Elektrisk potensial.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Den sterke kjernekraften virker mellom nabonukleonene ERGO Fysikk 1 Callin mfl s. 217 og Den sterke kjernekraften virker mellom nabonukleonene.
Advertisements

Induksjon.
Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
Kapittel 2: Sammensatte system
Formelmagi 29-1 Begrep/fysisk størrelse
Elektrisk ladning / felt
Grunnleggende dosimetri –
Kap 09 Rotasjon.
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Gauss lov.
Arbeid - Kinetisk energi
Kondensator - Capacitor
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Kinematikk Beskriver sammenheng mellom posisjon, fart og tid. Kinetikk
Fysikk og teknologi - Elektrisitet
Kapittel 2 Spenning NASA.
Magnetfelt.
Integrasjon i vektorfelt
MA-159 Formelhefte Tilvalgsdel Per Henrik Hogstad
Kap 13 Periodisk bevegelse
Vektorfelt.
Kap 02 Hastighet / Akselerasjon - Rettlinjet
Strøm / Resistans / EMS.
Vektorfunksjoner og rombevegelse
Kap 05 Newtons lover.
Potensiell energi og Energibevaring
Gauss’ divergensteorem Alternative former Archimedes lov
Likevekt og Elastisitet
Kondensator.
Gravitasjon.
Kjeglesnitt Parameteriserte kurver Polarkoordinater
MagnetfeltkildeMagnetfeltkilde P. Magnetfeltkilde Magnetfelt generert av en ladning i bevegelse v q r B P Magnefelt B i punkt P generert av ladning q.
Fra kap. 2 - Resultanten til krefter
Kap 03 Hastighet / Akselerasjon - 2 & 3 dim
Formelmagi 33-1 Begrep/fysisk størrelse
Formelmagi 34-1 (34.2) Spenning indusert ved bevegelse (motional emf)
Formelmagi Målsetting Å få struktur på formelapparatet:
Formelmagi 31-1 Begrep/fysisk størrelse
Formelmagi 30-1 Avledet formel/ grunnleggende sammenheng
Formelmagi 27-1 Litt matematikk før vi går løs på superposisjon Sum og integrasjon: Når en sum har et stort antall ledd, kan det kan lønne seg å summere.
Formelmagi 35-1 (35.3) Forskyvingsstrøm (displacement current)
Spektakulære begivenheter knyttet til magnetfelt i det nære verdensrommet Fysikermøtet 2003 Kjartan Olafsson og Rune Stadsnes, Fysisk institutt, Universitetet.
Verdensrommet Her i denne presentasjonen skal vi fortelle om verdensrommet og planetene. Dere skal også lære om andre himmellegemer som stjerner og kometer.
Kraft og bevegelse Kap 9.
Kap. 3 Energi og krefter - se hva som skjer!.
1 Kap 28 Magnetfelt. 2 Magnetfelt Elektrisk ladning Q i ro genererer et elektrisk felt E. Det elektriske feltet utøver en kraft F = qE på en ladning q.
Deterministisk endelig automat (DFA) (over språk A) Består av - en ikke-tom mengde Q av tilstander - hvor nøyaktig en er utpekt som start-tilstand - og.
1 App 01 Sammendrag. 2 Kap 01 Enheter / Vektorer Tid1 s Lengde1 m Masse1 kg Kraft1 N = 1 kgm/s 2 Hastighet Kraft Moment..... EnheterVektorer Vektorligninger.
1 Kap 24 Elektrisk potensial. 2 Elektrisk potensiell energi Arbeid E a b Elektrisk potensiell energi a b h.
Forrige gang lærte dere:
Naturfag /8 Elektrisitet (og magnetisme)
Energi og krefter.
ELEKTRISITETELEKTRISITET KAPITTEL 11. ELEKTRISITET.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Bygg en kulerullebane - - om Stillingsenergi og Kinetisk energi En praktisk mekanisk øvelse som introduksjon til elektrisitetslæra av Nils Kristian Rossing.
«Hvorfor går strømmen motsatt vei av elektronene?»
Egenskaper til krefter
KRAFT OG BEVEGELSE Fysikk.
Transistorer og lysdioder - elektronikkens arbeidshester
Kompetansemål Energi – ting skjer
Arbeid, energi og effekt
Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk
Kompetansemål Energi – ting skjer
Newtons lover.
Kondensator - Capacitor
Vektor kalkulus.
Kondensator - Capacitor
Kondensator - Capacitor
Kondensator - Capacitor
Arbeid, energi og effekt
Utskrift av presentasjonen:

Elektrisk potensial

Arbeid Def F s F s F ds F C dr r Konstant kraft i samme retning som rettlinjet forflytning s F Konstant kraft danner en konstant vinkel med rettlinjet forflytning s F Varierende kraft danner en varierende vinkel med rettlinjet forflytning Studier av svingninger (spesielt resonans) for å hindre at f.eks. bruer kollapser under påvirkning av vindkast. ds F C Varierende kraft danner en varierende vinkel med forflytning langs en kurve dr r 2

Potensiell energi i tyngdefeltet Def Arbeid = - Endring av potensiell energi (def av potensiell energi) a G h b Vei-uavhengig for konservativ kraft (gravitasjonskraft, elektrisk kraft, …) Kinetisk energi er definert som det arbeidet som summen av alle krefter utfører for å endre et system med masse m opp i hastighet v. a g Endring av mekanisk energi i tyngdefeltet er lik det arbeidet som summen av alle andre krefter enn tyngden utfører. b Mekanisk energi er bevart hvis kun tyngdekraften virker.

Elektrisk potensiell energi [1/3] Def Arbeid utført av en elektrisk kraft F på en ladning q i et elektrisk felt E = - Endring i den elektriske potensielle energien b E a Infinitesimalt arbeid ved en forflytning dr Kinetisk energi er definert som det arbeidet som summen av alle krefter utfører for å endre et system med masse m opp i hastighet v. Endring av mekanisk energi i et elektrisk felt er lik det arbeidet som summen av alle andre krefter enn den elektriske kraften utfører.

Elektrisk potensiell energi [2/3] To punktladninger b E Arbeid q a Elektrisk potensiell energi Q Elektrisk potensiell energi til to punktladninger i avstand r når nullnivå for elektrisk potensiell energi velges i det uendelig fjerne.

Elektrisk potensiell energi [3/3] Flere punktladninger Q2 Elektrisk potensiell energi assosiert med tilstedeværelsen av en testladning q i det elektriske feltet fra ladningene Q1, Q2, … . Q1 r2 r1 Q3 r3 q Total elektrisk potensiell energi assosiert med tilstedeværelsen av en samling ladninger Q1, Q2, … .

Elektrisk potensial Potensialdifferens Arbeid b E Elektrisk energi a Potensial Elektrisk potensial = Elektrisk energi pr ladningsenhet

Elektrisk potensial Potensial i en avstand r fra en punktladning Potensial i posisjon r  r Velger nullnivå for potensial i det uendelig fjerne Q Potensial V i posisjon r fra en punktladning Q

Elektrisk potensial Flere punktladninger Definisjon: Elektrisk potensialdifferens er lik elektrisk potensiell energidifferens pr enhetsladning Elektrisk potensial i en avstand r fra en punktladning Q Q2 Elektrisk potensial pga en samling punktladninger Q1 Q3

Elektrisk potensial Potensialdifferens i et uniformt felt + + + + + + a E d b - - - - - -

Elektrisk potensial Potensialdifferens utenfor en ledende kule + + + + + + + + Potensial V i posisjon r fra en ledende kule med ladning Q når vi velger nullnivå for potensial i det uendelig fjerne.

Elektrisk potensial Potensialdifferens innenfor og utenfor en ledende kule Potensial V i posisjon r fra en ledende kule med ladning Q når vi velger nullnivå for potensial i det uendelig fjerne. Inne i en ledende kule er det elektriske feltet lik null. Vi kan derfor ikke ha noen potensialendring inne i kulen. Potensialet er derfor konstant gjennom hele kulen og må derfor være lik potensialet på kuleoverflaten.

Elektrisk potensial Ionisasjon og coronautladninger + + Potensialet på overflaten av en kule: + + + + + + Luft blir ledende når feltstyrken er 3 millioner volt/meter. Med radius på 1 cm vil en kule ha potensialet 30000 V når vi får en utladning til luft. Øker vi radien til 2 meter, vil maksimalt potensial være 6 millioner volt før vi får en utladning. Sannsynligheten for utladning til luft øker med avtakende radius. Reduserer vil radien fra 1 cm til 1/6 cm, vil vi få utladning til luft når kulen har 5000 V i forhold til jord. Spisse gjenstander som er oppladet omgis av en korona og sannsynligheten for gnistoverslag (lynnedslag) øker når lynavlederen er spiss. En radioantenne har gjerne en liten ’ball’ på enden for å hindre korona.

Elektrisk potensial Potensialdifferens utenfor en ledende sylinder + + + + + + + + + + + + + + + +

Elektrisk potensial Potensial på aksen utenfor en ladd ring Potensial V i posisjon r fra en ledende kule med ladning Q når vi velger nullnivå for potensial i det uendelig fjerne

Elektrisk potensial Ekvipotensialflater Ekvipotensialflater er flater med konstant elektrisk potensial og står derfor normalt på de elektriske feltlinjene.

END