1 Årsmøteseminar tirsdag 31. mai kl 09.00Åpning v/ Torstein Melhus og Heidi Juhler kl 09.15Velkommen til Kristiansand v/ konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi kl 09.30Fjernvarmen i Kristiansand, v/ dir. Torstein Melhus, Agder Energi Varme kl 10.05Fjernvarmeprosjekter i Hønefoss, Harstad og Stavanger v/ Kjetil Bøckmann, Hønefoss Fjernvarme v/ Audun Brenne, Statkraft Varme v/ Terje Barka,Lyse Neo kl EcoHeat-studien - sammenligning av rammevilkår i Europa og fjernvarmestatisikken 2010, v/ Heidi Juhler, Norsk Fjernvarme kl 11.20Kaffepause Kl 11.35Fremtidens fjernvarme i Norge. Visjonær plattform, v/ Jon Tveiten, Energi kl 12.05Hvor står fjernvarmen i 2011? v/ Rune Volla, Hafslund Fjernvarme kl Årsmøtet 2011 med ekstraordinært valg Kl 13.00Lunsj

ENERGIKILDER I FJERNVARMEN OVER 20 ÅR

Fjernvarmeproduksjon ,2 TWh 18% økning fra MW 2,6 mrd omsetning 52% bioenergi 39% spillvarme Bioolje og biogass 19% fossil energi 33% spisslast Fjernvarme etablert eller under bygging i 92% av alle byer over innbyggere 3

Studie over rammebetingelser for fjernvarme i Europa Nasjonale og europeiske fortrinn ved å benytte fjernvarme

Bakgrunn Euroheat&Power Prosjektleder prf.Sven Werner, Halmstad Universitet, Sverige Bygger på tidligere prosjekt Studie fra 14 nasjonale fjernvarmeforeninger i Europa Hensikt: Få oversikt over rammevilkår for fjernvarme i Europa og Identifisere gode juridiske og økonomiske vilkår som kan øke utbyggingen av fjernvarme og fjernkjøling i Europa Beregne fordeler av fjernvarme og fjernkjøling (basert på data fra 2007, forbedret system for 2007 og estimat for 2030)

Fjernvarmens fordeler 1 Synergieffekt ved utnyttelse av spillvarme fra kraftvarme/CHP, energigjenvinning fra avfall og industrielle prosesser Fornybar energiforsyning ved solvarme, bioenergi og geotermisk varme Begge typer reduserer primær energiforsyning fra fossilt brensel for det samme varme og kjølebehovet

Fjernvarmens fundamentale idé: Varmeleveranse for lav-temperatur behov Sekundærenergi/ Spillvarme Fornybar primærenergi Fossil primærenergi – spisslast Varmetap

Fordel 2: Årlig redusert CO2 utslipp 14 EU land: 207 mill tonn Mest i Frankrike, Tyskland, England Norge: 1 mill tonn

Fordel 4: Økt energieffektivitet ved redusert primærenergibruk 14 land: 825 PJ = 229 TWh Mest i Ch, Ty, Eng Norge: 6 PJ = 1,7 TWh

Total andel fornybar og ikke-fossil energi Lavest andel fornybar energi: Kroatia Italia Romania Irland Høyest andel fornybar energi: Sverige Norge Danmark

Rammebetingelser Gruppestruktur for markedsutvikling av fjernvarme Consolidation countries (konsolidering) Sverige, Danmark, Finland Refurbishment countries (fornyelse) Kroatia, Tsjekkia, Litauen, Romania Expansion countries (utvidelse) Frankrike, Tyskland, Italia, Norge New development (ny utvikling) Irland, Spania, England

Antall virkemidler som fremmer fjernvarme fordelt på grupper VirkemiddelKonsolideringFornyelseUtvidelseNyutviklingtotal Energilov1315 Fjernvarmelov2518 Varmepris regulering8311 Ingen lovgivning123 Lov om Energieffektivisering3519 Lov om Fornybar Energi123 Miljølovgivning549 Avgiftslovgivning1146 Plan lovgivning115 Konkurranselovgivning11 Lov om offentlig anskaffelser145 Nasjonal energipolitikk2147 Kommunale planer22 total

Virkemidler for DHC+CHP gruppert 4 hovedgrupper og 23 undergrupper 1. 3 avgiftsvirkemidler (Burden measures), CO2 avgift, kvotesystem, elavgift finansielle virkemidler: Gunstige lån, produksjonsstøtte, investeringsstøtte, skattereduksjon, sosialstøtte for kunder 3. 3 virkemidler som regulerer markedet: Klagenemd for kunder, prisregulering, TPA (konkurranse i nettet) 4. 6 virkemidler for planlegging: nasjonal energipolitikk, bygningsregelverk/ PBL, planlegging for avfallshåndtering, varmeforsyning, kraftvarme og fornybar energi

