IMT2243 Systemutvikling 24. Januar 2008 Tema : Estimering i SU-prosjekter n Estimering av innsatsbehov i SU- prosjekter Pensum : Sommerville 26

ESTIMERING Et estimat er en prediksjon / et anslag. Innen systemutviklingsprosjekter estimerer man ressursbehov, da oftest i form av kostnad, varighet og personellinnsats. Estimering er en støtteaktivitet som har stor betydning ved beslutningstagning og detaljplanlegging Estimering må ofte foretas på et tidlig tidspunkt ut fra et spinkelt informasjonsgrunnlag Det varierer om man estimerer Top-Down eller Bottom-Up ( Bottom-Up fordrer at WBS er foretatt ) Empiriske funn viser at det ikke eksisterer noen estimeringmetode som er ”best” uavhengig av kontekst.

Estimeringsprosessen anno 1980 n Establish objectives n Plan for required data and resources n Pin down software requirements n Work out as much detail as feasible n Use several independent techniques and sources n Compare and iterate estimates n Follow up ( Barry W. Boehm )

Estimeringsprosessen anno 1990 : ( F.J.Heemstra )

Estimeringsprosessen idag : PREPARATION PHASE u Understand estimation problem u Agree on decisions and assumptions relevant for estimation u Collect information relevant for estimation u Select or design the estimation process ESTIMATION PHASE u Estimate most likely cost u Assess uncertainty of cost estimate u Review estimation process APPLICATION PHASE u Apply estimate in bidding u Apply estimate in planning and budgeting u Communicate estimate (including communication of uncertainty, bid, plan and budget) u Control cost (including re-estimation) LEARNING PHASE u Learn from estimation feedback (M. Jørgensen)

De alternative estimeringsmetodene Hovedkategorier innen estimering : F Modellbaserte metoder F Ekspertvurderinger F Analogibaserte metoder Litteraturstudier viser at det innen fagområdet finnes et antall forslag til kategorisering av modellbaserte estimeringsmetoder, mens tilsvarende detaljering ikke eksisterer innen ekspertvurderinger.

forts. alternative estimeringsmetoder For de modellbaserte metodene har Briand og Wieczorek har gjort følgende inndeling : ( Briand og Wieczorek, 2002 )

forts. alternative estimeringsmetoder Innen ekspertvurderinger fantes ingen dekkende inndeling. Her utformet jeg følgende forslag til kategorisering : ( T. Røise, 2003 ) Tverrgående forhold :  Top-Down / Bottom-Up strategi  Bruk av sjekklister  Bruk av maler  Vurdering av Eksperttype  Objektive kontra Subjektive eksperter

MetodeStyrkerSvakheter Ekspertvurderinger generelt Fleksibilitet Takle spesielle forhold Mangelfull dokumentasjon I liten grad repeterbar Individuell ekspert Lite ressurskrevende Tillit Skjevhetstendenser, Glemmer viktige Forhold, Krav til breddekunnskap Prosjektleder med Spesialister Reell ekspertise gjør jobbenGlemmer aktiviteter Sub-optimalisering Matematisk aggregering Minsker skjevhetsproblematikkenRessurskrevende Krav om tilgjengelighet Strukturert gruppe Redusere skjevhetstendens Motiverende Store krav til ressurser og tilgjengelighet Ustrukturert gruppe Ivaretar ulike perspektiver Reduserer skjevhetstendens Ressurskrevende Ekspertvurderinger (styrker/svakheter)

MetodeStyrkerSvakheter Analogibaserte metoder Lett å bruke og gir stor tillit Egnet ved stabile forhold Tidlig tidspunkt, Automatisering Avhengig av historiskedata Svake på intervaller Ustabilitet Modellbaserte metoder generelt AutomatiseringAvhengig av nøyaktig informasjon Proprietære metoder Lite avhengig av estimeringsekspertise Bred anvendelse Ikke innblikk i estimatberegning Ikke- proprietære metoder Lite avhengig av estimeringsekspertise Ivaretar kompleksitet og størrelse Er dokumenterte Lite egnet til tidlige estimater og ved iterative utviklingsmodeller Avhengig av kalibrering Data-drevne metoder Estimeringsmodellen tilpasses kontekstKrever teoretisk kompetanse Sammensatte metoder Kobler styrkene i to ulike tilnærmingerHøy igangkjøringskostnad Krever informasjon og ekspertise Analogi- og Modellbasert estimering (styrker og svakheter)