. mars 2010 Tommy Rudihagen, adm. dir.
Fjernvarme og fjernkjøling i Norge – drivere og utfordringer
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Klimaregnskap for Fjernvarme Jon Tveiten Norsk Energi Årsmøte 2014 Lillehammer.
Energimerking og energioppfølging i HFK Overingeniør energibruk Helge Gundersen.
Olje- og energidepartementetwww.regjeringen.no/oed Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Olje- og energidepartementet
Enova-quiz Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden.
3. juni 2015 Geir Egil Paulsen Felles utvalgsmøte Arkitektbedriftene i Norge.
Energistrategi for områder Fagdag Framtidens bygder Oslo 13. april 2015 "Fra plan til virkelighet - hvordan lykkes med klimavennlig stedsutvikling? Sylvia.
Hvorfor et prosjekt som ForKlima ? 11 november 2015 – sluttseminar Espen Aronsen, Fagsjef energi GK Norge AS ForKlima 1.
Årsmøte FSTL 2011 Tema Energimerking Anders Sandbakken Brannrådgiver for eiendomsforvaltning- og utvikling Klinikk for intern service.
S.1Endres i topp-/bunnteksts.1 CO 2 -faktorer for oppsett av klimaregnskap for norske fjernvarmeselskap Presentasjon av bransjeprosjekt Jon Iver Bakken.
En forskningsstudie utført av SINTEF og advokatfirma Schjødt
Ett spørsmål og tre… Om kloakk i Furremarka.
Rein Kristian Raaholdt, Multiconsult 8/
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ?
Wenche Teigland,
Hovedpunkter i EUs klima- og energipolitikk fra
Utskrift av presentasjonen:

Energimerkeordningen og fjernvarme Fjernvarmedagene 2012 Jon Iver Bakken Leder Miljø og samfunnsansvar Hafslund ASA

Utdrag fra dagens energiattest - energimerket Energimerket = energikarakter + oppvarmingskarakter Energikarakter baseres på levert energi ihht. NS 3031 Oppvarmingskarakteren bestemmes ut i fra andelen av det totale oppvarmingsbehovet som dekkes av strøm og/eller fossile energivarer. Fjernvarme = sjablonmessig lysegrønn.

Bakgrunn og forutsetninger for dagens ordning EUs bygningsenergidirektiv (2002/91/EF) er utgangspunktet Praktiseres gjennom Energiloven og Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (2010) Revidert bygningsdirektiv er vedtatt i EU (2010), og vil stille enda tydeligere krav på flere områder. Ikke implementert i norsk lov p.t. NS 3031 er styrende for all underliggende beregning og skal følges. NS 3031 opererer med flere grensesnitt: Netto energibehov Levert energi Primærenergibehov CO2-utslipp Dagens ordning baserer seg på grensesnittet levert energi (den energimengden man normalt betaler for) Endres NS 3031 så endres også EMO

Mange meninger – mange særinteresser – og mye kritikk! TEK opererer med netto energi. Beregnet, normert forbruk veldig annerledes enn reelt energiforbruk Bygningsenergidirektivet krever primærenergitilnærming Ordningen favoriserer varmepumper og diskriminerer fjernvarme og bio! Virkningsgrader etc er for høye eller for lave… Etter at oppvarmingsmerket ble tatt inn, bl.a. som et resultat av klimaforliket, så har NVE holdt fast ved det meste. Per i dag er det ikke aktuelt å for eksempel endre grensesnittet ”levert energi”.

Fjernvarmebransjen har også kritisert ordningen Det bransjen først og fremst føler på kroppen er utslaget av grensesnittet ”levert energi”. Dette grensesnittet øker mengden levert energi betydelig i forhold til for eksempel en intern varmepumpeløsning, da sistnevnte ikke må svare for den varmen man henter fra brønner. Det kreves derfor langt mer av bygningskroppen for å få en ”A” med fjernvarme enn med varmepumper, selv om fjernvarmen i prinsippet kan være 100 % spillvarme eller fra eksterne varmepumper. Ordningen har skapt, og skaper, mye frustrasjon, både hos utbyggere og fjernvarmeselskaper. Oppvarmingskarakteren er p.t. et ”lavinteresseprodukt”. Ingen bryr seg nevneverdig om denne. Dessuten er den vanskelig å kommunisere sammen med energimerket. Bransjen har også etterlyst bruk av primærenergifaktorer, jfr, krav i EBPD

