Hytteutbygging og arealbruk – Noen utviklingstrekk Bjørn P. Kaltenborn NINA

Hvorfor forske på hytteutvikling? Samfunnsutvikling og landskapsendringer Økonomisk utviklingsfaktor 350 000 hytter, > 4 000 nye hytter/år, ca. 60 000 nye hytter siden 1985 Hyttebyer og turistsentra – største økologiske forandringene i alpine områder i nyere tid, fjellområder særlig sårbare Mangel på KU, regional planlegging, samordning, nasjonal politikk Hva fører til ‘bit for bit’ politikken?

Hovedformål Øke forståelsen av sammensatte samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige konsekvenser av stor-skala utvikling av fritidshus i naturområder

Forskningsaktiviteter Kartlegging av infrastruktur og historisk hytteutvikling Kartlegging av plan- og utviklingsprosesser i 33 kommuner Effekter på bjørn, jerv, villrein og produksjonsforhold, rovdyrtap Survey blant 2000 hytteeiere i Vang, Vestre Slidre, Gol (Geilo), Ringebu og Øyer Survey/intervjuer blant lokalbefolkning i samme kommuner Intervjuer med politikere, grunneiere, entrepenører etc. i utvalgte kommuner Samarbeid med forskere i USA og Canada

Bruksareal økt fra 62,2m2 til 77,7m2 i samme periode Landet totalt: 374 470 2004: 4647 nye hytter 1983: 1600 nye hytter Bruksareal økt fra 62,2m2 til 77,7m2 i samme periode Omsetning av fritidseiendommer: 2000: 3,3 milliarder 2004: 6,6 milliarder

Inngrepsfrie områder Mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep

Hytter bygd 1983 - 2004

Samtlige hytter i Norge som er registrert tom.2004

Tendenser: Generell fortetting Kysten Nord Norge kommer etter Verneområdene sirkles inn

Økologiske effekter Lokale effekter (fysisk tap av areal og forstyrrelse av enkelt dyr) Indirekte regionale effekter (eks. rein unnviker eller reduserer bruk i store områder nær hyttefelt) Kumulative effekter, samlede langvarige effekter av utbygging (tetthet av dyr øker i soner langt unna hyttefelt, beitepress øker, redusert kvalitet på dyr, slaktevekter osv.) Større hyttebyer (3 – 4 000 hytter) har samme forstyrrelseseffekt som middels store byer (20 000 innbyggere) Bjørn unngår hyttebyer på linje med store tettsteder med 10 km Rein unngår hyttebyer med 5 – 10 km, stier med 1 – 3 km. Rovviltkonflikter øker i andre områder (mer urørte, lenger unna hytter) Svært vanskelig å gjenopprette migrasjonsruter - fjelloverganger Manglende planlegging og styring fører til utbygging i sårbare områder av internasjonal betydning

Planlegging? Interkommunalt samarbeid eksisterer ikke, ingen regional samordning/planlegging av betydning Moderat ressursinnsats i kommunene, mangelfull økonomisk og personalmessig i forhold til planer og utbyggingstakt Kunnskapsgrunnlaget i forhold til mulige konsekvenser meget svakt Kommunene/fylkeskommunene har stort sett ikke oversikt over prosjekterte tomter/hytter Ingen samlet oversikt over utbyggingssituasjonen

Hytteeierne Tradisjonelle verdier og motiver står sterkt, Hyttene brukes mye (2 mndr. /år) Delte holdninger til videre utbygging, men i sum er fordelen noe større enn ulempene. Holdninger: myndigheter må være forsiktige, men utbyggingen er ikke uforsvarlig – ’Not in my backyard’ Tilrettelegging for aktiviteter, ikke underholdning De færreste mener at egen aktivitet ikke er negativt for miljøet, men et flertall mener at man må være forsiktig med utbygging Ingen ønsker store endringer, tilfreds med nå-situasjonen. NINA Rapport 39/2005

Innsigelser – eks. reindrift Reindriften bruker 2/3 av Norges areal 1000 nye hytter hvert år i områder med samisk reindrift 1/3 av hyttene bygges med grunnlag i disp. fra kommuneplan Hyttetettheten lavere enn landsgjennomsnittet, men tilveksten noe høyere. Områdestyret i reindriften, 10% av disse til mekling i Md. Årlig, nasjonalt ca. 140 saker (1996-2005) relatert til hyttefelt, ingen merknader til ca. 2/3. I 4% av tilfellene stoppes planene, resten fullføres med noen endringer. Enkelthytter; nesten ingen påvirkning reindriften, 80 % innvilges Estimat: 1000 – 1500 km2 (1%) av reindriftens areal går tapt pga. hyttebygging hvert år Norut NIBR Finnmark 2006 (under trykking)