Kapittel 19 Et folk av bønder BOKMÅL Elevene skal kunne – forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn – gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring 1800 – gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca. 1500 til ca. 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden
Bærekraftig utvikling Levestandarden i et samfunn er basert på tre faktorer: – Ressursgrunnlaget – Folketallet – Måtene folk utnytter ressursene på
Folketallsutviklingen – Var det overbefolkning før svartedauden? – Hva skjedde da folketallet omkring 1700 passerte toppunktet fra middelalderen? – Befolkningsøkningen skyldes i hovedsak flere fødsler enn dødsfall
Folketallsutviklingen Faktorer som påvirker folketallet: - Fødsler og innflytting - Dødsfall og utflytting - Kirkebøker forteller om fødselsoverskudd. - Innvandring fra utlandet, særlig til byene. - Nordmenn utvandret til Danmark og Nederland.
Jordbruket som hovednæring - Svært lite dyrkingsjord i Norge. - Spredt bebyggelse, få landsbyer, for det meste enkeltgårder. - Klyngetun på Vestlandet, med flere gårdsbruk. - Innmark: Sentrum av gården med hus, åker og eng. - Utmark: slåtteenger, beitemark, skog.
Hvordan kunne produksjonen i jordbruket økes? - Teknologisk tilpasning: Få nye dyre- og planteslag (unntatt poteten ca. 1750). - Stort sett de samme redskapene som i vikingtida. - Utnytting av jordbruksarealet. - Intensiv bruk på grunn av befolkningspress. - Økt bruk av utmarka gjennom husdyrhold. - Positiv effekt: Mer gjødsel til jordbruket.
Samene og reinen - Variert næringsgrunnlag. - Samene langs kysten drev med både fiske og jordbruk. - Fjellsamene levde av villreinjakt. - Omstilling til tamreindrift fra 1500–tallet. - Årsaker: Befolkningsvekst og press på villreinstammen.