Rammebetingelser per i dag NVE ønsker ikke p.t. å endre grensesnittet levert energi. Ordningen er etablert (120.000 attester) og en attest skal leve i ti år. Dessuten argumenteres det med at den i størst grad gjenspeiler den energien man betaler for. Det er lagt ned en god del ressurser i ordningen (EMS etc) Enklere å foreslå endringer som ikke krever forskriftsendringer. Endring i karakterskalaene krever for eksempel ikke forskriftsendring Det er oppnevnt et fagråd som skal komme med forslag og råd til NVE EPBD II ikke vedtatt i norsk lov Viktig å vite litt om dette når man spiller inn forslag…..urealistisk å forvente større endringer nå.

Svært mange muligheter for utforming av en attest Netto energi jfr. TEK Levert energi jfr. dagens ordning Levert energi, klimakorrigert Reelt, målt energibruk Andel fossilt i varmetilførsel Andel fornybart i varmetilførsel Andel fossilt + el. i varmetilførsel Total primærenergiforbruk Fossil primærenergibruk CO2-utslipp Liste over mulige enøk-tiltak Liste over utførte enøk-tiltak etc. Samtidig skal en attest være kortfattet og lett forståelig….. NVE ønsker en så god attest som mulig og er åpne for innspill

Fjernvarmebransjens forslag til fagrådet og NVE

Fjernvarmeforeningens forslag (Quick fix) Dagens energikarakter, basert på levert energi iht. NS 3031, videreføres (NVE endrer uansett ikke dette nå). Dagens oppvarmingskarakter endres til en bokstavkarakter med samme fargeskala som energikarakteren. Det må da lages en noe tettere skala enn dagens fem nivåer. Den individuelle brenselsmiksen til det enkelte fjernvarmenett bør legges til grunn for oppvarmingskarakteren. Norsk Fjernvarme vil bidra til en detaljert innrapportering av dette. Fortsatt noen uavklarte forhold. En «A» i opppvarmingskarakter vil kreve at summen av varme fra el-kjeler og olje/gass ikke skal overstige 30 %. Dette må vi regne med at kan strammes inn over tid, i hvert fall andel olje og gass.

Ytre forhold som vil påvirke ordningen på sikt

Forhold som vil påvirke ordningen fremover Det reviderte bygningsenergidirektivet EPBDII og eventuelle føringer som måtte komme fra OED / krav fra ESA. “The energy performance of a building shall be expressed in a transparent manner and shall include an energy performance indicator and a numeric indicator of primary energy use, based on primary energy factors per energy carrier, which may be based on national or regional annual weighted averages or a specific value for on-site production”. En primærenergitilnærming kan være bra for fjernvarme dersom avfall og bio får lave faktorer. EN CO2-tilnærming kan også være bra for fjernvarme, men også det betinger at det settes omforente CO2-faktorer som er lave for avfall og bio. Fastsettelse av nasjonale, omforente verdier for primærenergi og CO2 vil være en lang og politisk vanskelig, men helt nødvendig prosess, og ligger noe frem i tid. Spesielt vil det være mye debatt og usikkerhet rundt fastsettelse av faktorer for avfall og elektrisitet. Utformingen av TEK (2015), med bl.a. valg av grensesnitt, vil også spille en vesentlig rolle inn mot EMO.

Hva er den ideelle energimerkeordningen? En ordning som i hvert fall på en av hovedkarakterene ikke får et politisk tilsnitt eller diskriminerer ulike teknologier for energiforsyning Netto energi er et slikt grensesnitt En ordning der man belønner en rasjonell og kostnadseffektiv utnyttelse av lavverdige energiformer som ellers ville gått tapt, avfallsforbrenning inkludert En ordning der man i størst mulig grad kan enes om realitetene rundt forbruk av primærenergi og utslipp av klimagasser. En ordning som stimulerer til effektiv energibruk og god drift av bygget Vi som bransje skal bidra til dette på en faglig og ryddig måte! Takk for oppmerksomheten!