Hovedgruppe virkemiddel UndergruppeConsolidation C Sv-DK-Fi Refurbishment C Kro-Tsj-Lit-Ro Expansion C Ty-Fr-No New development C Ir-Sp-Eng Totalt 1. AvgiftCO2 avgift224 1.Kvotesystem22 1.Elavgift FinansiellGunstige lån112 2.Feed-in-tariff, fornybar el Investeringsstøtte, kraftvarme123 2.Investeringsstøtte fjernvarmetilknytning314 2.Investeringsstøtte fjernvarmenett Investeringsstøtte fornybar varme Produksjonsstøtte kraftvarme, inkl FIT415 2.Produksjonsstøtte fornybar energi112 2.Sosialstøtte til kunder11 2.Skattereduksjon kraftvarme22 2.Skattereduksjon fjernvarme Markeds- regulering Klagenemd for kunder112 3.Prisregulering112 3.TPA- konkurranse i nettet11 4. PlanleggingBygningsregelverk- PBL For Kraftvarme112 4.For Fjernvarme, soneinndeling Nasjonal energipolitikk For fornybar kraft og varme336 4.For avfallshåndtering, deponiforbud123 TOTALT

Rangering av støttetiltak i 14 land Rang Virkemiddel gruppeBeskrivelsesektor Plan.:varme/ reg plan Kommunal planlegging, styrke energiløsninger Distribusjon Støtte: Invest.støtte FV nett Økonomisk støtte, nasjonal Distribusjon 3 5,6 4. Plan: nasjonal energipolitikk Rammeverk, inkl. nasjonal lovgivning Planlegging 4 2.Støtte: Driftsstøtte CHP/feed-in Øk støtte gjennom regulerte virkemidler Produksjon 5 2. Støtte: Inv.støtte FV tilknytning Øk støtte, koble kunder til eksisterende nett etterspørsel Avgift: CO2 avgift Straffeskatt på fossilt brensel Produksjon 7 2. Støtte: Gunstige lån laverentelån Alle Støtte: Inv.støtte CHP 2. Støtte: Skattefordel Øk tilskudd nasjonalt For fjernvarme Produksjon Distribusjon Plan: Byggeforskrifter Eks regelverk, støtte distribusjon, fjerne barrierer Etterspørsel Støtte: Inv.støtte fornybar E 4. Planl: Avfallsplanl, deponiforbud Øk støtte ved tilskudd Fremme energi til fjernvarme Produksjon

12 beste støttetiltak - konklusjoner Fant ingen objektive prosedyrer for å finne de beste støttetiltakene. I stedet ble det brukt subjektiv utvalgsprosedyre basert på stemmer for hvert land. Resultatene la i hovedsak vekt på planlegging og finansiell støtte, som reduserer økonomisk risiko når man bygger ut distribusjon (fjernvarmenett). Alle de 3 virkemidlene for støtte til distribusjon ble valgt blant de 12 beste, og 2 av dem på toppen. Dette står i kontrast til det totale antallet virkemidler, som domineres av produksjonsstøtte.

Anbefalinger fra vekst gruppen: Ty, Fr, No Full anerkjennelse av at fjernvarme og fjernkjøling er et energieffektivt system Primærenergi fokus ved energibruk i bygg Anerkjenne fjernvarmen som en forsyning på linje med elektrisitet og gass, og etablere et lovverk. Redusere byrdene med komplisert, administrativt regelverk for å bygge ut fjernvarme Sette et mål for fjernvarme for å fase inn fornybar varme Investeringsstøtte viktig: modernisere nettet, knytte til fornybar varme, konvertere fra elektrisk oppvarming Unngå dobbel avgiftslegging av fjernvarme (CO2 avgift + kvoter)

Anbefalinger fra Modne fjernvarmeland: Sv,DK, Fi Primærenergi fokus for energibruk i bygg Bruk ressurser effektivt i energisystemet for å anerkjenne fjernvarme Unngå doble avgifter på fjernvarme (CO2 avgift + kvotesystem) Tilsvarende støtte til å bygge ut fjernkjøling som for fjernvarme Avgifter som støtter overgang fra fossil til fornybar energi Revidere varmeplaner: Fjernvarme hindres av soner for naturgass Økonomisk støtte til distribusjonsnett over lange avstander

Anbefalinger fra fornyelsesgruppen: Kro, Tsj, Lit, Ro Nasjonal energistrategier basert på langsiktig planlegging Anerkjenne fjernvarmens fordeler og potensial for mer fornybar varme Investeringsstøtte spesielt for modernisering av nett og innfasing av fornybar varme Forbedre tariffsystemet for varme Unngå dobbel avgiftslegging på fjernvarme (CO2avgift + kvoter)

Anbefalinger nyetablering: Ir, Sp, Eng Program for å identifisere hvor DHC er lønnsomt og mulig Anerkjenne betydningen av varmeforsyning, inkl kraftvarme Sette mål, ex kraftvarme og fjernvarme potensial Viktig med strategisk støtte på nasjonalt nivå og harmonisering av energi – og avfallsstrategier Investeringsstøtte for rør, tilknytninger og gunstige lån når direkte finansiering ikke er mulig

HOVEDKONKLUSJONER ECOHEAT4EU Lovverk er et beveglig mål: Mange endringer oppsto i prosjektperioden Signifikant læringseffekt blant deltagerne om støttesystemer og virkemidler for fjernvarme og fjernkjøling – gjennom intensive diskusjoner Et svært uharmonisert regelverk for fjernvarme og fjernkjøling i europa. Spesifikke nasjonale virkemidler dominerer sammenlignet med generelle virkemidler