Utfordringer knyttet til fortsatt vekst for oppdrett i Midt-Norge

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Vesentlige kapasitetsendringer i basisperioden 15. august 2011 George Nicholas Nelson.
Advertisements

Kommunikasjonsdirektør FHL
Stor motstand mot tarenæringen i Vikna
ENERGIOMSETNINGEN.
Kan oppdrettsnæringen føre til endringer av virulens hos parasitter?
Utvikling av kveite oppdrett; erfaringer og utfordringer
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Hummer på Kvitsøy - status
God, spennende, sunn og variert mat – en utfordring (også) for samfunns- forbruker- og økonomisk forskning EU forskning: Food Quality and Safety. Muligheter.
Fhl Vestnorsk 0311 Kjell Bjordal EWOS-GRUPPEN
Styrearbeid i Norwegian
Markedsutsikter: Begrenset produksjonsvekst og sterk etterspørsel
Grønn frokost i Hillevåg
Trøndersk lakseproduksjon - Sett i et internasjonalt perspektiv
MarinPack - FOU- program for sjømatemelballasje Hvordan kan emballasjeindustrien bidra til å firdoble verdiskapningen innenfor marin sektor i Norge innen.
Kapittel 3: Effekter av merkeverdi for bedriftene
Intravision aqua Lys i oppdrett av fisk.
10Velstand og velferd.
SIB5002 BM2 - Miljøteknikk: ”Håndtering og behandling av avfall” v/ Aage Heie, Inst. for vassbygging, NTNU, og InterConsult Group ASALysark 1 Avfallshåndtering.
Fremtidens matproduksjon
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Markedsstruktur - teori og empiri
Lønnsom og bærekraftig vareproduksjon i framtidens Norge Innovasjon i vareproduserende industri - hvilken rolle skal forskningen spille? Eirik Normann,
1: Gjengs leie for hybler og leiligheter i Oslo fjerde kvartal 2006.
1: Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo tredje kvartal 2006.
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
EFF Omdømme Havbruksnæringen © TNS Gallup – September 2006/Anett Kalleland Devold.
Miljøstatus i havbruksnæringa
Produktivitetskonferansen innspill og oppsummering Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Oppdrettsnæringa utvikles gjennom levende lokalsamfunn Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Otto K. Sandnes Cand.real marinbiologi
Erfaringer med resirkulering i smoltproduksjon John-Ivar Sætre MRH-årsmøte Ålesund
Havbruk – en spennende næring
Regulering av markedstilførselen - markedets, næringens eller myndighetenes ansvar? Lisbeth Berg-Hansen, Årsmøte Trøndelag Fiskeoppdretterlag, 8. mars.
Hva skal vi lage laksen av når vi produserer 1,5 mill. tonn i 2015?
Trøndelag mot resten av verden
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 SINTEFs Torskesminar på AQUA NOR 2005 Immunstimulering gir friskere yngel – og bedre overlevelse Jorunn Skjermo, SINTEF.
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
1 Hvitfisk – hva skjer? Kolbjørn Giskeødegård SUROFI 9. mai 2008 Kolbjørn Giskeødegård.
Trøndelag – verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Varmere klima – helseutfordringer ved oppdrett av fisk
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Fremtidens matproduksjon
Rømt oppdrettslaks – hvilke konsekvenser får dette i fremtiden for laksefiske i elv og sjø?
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring
Preline Fishfarming System Teknologi, resultater og utfordringer
Norwegian Ministry of Fisheries Beslutning om opprettelse av en ny gruppe I for torsk, hyse og sei for kystflåten nord for 62°N Trondheim, 1. november.
Norwegian Ministry of Fisheries Verdier fra havet - Norges framtid Havbrukspolitisk redegjørelse Stor oppfølgingsinnsats ”Verdensmester i rammebetingelser”
Grunnleggende ernæring
Norwegian Ministry of Fisheries En konkurransedyktig havbruksnæring FHL havbruks årsmøte – tirsdag 30. mars 2004 Fiskeriminister Svein Ludvigsen.
Bellona-konferansen, 3. juni 2003 AqKva 2006 Utfordringer for havbruksnæringa Marius Dalen Bellona.
"Verdier fra havet - Norges framtid"
Havbrukspolitikk for økt norsk konkurransekraft Aqua Nor 9. august 2005 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
EU - nye markeder - Aquacity/Innovasjon Høstkonferansen i Stavanger 12. oktober 2004 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Regjeringens havbrukspolitikk Årsmøte i FHL havbruk 14. april 2005, Tromsø Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Hvordan sette inn bakgrunnsbilde: 1.Høyreklikk på lysbildet og velg «Formater bakgrunn» 2.Velg «Fyll» > «Bilde eller tekstur» 3.Trykk «Sett inn fra Fil…»
Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Gjensidige, AquaNor august 2005.
Nasjonal fôrproduksjon og fôrtilgang Sitkalaks | Petter Dass Museet, Alstahaug | 19 mars 2015.
Hva viser årets barometer? Ole Petter Pedersen, 25. juni 2015.
Helgeland Havbruksstasjon As
Nucliomega Nucleomega er en naturlig kilde for viktige næringsstoffer, som man vanligvis får i seg ved å spise fisk. Produktet er rikt på DNA og DNA -sammensetninger,
Arctic Food – Best i verden! Er det en myte, eller kan det dokumenteres? Nordområdekonferansen 2007 Bodø 8.-9.november Espen Haugland Bioforsk Nord.
Nærings- og fiskeridepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 1 Nærings- og fiskeridepartementet Avdelingsdirektør Yngve Torgersen Florø 10. februar.
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Oppgaver Næringsstoffer
Veiledningstjenester ved Legemiddelverket
«Broen til fremtiden» Fremtidens verdiskapning og arbeidsplasser i marine næringer 22. mars 2019 Anne Berit Aker Hansen, NNN.
Utskrift av presentasjonen:

