Departementets bibliometriske finansieringsmodell for universiteter og høgskoler: UHR-innstillingen "Vekt på forskning" (2004) - en ”kvalitetsreform” ? Presentasjon på UiT 23.11.06 Øyvind Nystøl

Fra og med 2006: Budsjetter fordeles etter vitenskapelig publisering i U&H-sektoren

Historikk 2002: Ny finansieringsmodell for U&H med mer resultatbaserte tildelinger. Utfordringer: Mest fokus på utdanning Behov for bedre indikatorer og data for forskning 2003: Arbeid for å forbedre forskningsdatabaser, forslag til modell 2004: Utarbeiding og enighet om modell i rapporten Vekt på forskning Forskningsdatabasene forbedres, gir nye data 2005: Ny modell implementeres i statsbudsjettet for 2006 med data fra 2004 2005/2006: Institusjonene implementerer selv på institusjonsnivå Debatt om ”tellekantregimet”

Oppgaver for prosjektet ”Vekt på forskning” Oppdraget fra departementet: Skaffe bedre data for vitenskapelig publisering Ta hensyn til ulik publiseringspraksis - og unngå uheldig tilbakevirkning på publiseringspraksis Foreta avgrensning og vekting av vitenskapelig publisering som gjør indikatoren sammenlignbar over fag- og institusjonsgrenser Inndele i kvalitetsnivåer for å hindre forflatning av publiseringsmønsteret i retning av ren produktivitet Forskningsmeldingen i 2005: Modellen skal ”stimulere til økt forskningsaktivitet og fordele ressurser til miljøer som kan dokumentere gode forskningsresultater.” Fagevalueringer seneste år: For lavt ambisjonsnivå, for lite internasjonal publisering

Prosjektet “Vekt på forskning” (2003-2004, implementert 2006) Oppgave Ansvar Oppdrag, finansiering, implementering Kunnskapsdepartementet Prosjektledelse, konsensusprosesser på vegne av institusjoner og fag, informasjonsarbeid Universitets- og høgskolerådet Forslag til modell, utkast til rapporter, utredning og datasimulering NIFU STEP Nye felles forskningsdatabaser Kontraktører i sektoren (USIT og BIBSYS) Statistikk, drift av bibliografisk importtjeneste og autoritetsregister for publiseringskanaler. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)

Disposisjon videre Bedre datakvalitet Avgrensning og vekting av publikasjoner Erfaringer, problemer, diskusjoner

Nødvendigheten av å nedlegge publikasjonskategoriene Ulik kategorisering av Tidsskrift for Den norske Lægeforening ved ett fakultet 1999 Kategori Antall Artikkel i norsk vitenskapelig tidsskrift med referee 242 Leder, anmeldelse, kronikk i tidsskrift  67 Artikkel i nordisk vitenskapelig tidsskrift med referee   8 Artikkel i norsk vitenskapelig tidsskrift uten referee   4 Artikkel i fagtidsskrift, bransjetidsskrift   3 Artikkel i internasjonalt vitenskapelig tidsskrift med referee 1 Sum 325

Nødvendigheten av standardisering 22 stavemåter for samme tidsskrift ved rapportering fra ett fakultet, 1999

Den ”bibliometriske vendingen”: Fra kategorier av publikasjoner til ordinære bibliografiske referanser A11. Artikkel i internasjonalt vitenskapelig tidsskrift med referee Ranestad, K. A geometric construction of elliptic conic bundles in P^4. -- Mathematische Zeitschrift Springer-Verlag, Berlin. 1999; 231 : 771-781 Ranestad, Kristian: A geometric construction of elliptic conic bundles in P^4 Mathematische Zeitschrift (ISSN: 0025-5874) 1999 Vol. 231 (4): 771-781 Vitenskapelig artikkel

Dynamiske registre over vitenskapelige ISSN-titler og ISBN-utgivere Foreløpig mer enn 16500 ISSN-titler og 600 utgivere. Brukes til å kvalitetssikre, analysere og vekte referanser. 0001-9887 Africa Today 0001-9909 African Affairs 1062-4783 African American Review 0263-0338 African Archaeological Review 0001-9933 African Arts 1017-6772 African Development Review 0145-2258 African Economic History 1021-3589 African Entomology 1472-5843 African Identities 1684-5315 African Journal of Biotechnology 1021-9730 African Journal of Crop Science 0141-6707 African Journal of Ecology 1438-7890 African Journal of Environmental Assessment and Management 1684-5378 African Journal of Food, Agriculture, Nutrition 1015-8618 African Journal of Neurological Sciences 0065-4000 African Literature Today CABI Publishing Cambridge University Press Cappelen Akademisk Forlag Carfax Publishing Carl Heymanns Verlag Carlsson bokförlag Catholic University of America Press Central European University Press Channel View Publications Chinese University Press Christian Ejlers´s Forlag

