2 Internasjonal mobilitet i norsk høyere utdanning Margrete Søvik UMB,

3 Disposisjon Den politiske konteksten Mobilitetstrender: hvem kommer og hvem reiser Utfordringer fremover

4 Den politiske konteksten Kvalitetsreformen (2003) -Flere studenter ut og inn -Flere utvekslingsavtaler -Flere engelskspråklige kurs -Ny gradsstruktur -ECTS Bologna-prosessen (1999) -Mål: felles europeisk utdanningsområde -Felles grader/poengsystem -Mer mobilitet i utdanning og arbeidsliv Lisboa-prosessen (2000) -Modernisering av europeisk høyere utdanning -Mer mobilitet i utdanning og arbeidsliv Livslang Læring Programmet (LLP) (2007)

5 Begrepet ”internasjonalisering av høyere utdanning” ”Gammel internasjonalisering”: aktiviteter initiert av enkeltindivider (forskere og studenter) som ikke er knyttet til en overordnet institusjonell strategi ”Ny internasjonalisering”: knytter sammen de internasjonale aktivitetene til en institusjonell strategi ”Internasjonalisering hjemme”: internasjonale impulser tilflyter utdanningssektoren, ved at lærere og studenter rekrutteres fra utlandet, ved at pensum og kurs får en internasjonal profil og undervisning foregår på engelsk

6 Statistikk om studentmobilitet Statistikkproblemer i forhold til inn-mobile studenter til Norge -Institusjonene rapporterer statsborgerskap -Statsborgerskap lite egnet til måle mobilitet i tid preget av migrasjon -Mange med utenlandsk statsborgerskap er bofaste i Norge -Anbefaling fra Unesco/OECD/Eurostat: registrering av foreldres faste bopel eller landet der videregående utdanning ble gjennomført God statistikk i forhold til gradsstudenter i utlandet (Lånekassen) Statistikk om utvekslingsstudenter: systematisk særlig fra 2000 (Lånekassen) God statistikk i forhold til Erasmus (SIU)

7 Norske gradsstudenter og delstudenter i utlandet

8 Studenter med utenlandsk statsborgerskap ved norske universiteter og høyskoler

9 Oppholdstillatelse i Norge i studieøyemed

10 Inn- og utmobilitet i Erasmus-programmet

11 Norske studenters destinasjonsland Gradsstudenter: -Tyskland viktigste destinasjonsland på og 60-tallet – siden tapt relativ betydning -USA og Storbritannia særlig viktige fra 1980-tallet -Australia viktig fra slutten av 1990-tallet -Polen og Ungarn nye viktige destinasjonsland -Nedgang i antall gradsstudenter til anglosaksiske land -Fortsatt vekst i Polen, Ungarn og Danmark Delstudenter: -Fortsatt vekst i antall delstudenter til anglosaksiske land frem til i år -USA på topp som destinasjonsland -Flere ikke-vestlige land er relativt viktige destinasjoner – særlig Kina, Tanzania og Sør-Afrika

12 Viktigste destinasjonsland for norske gradsstudenter i utlandet

13 Viktigste destinasjonsland for norske delstudenter i utlandet

14 Utenlandske studenters opprinnelsesland :Sverige på topp (499 i 2000, 565 i 2005) 2006: Russland og Tyskland passerer Sverige Kraftig vekst i antall kinesiske studenter – fra 189 i 2000 til 535 i 2006 (nå blant de fem viktigste opprinnelseslandene) Størst ubalanse mellom inn- og utmobilitet i forhold til Storbritannia, USA og Australia Større balanse mellom inn- og utmobilitet i forhold til Danmark, Sverige og Tyskland I forhold til Russland og Kina er Norge netto mottaker

15 Utenlandske studenters opprinnelsesland

16 Biografiske data om mobile studenter Faglig orientering - gradsstudenter ute ( ): helse/sosialfag på topp fulgt av økonomi/samfunnsfag Faglig orientering – delstudenter ute: samfunnsfag/økonomi på topp fulgt av helse/sosialfag Faglig orientering - utenlandske studenter i Norge: realfag på topp fulgt av samfunnsfag/økonomi De fleste norske gradsstudenter ute er mellom år, er kvinner og har foreldre med noe høyere utdanning enn snittet for studenter i Norge

17 Norge i et nordisk perspektiv Utenlandske studenter i % av studentmassen 2004: -Sverige: 8,5 % -Danmark: 8,4 % -Norge: 4,6 % -Finland: 2,6 % Mindre inn- og ut-mobilitet innenfor Erasmus- programmet i Norge sammenlignet med Sverige, Danmark og Finland 2004/05: flest norske gradsstudenter i utlandet i % av studentmassen totalt ute og hjemme, ca. 5,9 % (Sverige 5,6 %, Danmark 1,6 %, Finland 1,4 %)

18 Hovedtendenser Antall norske studenter i utlandet har vokst kraftig de siste tiår, men veksten speiler veksten i studentpopulasjonen generelt De siste årene har antall gradsstudenter i utlandet gått litt ned, men antall delstudenter har fortsatt å øke, bortsett fra det siste året Norge sender ut langt flere enn det kommer inn Den store majoriteten av norske studenter reiser til vestlige land og primært til de store anglosaksiske landene Det er flest studenter innenfor samfunnsfag/økonomi og helse/sosialfag som reiser ut

19 Utfordringer fremover Relativt svak rekruttering av utenlandske studenter til Norge sammenlignet med andre land: hvordan øke rekrutteringen? Profilering av Norge som studieland Antall norske gradsstudenter og delstudenter i utlandet går ned: -Hvorfor skjer dette? -Hvordan øke antall utreisende studenter?

20 Takk for oppmerksomheten! Margrete Søvik Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) Tel: Epost:

21