Utfordringer knyttet til fortsatt vekst for oppdrett i Midt-Norge Utfordringer knyttet til fortsatt vekst for oppdrett i Midt-Norge. Trøndelag fiskeoppdretterlag årsmøte 07.03.2005 Per Krogedal EWOS Innovation

Hva gjelder det? ”Fra luksus produkt til en vare blant utvalget” Produsere en matvare som forbrukerne vil velge om igjen og at produsenten sitter igjen med en akseptabel margin over tid. Konkurrenter med stor konkurransekraft: Chilensk laks Annen mat (kylling, svin, vegetar) Produksjon i uttakt med markedet er en stor utfordring for produkter med lang prod.tid

Hvordan henge med? ”Motiverte og kunnskapsrike medarbeidere” Profesjonell/industriell drift Kunnskap om antall og str. i merden Utstyrt for å kunne ha fokus på fôring Gjennomtenkt fiskehelse plan/kontroll Spille på lag med naturen Temperatur/lys Oksygen Være fremtidsorientert Lobby fra en omforent næring for å sikre rammebetingelser. Sikre lokaliteter for fremtiden (som er for tøffe i dag?) Åpenhet for teknologiske nyvinninger Åpenhet til nye oppdagelser og justeringer innenfor ernæring Vi hjelper

Rammebetingelser Matvaretrygghet EU regelverk Politikk vs vitenskap Rammebetingelser for produksjon og salg av laks Politiske bestemmelser MTB Rammebetingelser betyr ofte økt prod.kost

Miljøbetingelser Oksygen Kontrollerte forsøk har vist at lavt O2 gir dårlig tilvekst og fôrutnyttelse Overvåkning av kommersielle lokaliteter viser at ”friskt” innsigende vann har lavt O2 innhold. Erfaringer fra anlegg på Vestlandet viser nettopp dårlig vekst og fôrfaktor på ettersommer/høst.

Oksygenbehov hos fisk Fiskens oksygenbehov øker med økende temperutur Tilgjengelig oksygen avtar økende temperutur Sjøvann inneholder 20% mindre oksygen enn ferskvann

Kritisk temperatur Figur som viser “temperaturens” effekt på fiskens vekst. Det er i realiteten oksygenets effekt på vekst. Tilgjengelig oksygen i vannet Fiskens oksygenbehov Over denne temperaturen vil fiskens vekst avta.

Fra EGI. EGI (EWOS Growth Index) er laget på grunnlag av kommersielle vekstdata i Norge. Temperaturens effekt på vekst er vist over. Legg merke til at maksimal vekst er ved 13-15 grader, med raskt avtagende vekst etter 14-15 grader, mest sannsynlig på grunn av reduserte oksygenverdier.

Resultater fra forsøk Effekt av redusert oksygen på vekstrate og fôrfaktor Laks i sjøvann, 8-9 °C 24 april – 17 juni 2002. EWOS Innovation, Dirdal Effekten på vekstrate (SGR) er mer markert enn på fôrfaktor (FCR). 45% reduksjon i vekst, 30% økning i fôrfaktor ved å redusere oksygen til 50% metning.

Oxygen consumption (a), feed utilisation (b) and growth rate (c) at maximum feed ration in rainbow trout (fish size: 100 g, temperature: 15 C) in the following DO range: 4, 5, 6, 7, 8.5, 10 and 12 mg/L (40 – 120 % of saturation). Source: Pedersen (1985, 1987)

Oksygen -forskjell mellom fjord og ytre strøk

Viser temperatur og oksygen på en lokalitet gjennom september 2004

Samme lokalitet –her vist som % metning

Merd type 15 13 Hovedstrøm fra nord Merd 13 og 15 er sammenlignet fordi de er sammenlignbar i forhold til strømretningen Merd 13 har generelt lavere oksygenverdier

Stømmåling i anlegg Plassering av strømmålere 1. refereres som “Nord” 2. refereres som “Midt” 3. refereres som “Sør” Alle målepunkt med føler på –7 og –12 meter

Reduksjon i strømhastighet gjennom anlegget Krogedal, EWOS Innovation

Hold nøtene rene Forskjeller i utfôring (ved bruk av en AKVAsmart AQ1 feedback system) før og etter skifte av en meget begrodd not Kilde: S. Kadri, upubliserte data. Given in Alanårå et al., Feeding Management. In “Food Intake in Fish”, Houlihan et al (eds), 2001.