Authors Peer review Readers ”Vitenskapelig publiseringskanal” Kan være periodika, serier og nettsteder (ISSN) eller utgivere av ISBN-titler Editorial organization Manu-scripts Publi-cations Authors Peer review Readers

Import fra bibliografiske datakilder Forskeren som forfatter Publikasjon Referanse i biblioteksystem Forskeren som leser Forskeren som ansatt Publikasjonsdata = Importerte referanser verifisert av forfatteren + Referanser supplert av forfatteren Forsknings- database

Fra ISI Fra Norart

Dekning av tidsskriftsartikler i Web of Science (ISI) Publication counts in these graphs are sums of fractionalized (co-authored) publications

Andre publikasjonsformer

Avgrensning gjennom definisjon av vitenskapelig publikasjon Publikasjonen må: presentere ny innsikt være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering

Kanal Form Avgrensning av tre publikasjonsformer 1) Artikkel i ISSN-tittel 2) Artikkel i ISBN-tittel 3) ISBN-tittel Kanal For eksempel vitenskapelig artikkel i Nature eller vitenskapelig ISBN-tittel på Oxford University Press. Form

Utelatelse av lokalt publiseringsnivå Publikasjoner i lokale kanaler teller ikke med i budsjettmodellen. Nivå defineres av forfatterkrets i kanalen. Nivå: Definisjon: Internasjonalt Forfattere fra flere land; internasjonalt språk Nasjonalt Mer enn 2/3 av forfatterne fra samme land (ikke nødvendigvis Norge) Lokalt Mer enn 2/3 av forfatterne fra samme institusjon

Publikasjoner brøkdeles når flere institusjoner medvirker til dem

Hvorfor inndele publiseringskanaler i kvalitetsnivåer? Modell for virkningen av en budsjettmodell på det generelle publiseringsmønsteret A: Krevende publikasjoner B: Normale publikasjoner C: Mindre krevende publikasjoner Uten resultat-finansiering Alle publikasjoner får samme uttelling Med kvalitetsnivåer

20 % av publikasjonene gis høyere uttelling Publiseringskanaler på to nivåer Nivå 2 består av utvalgte kanaler som de nasjonale fagråd nominerer etter visse kriterier Kanalene på nivå 2 kan ikke publisere mer enn 20 prosent av publikasjonene i et fagfelt Nivå 2: 20 % av publikasjonene gis høyere uttelling Nivå 1: 80% av publikasjonene gis normal uttelling

Ulike kriterier for nominering Nærmest full ISI-dekning av publikasjoner eller siterte publikasjoner: Bare de mest prestisjetunge internasjonale tidsskrifter Fysikk Økonomi Litteraturforskning Minimal ISI-dekning av publikasjoner eller siterte publikasjoner: Ledende tidsskrifter, serier og bokutgiverere med internasjonal forfatterkrets

Eksempler på kanaler på nivå 2

Publikasjonspoeng til budsjettene Publikasjonsform Nivå 1 Nivå 2 Monografi 5 8 Artikkel i periodika og serier 1 3 Artikkel i antologi 0,7

Hva har vi oppnådd? Implementering Økt fokus på forskning – mye større enn de økonomiske effektene tilsier Økt oppmerksomhet mot publiseringsmønstre Bred aksept av prinsippene for modellen på ledernivå Fullstendige og analyserbare publikasjonsdata Modellen innføres også for instituttsektoren og sykehusene

Problemer og diskusjoner Indikatorer for formidling og kunstnerisk resultater Et godt felles dokumentasjonssystem? Nominering til nivå 2 er vanskelig Samme modell for fordeling og belønning internt ved institusjonene på lavere nivåer? ”Kan man telle seg til kvalitet?” ”Et uakseptabelt meritteringssystem”

Bruk av kvalitet i Vekt på forskning Begrepet kvalitetsnivå brukes om inndelinger av publiseringskanaler i en finansieringsmodell hvor publikasjoner i et utvalg publiseringskanaler får større uttelling enn andre. Ved resultatfinansiering kan slike inndelinger være nødvendig for at det generelle publiseringsmønstret i fagene skal påvirkes i en positiv og ikke i en negativ retning av finansieringsmodellen. Ved å gi mer krevende og betydningsfulle publiseringskanaler større uttelling, kan man hindre at publiseringsmønsteret flates ut i retning av ren kvantitet. Ordet ”kvalitet” i begrepet er utelukkende knyttet til slike overordnete virkninger på publiseringsmønsteret. En inndeling av publiseringskanaler i kvalitetsnivåer kan verken erstatte eller simulere kvalitative vurderinger av publikasjoner på individnivå, like lite som en overordnet finansieringsmodell kan erstatte evalueringer av og strategier for forskningen ved institusjonene. Publikasjoner av høy kvalitet blir noen ganger publisert i mindre anerkjente kanaler eller omvendt. Kanalen kan ikke brukes til å trekke konklusjoner om den enkelte publikasjon eller den enkelte forsker, og det er heller ikke meningen. Vekt på forskning S. 35 (pkt 4.5)