NOROVIRUS 24.01.2007 Kirsten Gravningen Bodø, 19. april 2007.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Råd om syke barn og barnehager
Advertisements

SYKDOM HAGEN BARNEHAGE.
Felles regionale prosedyrer innen smittevern
Smitteverntiltak ved kontakt med fugl
Fokusperiode – Frisk i barnehagen
AUDIT (alcohol use disorders identification test)
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Ansvar og organisering av MRSA-arbeid i kommunehelsetjenesten
Smittevern på legekontoret
HVA ER NOROVIRUS? Kirsten Gravningen Bodø
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Japansk encefalitt og Chikungunya En aktuell trussel for den reisende?
Testing av vikarer i Helse Nord
Ormebehandling av hund og katt
SARS: Viruset og Status for virologisk diagnostikk Olav Hungnes Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene, Folkehelseinstituttet
Hepatitt E Nettundervisning NFIM Overlege Jørn-Åge Longva
CMV infeksjon og CMV sykdom hos pasienter som er nyretransplantert
HVA ER NOROVIRUS? Kirsten Gravningen Bodø
Sykehushygieniske tiltak og beskyttelse av helsepersonell mot SARS
Fôr til oppdrettstorsk – bruk av vegetabilsk feitt Odd Leknes Forskningsdagene 2007 Alta.
Johnny Advocaat-Vedvik
Forebygging av urinveisinfeksjoner Hvorfor trenger vi prosedyrer?
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
NOROVIRUS Oppskrift på vellykket håndtering av utbrudd av norovirus i en institusjon Hygienesykepleier Tove A. Kristiansen, NLSH Vesterålen.
Hygienesykepleier Hege Lundmark, Hammerfest sykehus
Hva er MRSA? Tromsø,
Hva er MRSA? Bodø, 26. sept 2007.
Hvordan få helsearbeidere til å teste seg mhp blodsmittevirus?
Mikrobiologisk prøvetaking og transport
Smittemåter og smitteforebygging
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Kliniske forhold, utredning og behandling ved SARS
Nytt utbruddsvarslingssystem
Aktiv overvåking av rotavirus i Norge Kirsti Vainio Avd
Avdeling for Medisinsk Mikrobiologi
MRSA Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hepatitt C og blodtransfusjon før 1994
Hepatitt C- et helseproblem også i Norge.
Vaksine WHO-møte 2 ggr. år bestemmer sammensetningen Vanligvis 3 stammer A(H 1 N 1 ), A(H 3 N 2 ) og B Kommende sesong: –A/New Caledonia/20/99(H1N1) –A/Wisconsin/67/2005.
Helsearbeidere smittet med blodbårne agens Smitteverndagene 4
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Blir vi syke av norsk kjøtt?
Omgangs syke Smittsomhet og hygiene
Dengue feber og Japansk encefalitt
Forum for Forebyggende Infeksjonsmedisin og Reisemedisin, Norge (FIRM) Velkommen.
Rotavirusvaksine Synne Sandbu, overlege
Koppeberedskap i Norge
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Kliniske forhold, utredning og behandling ved sars
HVA ER NOROVIRUS Kirsti Vainio Divisjon for smittevern Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene.
Legionella – ny forskrift
Sars: epidemiologi, definisjon, overvåking Preben Aavitsland og Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Håndtering av nærkontakter Egil Bjørløw Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
HUS-utbruddet - epidemiologisk etterforskning Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene, 1. juni 2006.
1 Hva er utsiktene for og utfordringene ved en vaksine mot SARS? Synne Sandbu, Avdeling for vaksinasjon og immunitet, Folkehelseinstituttet 12.juni 2003.
Råd ved arbeid med syk tamfugl
Evaluering av utbruddsvarslingssystemet Berit Tafjord Heier Avdeling for infeksjonsovervåking, FHI Smitteverndagene 2007.
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus Stig Harthug Folkehelseinstituttet og Helse Bergen.
Georg Kapperud E. coli-utbruddet 2006 Smitteverndagene mai 06 X Laboratorie-basert etterforskning.
Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet
Tuberkulose Forekomst – Trender- Blodprøve
Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Aviær influensa A(H5N1)- diagnostikk hos mennesker Olav Hungnes WHO nasjonalt influensasenter Avd. for virologi Divisjon.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Professor Stig Harthug studentforelesning
Smitteoppsporing, tuberkulose
Utbrudd og utbruddshåndtering i kommunale helseinstitusjoner – og når skal vi screene? ... Eller må vi det egentlig? Horst Bentele, seniorrådgiver Molde,
Utskrift av presentasjonen:

NOROVIRUS 24.01.2007 Kirsten Gravningen Bodø, 19. april 2007

NOROVIRUS Tilhører Caliciviridae Norovirus kaltes tidligere ”Norwalk” virus Norovirus og de andre Norwalk-liknende virus (small round structured viruses; SRSV) er årsak til 2/3 av alle virale gastroenteritter i den vestlige verden Gir eksplosive utbrudd av gastroenteritt i hjemmet, skoler, barnehager, sykehjem, sykehus Hele året, men ”peak” i kalde vintermåneder Alle aldersgrupper Overflatemodell av norovirus Bodø, 19. april 2007

NOROVIRUS Nakent virus (nonenveloped) Enkelttrådet RNA-genom Små virus, 27 nm (Rotavirus: 70 nm) Eneste reservoir = menneske Bodø, 19. april 2007

SYMPTOMER NOROVIRUS Inkubasjonstid 12-48 timer Kort prodromalfase: uvelhet, kvalme, muskelsmerter, hodepine Akutt innsettende oppkast og diaré, magesmerter, muskelverk, lavgradig feber Hovedsymptomer varierer fra person til person Asymptomatisk infeksjon forekom hos ca 1/3 av personer som ble eksperimentelt infisert i en studie J Infect Dis 1994;170(1):34-43 Varighet: 1-3 døgn Selvbegrensende infeksjon Bodø, 19. april 2007

SMITTEVEI NOROVIRUS Smittevei person-til-person kontaktsmitte aerosolsmitte Hver ”ounce” oppkast inneholder 30 millioner virus partikler (Elektronmikrografiske studier,Caul, Lancet 1994; 343:1240-1242) Kun 10-100 viruspartikler er nødvendig for å gi infeksjon, dvs svært liten smittedose (få systematiske studier) Prosjektiloppkast forårsaket av norovirus produserer aerosoler som kan gi infeksjon. Helsearbeidere som eksponeres for oppkast, har 4x økt risiko for sykdom ift kun kontaktsmitte uten oppkast Oppkast og nærkontakt var eneste signifikante uavhengige prediktorer i en multippel logistisk regresjonsanalyse Bodø, 19. april 2007

SMITTEVEI NOROVIRUS Smittevei er primært fekal-oral Fekal kontaminering av matvarer og vann er vanlig Direkte person-til-person smitte Aerosolsmitte Fra oppkast Indirekte kontaktsmitte Håndtering av matvarer Fekal forurensing av drikkevann kan gi omfattende befolkningsutbrudd Kontaminering av mat kan skje på alle punkter i produksjonskjeden Vanligste registrerte årsak til vannbårne utbrudd i Norge i seinere år (FHI) Norges veterinærhøyskole analyserer for norovirus i drikkevann Bodø, 19. april 2007

SMITTEFØRENDE PERIODER - NOROVIRUS Pasientene er mest smittsomme mens de har oppkast og diaré Smittsomme også i en kort periode før symptomstart (uvisst hvor lenge) Smittsomhet regnes ca 2-3 dager etter tilfriskning, men virusutskilling i avføring er rapportert i inntil 2-3 uker. Man bør derfor tilråde helsearbeidere ekstra god håndhygiene i > 3 uker etter norovirus-assosiert sykdom. Elektronmikroskopibilde: Small round structured virus SRSV Bodø, 19. april 2007