Kommersielt anlegg i Boknafjord systemet Krogedal, EWOS Innovation

Dybden på nøtene Legg merke til at de lave oksygenverdiene på 3 og 10m ikke finnes på 25m Dype nøter kan være en effektiv løsning på lave oksygennivåer i øvre lag

Foreløpig fôringsråd… Basert på den kunnskapen vi har per i dag tror vi at fôr med fordel kan ”spares til bedre tider” når oksygen-verdiene er lave.

Rett fôr til rett tid… Vi har opplevd at høyenergi fôr spesielt designet for en fôrkvote situasjon ikke har gitt spesielt bedre tilvekt og fôrfaktor i sommer og høst månedene. Dette har vært særlig tydelig på Vestlandet hvor vi har hatt høye temperaturer og lave oksygen verdier. Mye energi krever mye oksygen for effektivt å omsettes til vekst. Vi har vist at oksygen kan være en flaskehals i produksjonen.

114 109 Ikke velg et kostbart produkt når forholdene ikke tillater god utnyttelse

Lavest mulig produksjonskost På grunn av fôrkvoter har fokus vært ekstra sterk fokus på fôrfaktor. Det nye regelverk med MTB vi gi andre optimaliseringskriterier. EWOS jobber med å utvikle økonomiske modell verktøy for å nærmere bestemme verdien av tilvekst hastighet.

Økt etterspørsel – kan den møtes? Marine råvarer vil være en begrenset ingrediens i fremtidens fiskefôr produksjon Den fremtiden vil heller komme tidlig enn sent Volum vekst av akvakultur må skje med alternative råvarer IKKE DYTT –ALLE FÅR! EWOS driver FoU for kunne være leveringsdyktig inn i fremtiden

Litt ernæring…-Hva har laksen behov for? Laksen har ikke spesifikt behov for noen spesielle råvarer, som for eksempel fiskemel I stedet har den behov for energi og essensielle næringsstoffer: Energi Aminosyrer (protein) Fettsyrer Mineraler Vitaminer Derfor kan en rekke ulike råvarer kombineres for å gi et fullverdig fiskefôr Du kan kalle dette grunnskoleopplæring.

EWOS formuleringskonsepter EWOS bruk og sammensetning av ulike råvarer bygger på omfattende forskning og sikrer laksen rask tilvekst, lav fôrfaktor og god helse. Dette sikres gjennom aktiv bruk av to konsept, ProteinMIX og OilMIX, for hhv optimalisering av protein og fett i fôret. ProteinMIX består av utvalgte og veldokumenterte proteinråvarer. Disse sikrer maksimal utnyttelse av protein til vekst gjennom en optimal aminosyre tilførsel. I tillegg er ProteinMIX en trygghet for at mengden av antinæringsstoff er holdt innenfor fiskens sine toleransegrenser. OilMIX er utviklet for å gi laksefisk en optimal blanding av ulike oljer i fôret. Bruk av oilMIX i fôret til laksefisk vil gi forbrukerne en sunn matvare med høyt omega-3 innhold og riktig laksesmak. Bruk av oilMIX er med på å redusere forbruket av begrensede marine ressurser og med det øke oppdrettsnæringens bærekraft.

Fettsyremodell -OilMIX Vi har samlet kunnskap om omsetning av fettsyrer hos fisk i ulike livsstadier Dette sammen med råvarekunnskap og formuleringskunnskap gjør at vi kan: Basert på en gitt fett/fettsyresammensetning i fôr forutsi fettsyresammensetning i fisk Ved en ønsket sammensetning av fettsyrer i fisk, hvordan må fôret være sammensatt Bestemme DE i oljeblandingen basert på fettsyre profil

Nutrient Requirement Program (Modelling) 2000-2004 Excellent use of protein FORMAT CENTRAL PLANT 2003-2004

Laksefôr i fremtiden Vi ser at de mest effektive biologiske produksjoner av landlevende dyr ikke formulerer etter mengde råprotein og råfett. For å komme dit må noen næringsbehov bedre bestemmes. Samspill mellom næringsstoffer må bygges inn i optimeringsprogrammet. EWOS vil lansere produkter optimert mot mengde aminosyrer og fordøyelig energi når vi har dette klart.