Tidlig innsats for livslang læring

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
5 åringen og sammenhengen barnehage – skole
Advertisements

Kunnskapsløftet – hvordan skal det bli regional virkelighet? Kunnskapsminister Øystein Djupedal Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene 7. mars.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Forventninger og videre arbeid…...
Noen utfordringer for skolene
Spesialpedagogisk rådgivnings og innovasjonsarbeid Jorun Buli Holmberg januar 2005 Spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet både på system og individnivå.
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Arbeidstidsordninger i barnehagen. Mer papirarbeid? Kartlegging i barnehagen, Lasse Kolstad.
Kunnskapsløftet i videregående opplæring Statssekretær Lisbet Rugtvedt Elevorganisasjonens nasjonale seminar 19. november 2005 Engebråten skole.
”Kvalitet i hver kvadratmeter” Hva er gode barnehageledere?
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Hovedprinsipper i forslaget til endring av forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven Vurdering.
Kommunedelplan oppvekst
Levanger kommune enhet Velkommen! Bunntekst 1. Levanger kommune enhet Bunntekst 2 Kommunedelplan oppvekst Hvorfor lager vi kommunedelplaner? Behov for.
Levanger kommune Oppvekst Bunntekst 1 St.meld.nr.16 ( ) ……. og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring Stortingsmeldingen presenterer.
Kommunedelplan oppvekst – mot 2020
KS ORDFØRERKONFERANSE ”UTDANNING I VERDENSTOPPEN” Kunnskapsminister Øystein Djupedal Oslo 9. mai 2007.
Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov.
Bente Aronsen Kunnskapsdepartementet
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Kompetansesatsing For ansatte i barnehagen 2013
MaHa DELT RÅDGJEVING Rådgjevarsamling I Magnus Barfot.
Levanger kommune enhet Kommunedelplan oppvekst Visjon: Livskvalitet og vekst Kommunedelplan, oppvekst 1.
Læringsmiljø Bunntekst.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Kampen om de kloke hodene -og jobben med å få dem ut til næringen…
1 Forskning møter praksis i skolen Praksisrettet FoU i Rogaland Tema: Forskning i grunnopplæringen Dialogseminar 4. desember 2009.
Fylkesnettverk for karriereveiledning i Nord-Trøndelag Namsos, april 2013.
Oslo kommune Utdanningsetaten Skoleledermøte EFT kompetansesenter Astrid Søgnen.
Innlegg på konferanse, Tromsø,
Digitale lærermidlers plass i hverdagen seniorrådgiver Turid Helen Christensen.
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Nasjonale prøver.
Kvalitetsutviklingsplanen Oppsummering
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Foreldremedvirkning Foreldrerollen i skolen er tosidig: vs
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage. Prosess Prosjekt i Kunnskapsdepartementet (KD) Styringsgruppe Blogg for å få innspill Møter med ulike aktører.
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
Ny Stortingsmelding om ungdomstrinnet. Departementet vil innføre valgfag:  Det innføres valgfag på ungdomstrinnet fra høsten  8. trinn får 1,5.
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
1 Kunnskap Mangfold Likeverd Kultur for læringUFD Kultur for læring Kunnskap Mangfold Likeverd.
Undervisningssektoren 2015
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Hordaland og Sogn & Fjordane PP-tjenesten Lars Arild Myhr - SePU
”Skolens yrkes- og utdanningsveiledning” - tiltak i St. meld. nr. 16 ( ) …og ingen sto igjen Innlegg på konferanse, Bergen, september.
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
Barnehagekontoret Møte for familiebarnehagene 27.oktober 2009.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Regjeringens tanker om fattigdom Framfylkingens nordiske fattigdomskonferanse Kjell Erik Øie Statssekretær
Temamøte Skole 2. februar 2009 Velkommen !. Skolen og grenda.
Velkommen til et nytt skoleår!
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Nasjonalt råd for lærerutdanning Frafall fra videregående skole Hva gjør Drammen kommune? Tore Isaksen Utdanningsdirektør Drammen 22. sept
En politikk for Kunnskaps-Norge Statssekretær Åge R. Rosnes LOs utdanningskonferanse 2. november 2005 Sørmarka.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Lover, forskrifter, stortingsmeldinger, handlingsplaner, strategier Barnehageloven – rett til barnehageplass fra Rammeplan for barnehagen.
Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen.
Utdanningslinja Minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland Kommunalkonferansen 2009.
Kompetanse for mangfold
Fagforbundet Vest-Agder
Fra kunnskap til handling
VELKOMMEN TIL NETTVERSSAMLING!
Utskrift av presentasjonen:

Tidlig innsats for livslang læring St.meld.nr.16 (2006-2007) ……. og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring Stortingsmeldingen presenterer regjeringens politikk for hvordan utdanningssystemet i større grad skal bidra til sosial utjevning inkludere hver enkelt i læringsfellesskap som stimulerer til livslang læring bidra til tilegnelse av grunnleggende ferdigheter for å minske frafall i videregående opplæring Bunntekst

St.meld.nr.16 (2006-2007) Figur 1 Sammenhengen mellom utdanning/ferdigheter og utstøting fra videre utdanning og arbeid Bunntekst

St.meld.nr.16 (2006-2007) Figur 5 Sammenhengen mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes ferdigheter i lesing og regning Kilde: OECD 2004a, Mullis et al. 2003 Bunntekst

St.meld.nr.16 (2006-2007) Figur 2 Faktorer som fremmer og hemmer læring. Barn og unges læringsmuligheter må bygges opp Bunntekst

St.meld.nr.16 (2006-2007) Figur 3 Utvikling i bruk av spesialundervisning etter alder på eleven. Prosent av elevene og undervisningstimer per elev Bunntekst

St.meld.nr.16 (2006-2007) Figur 4 Oppfølging av lekser i naturfag, Norge sammenliknet med gjennomsnittet av de landene som deltok i TIMSS-undersøkelsen. Prosent av elevene i 8. klasse 2003 Bunntekst

Videreføres i St.meld.nr 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen Innsatsområder og tiltak: Småbarnsalderen Studier viser at tidlig språkstimulering kan forebygge sosiale forskjeller i senere læringsresultater i skolen. Noen forslag til tiltak: Utredning av kommunal plikt til å gi språkstimulering til alle barn i førskolealder Helhetlig vurdering av § 5-7 i opplæringsloven spesialpedagogisk hjelp i førskolealder Prosjekt for å følge opp barn med forsinket eller avvikende språkutvikling Full barnehagedekning Innføre lovfestet rett til barnehageplass Kompetanseutvikling og praksisrettet FoU-arbeid Evaluering av implementering av rammeplan for barnehagen Videreføre arbeidet med likestilling i barnehagen Videreføres i St.meld.nr 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen Bunntekst

Grunnopplæringen St.meld.nr.16 (2006-2007) For å oppnå målet om mer sosial utjevning må alle barn og unge bli inkludert i gode læringsprosesser tidligst mulig og få en utvikling som fremmer mestring og godt læringsutbytte. Tidlig innsats er også nødvendig for å realisere tilpasset opplæring for alle. Noen forslag til tiltak: Vurdere dagens lovforankring av plikten til å gi tilpasset opplæring i forbindelse med en evnet endring av formålsparagrafen i opplæringsloven Videreutvikle nasjonale prøver og kartleggingsprøver for å få avdekket event problemer tidlig Ta initiativ til at det blir utarbeidet veileder med eksempler på hvordan kommunene kan jobbe med tidlig innsats i barnehage og skole Evaluere i hvilken grad adgangen til å omdisponere inntil 25% i hvert enkelt fag tas i bruk og hvilken betydning det har for elevenes læring Gjennomgå regelverket om individvurdering Utarbeide en veileder for flerfaglig og flersektorielt samarbeid om tilbud til barn og unge i samarbeid med andre departementer Vurdere om gjeldene regelverk er tilpasset et utviklet og forpliktende samarbeid mellom instanser som har ansvar i fht barn og unge Bunntekst 8

Videreføres i St.meld.nr 31 Kvalitet i skolen Grunnopplæringen, forts. Gjennomføre gradvis utvidelse av skoledagen på barnetrinnet opp til 28t/u Utvikle og iverksette leksehjelpsordninger Innføre ordninger for frukt og grønt Arbeide for at skolen legger til rette for fysisk aktivitet Ta initiativ til forskning om betydning av ernæring for læring Ta initiativ til å utarbeide maler for foreldrekontrakter Videreføre og målrette innsatsen mot mobbing gjennom kunnskapsbaserte tiltak og programmer Evaluere og følge opp resultatene fra ”program for digital kompetanse” som avsluttes i 2008 Støtte tilpasning av historisk arkivmateriale for digital bruk i skolen Vurdere tiltak for styrking av digital kompetanse i lærerutdanning og for skoleledere Dele rådgivningen i grunnskolen mellom sosialpedagogisk rådgiving og yrkes- og utdanningsveiledning Utarbeide kompetansekriterier for rådgivere Høste erfaringer fra programfag til valg og prosjekt til fordypning for å styrke yrkes- og utdanningsveiledningen Videreføres i St.meld.nr 31 Kvalitet i skolen Bunntekst 9