NOROVIRUS IMMUNITET Kortvarig immunitet kan utvikles og er ”strain-spesific” Mekanisme for immunitet er uklar Resmitte er observert blant helsearbeidere og pasienter under utbrudd, for eksempel ved Narvik sykehus hvor barn i sykehusbarnehagen var syke 2-3 ganger Uvisst om dette er samme ”strain”, endret virus, ny ”strain” etc. Bodø, 19. april 2007

KARANTENETID NOROVIRUS UNN Tromsø Pasienter regnes som smitteførende i inntil 3 døgn etter symptomfrihet Personalet kan starte i arbeid 2 døgn etter symptomfrihet Personalet sykemeldes av lege med ansvar for ansatte i smittevern, eventuelt egen lege Bodø, 19. april 2007

DIAGNOSTIKK NOROVIRUS Avføringsprøve tas < 3 døgn etter sykdomsstart. Mest virus tidlig i forløpet Kan foreløpig ikke dyrkes in vitro Lab,UNN: ELISA-test, aktuell tidlig i utbrudd. Tar 2-3 t ELISA-test er ikke godkjent i USA, kun i Europa www.unn.no/korsn Rutine norovirus-PCR (real time PCR) utføres på St.Olavs hospital Sentralsykehuset i Tønsberg (SiV) Haukeland sykehus Ett singel primer par kan ikke detektere alle norovirus strains pga høy sekvens-diversitet. >90% av strains kan detekteres vhja 2 separate primer par for GI og GII- norovirus Bodø, 19. april 2007

DIAGNOSTIKK NOROVIRUS Folkehelseinstituttet: Referanselaboratorium for norovirus Rutine-PCR utføres ikke lenger, kun genotyping med sekvensering av PCR-produktet. Avtale med St. Olav, Helse Bergen og SiV som sender alle positive isolater til FHI for sekvensering. Vanligste genotype ved utbrudd i norske helseinstitusjoner er GII,4 (genotype II, undertype 4). Matbårne utbrudd har ofte annen genotype. Totalt 9 ulike genotyper er beskrevet i Norge (Vainio, FHI) Rapportering av genotype fra FHI til aktuell institusjon: nei. Rapporterer tilbake til St. Olavs og SiV på slutten av sesongen Resultatene er ikke publisert av FHI Bodø, 19. april 2007

GENOTYPE NOROVIRUS Fra 1995 har GII.4 vært hovedårsak til utbrudd av gastroenteritt på verdensbasis J Clin Microb 2004; 42(7):2988-95 De fleste utbrudd forårsakes av én enkelt ”strain”, J Clin Microb 2004; 42(7):2988-95 Ko-infeksjoner forekommer, spesielt ved matbårne og vannbårne utbrudd Rekombinasjon av genetisk materiale kan forekomme ved ko-infeksjon og gi nye generasjoner av virus ”strains” Emerg Infect Dis 2005; 11(7):1079-85 Bodø, 19. april 2007

BEHANDLING NOROVIRUS Ingen spesifikk behandling Selvbegrensende infeksjon Ingen vaksine Forebyggende tiltak: God hånd- og kjøkkenhygiene Desinfeksjon av viruskontaminerte områder under utbrudd Norovirus er resistent mot varme og mot mange standard desinfeksjonsmidler (for eksempel kvartære ammoniumsforb. ) Delvis resistent mot alkoholer På UNN benyttes Virkon (dvs. kaliumpersulfat 50%, sulfaminsyre 5% og rengjøringsmiddel i en blanding) Isolering av syke Bodø, 19. april 2007

SMITTEVERN I SYKEHUS VED NOROVIRUS Svært viktig å komme raskt i gang med tiltak for å begrense utbruddet To viktigste tiltak: Håndhygiene og isolering av pasientene Dråpesmitteregime God rengjøring av hender med såpe og vann http://intranett.unn.no/ (=pingvintranett) > Docmap > Dokumenttittel: ”hygienehåndbok” + søk > kapittel 7.1 Tiltak ved gastroenteritt http://172.23.240.20/DocMap/page/doc/dmDocIndex.html Bodø, 19. april 2007