Kompetente førskolelærere og lærere St.meld.nr.16 (2006-2007) Kompetente førskolelærere og lærere Det er ikke mulig å realisere målsettingen om mer sosial utjevning uten dyktige førskolelærere og lærere. Forskningen er klar på at lærernes kompetanse er avgjørende for elevenes læring. St.meld.nr 11 (2008-2009) Læreren, rollen og utdanningen To likeverdige hovedretninger rettet mot ulike årstrinn Pedagogikk og elevkunnskap – et nytt og utvidet pedagogikkfag Styrket kvalitet i praksisopplæring Veiledning av alle nyutdannede lærere Økt rekruttering – nye veier til læreryrket Senter for fremragende undervisning Nasjonal forkerskole Bunntekst

Kunnskap om hva som virker St.meld.nr.16 (2006-2007) Kunnskap om hva som virker Det må sikres bedre kunnskap og forskning om læring og undervisning enn hva vi har i dag. Dette er viktig for å kunne realisere målsettingen om sosial utjevning. Det er barn, unge og voksne med minst læringsstøttende omgivelser som taper mest dersom ikke utdanningssystemet baserer sin praksis på hva vi vet virker, men på hva vi tror - eller ønsker å tro – virker. Noen forslag til tiltak: Legge til rette for at både nasjonal og internasjonal kunnskap blir kjent og tas i bruk i pedagogiske utdanningsinstitusjoner, i barnehagen, grunnopplæringen og voksenopplæringen Bidra til å utvikle forskningsbaserte kartleggingsverktøy for pedagogisk bruk Utarbeide en helhetlig strategi for utvikling av kvaliteten i grunnskolen og videregående opplæring Målrette og effektivisere det statlige tilsynet med opplæringsloven og friskoleloven St.meld. 44 (2008-2009) Utdanningslinja Tar for seg hele utdanningssystemet Vektlegger ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæringa Bunntekst 11

NOU 2009:18 rett til læring Midtlyngutvalget Hovedutfordringer Utvalget bygger sin innstilling på fire sentrale utfordringer når det gjelder evnen til å gi tilpasset og likeverdig opplæring i en inkluderende barnehage/skole for alle: Ensretting og mangel på hensyn til mangfoldet: Barnehager og skoler forstår og behandler mennesker mer likt enn mangfoldet tilsier. I for stor grad tar man ikke hensyn til eller har forståelse for variasjon og ulikhet mellom mennesker. Ulik forståelse og praktisering av regelverket: Regelverket forstås og praktiseres ulikt fra kommune til kommune, fra skole til skole og innad på samme skole. Dette bidrar til store variasjoner i kvaliteten på opplæringen. Problemet er ikke nødvendigvis regelverket i seg selv, men heller måten det etterleves på. Bunntekst

NOU 2009:18 rett til læring Midtlyngutvalget Mangel på samordning og samarbeidskompetanse: Opplæringen og hjelpeapparatet består av ulike instanser med delansvar for tiltak overfor barn, unge og voksne med særskilte behov. Ofte samvirker disse ikke godt nok med hverandre eller med barnehage og skole. Konsekvensen er at det utføres dobbeltarbeid, at det mangler helhet og sammenheng i tilbudet og at informasjon mangler og at foresatte i mange tilfeller blir sittende igjen med koordineringsansvaret. Forhold knyttet til den spesialpedagogiske innsatsen: Praktiseringen av spesialundervisning gjør at begrepet har fått et uklart innhold, at den spesialpedagogiske innsatsen kommer for sent og at sammenhengen fra kartlegging/utredning og konkret pedagogisk handling ikke blir ivaretatt godt nok. Bunntekst

NOU 2009:18 rett til læring Midtlyngutvalget Bunntekst 14

NOU 2009:18 rett til læring Midtlyngutvalget

NOU 2009:18 rett til læring Midtlyngutvalget