NOROVIRUS EPIDEMIOLOGI Norge: varsling av utbrudd av smittsom sykdom til FHI i 2006 har økt med 48 %, sannsynligvis pga økt varslingsfrekevens, www.utbrudd.no Norovirus var mistenkt årsak ved de fleste utbrudd (69 %) i helseinstitusjoner i 2006. Gastroenteritt uten angitt agens utgjorde 7 % Høsten 2006 og vinteren 2007 har vært en ”veldig aktiv sesong” over hele landet. Usikkert om det er mer enn vanlig (Vainio) Bodø, 19. april 2007

NOROVIRUS NORGE Norovirus-PCR fra SiV, St.Olav, Haukeland og FHI Kilde: Kirsti Vainio, FHI Bodø, 19. april 2007

Norovirus i Sverige 2003-2007 Sverige: alle helseinstitusjoner melder antall utbrudd per uke. Gode rutiner og etterlevelse. Bodø, 19. april 2007

NOROVIRUS EPIDEMIOLOGI USA 23 millioner norovirus-tilfelle per år 60% av ”illness burden” forårsaket av kjent tarmpatogen Globalt Hovedårsak til epidemisk nonbakteriell gastroenteritt Utgjør 73-95% av alle utbrudd i helseinstitusjoner Ca 50% av alle gastroenteritt utbrudd globalt Vanligste årsak til viral gastroenteritt i ”community based studies” Bodø, 19. april 2007

NOROVIRUS Viktig årsak til utbrudd i sykehjem England Kan her gi økt mortalitet og økt behov for sykehusinnleggelser England Stenging av sykehusavdelinger er assosiert med høye kostnader, beregnet til 1 mill US dollar per 1000 sykehussenger Bodø, 19. april 2007

NOROVIRUS EPIDEMIOLOGI Orkanen Katrina, New Orleans, USA Norovirus var det eneste identifiserte tarmpatogen blant de som ble evakuert til Houston, Texas Cruise skip Angrepsrater på inntil 30% har vært beskrevet blant cruiseskip- passasjerer, og utbrudd på samme skip 6 påfølgende ganger har vært observert. Nitid nedvasking med effektive desinfeksjonsmidler og stenging av skip har vært nødvendig Reisediaré Norovirusinfeksjon er en vanligere årsak til reisediaré enn først antatt. Forårsaket 17% av episoder med gastroenteritt og var nest vanligste årsak til reisediaré etter ETEC, J Clin Microbiol 2005;43(12):6126-9 Transplanterte pasienter Norovirus kan være årsak til kronisk diaré og langvarig virusutskillelse i denne gruppen og hos pasienter som er immunsupprimert av annen årsak Bodø, 19. april 2007

NOROVIRUS – BLIR ALLE SMITTEDE SYKE? Host susceptibility factors Histo-blodgruppe antigener som sannsynligvis fungerer som initiale reseptorer for noen norovirustyper Studier har vist at personer med spesiell histo-blodgruppe ikke blir syke når de utsettes for eksperimentell smitte med en norovirustype. Imidlertid kan de bli syke hvis de smittes med en annen type. Bodø, 19. april 2007

NOROVIRUS IN THE FUTURE Med bedret diagnostikk har man siste 10 år erkjent at norovirus er en viktig og hyppig årsak til utbrudd av gastroenteritt Flere studier nødvendig for å kartlegge om norovirus gir andre symptomer enn akutt og kronisk gastroenteritt, for eksempel kroniske infeksjoner som arthritt, encephalitt, myocarditt, osv. (dette gjør animalske calicivira) Den 3-dimensjonale strukturen av Norwalk-virus og norovirus key proteins som kreves for virusreplikasjon, er kartlagt. Kan føre til gjennombrudd for antiviral behandling som kan brukes som profylakse eller behandling. Problemet i framtida kan være utvikling av stadig nye virus-strains med nye egenskaper Bodø, 19. april 2007

End The Bodø, 19. april 2007