Publiseringsindikatoren Formålet – Resultatene – Diskusjonen

Presentasjon om: "Publiseringsindikatoren Formålet – Resultatene – Diskusjonen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Publiseringsindikatoren Formålet – Resultatene – Diskusjonen
Gunnar Sivertsen Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU-STEP)

2 Disposisjon Formålet Resultatene Diskusjonen

3 Research Councils Block grants
”The dual funding system” (A simplified model excluding international sources, etc.) Government Block grants Historical, Political Strategic Performance based Higher Education Institutions Research Councils Projects and Programmes Competition Research Evaluation

4 Formålet med publiseringsindikatoren er uttrykt på institusjonsnivå
Den forrige Forsknings-meldingen (2005): For å kanalisere ressurser til institusjoner som kan dokumentere kvalitativt god forskning er det viktig å benytte indikatorer som er mer resultatorienterte, og som i større grad kan virke stimulerende for forskningsaktiviteten ved universiteter og høyskoler. St.prp.nr.1 ( ) for budsjetterminen 2005, UFD: Gjennom betre måling av forskingsresultat enn i systemet som blir nytta i dag, ønskjer departementet i større grad å stimulere universitet og høgskolar til å få fram forskingsresultat av høg kvalitet.

5 Blir fagprofilen i norsk grunnforskning bestemt av studenttall?
”Ekspansjon innenfor utdanningssystemet har indirekte overlatt mye av samfunnets forskningsmessige prioritering til studentenes studievalg.” ”Forskningsinnsatsen har i stor grad fulgt studenttallet.” Forskningsmeldingen ”Vilje til forskning” (UFD 2005)

6 Behov for mer vekt på forskning i den overordnete budsjettmodellen for universiteter og høgskoler
Studiepoeng siden 2002 : Vitenskapelige stillinger. Fra 2006: Publiseringspoeng 1,8 prosent av sektorens samlede budsjett omfordeles ut fra siste års publiseringspoeng

7 UHRs faglige oppdrag 2003-2004: Sammenlignbare institusjonsdata
Universitets- og høgskolesektoren i Norge: Oppdraget: forskere… 8 000 vitenskapelige publikasjoner årlig… Skaff objektive, verifiserbare og analyserbare data for alle vitenskapelige publikasjoner! Fra teologi til geologi, fra indremedisin til utenrikspolitiske studier, fra klassisk filologi til nanoteknologi… Lag en felles modell for avgrensning og vekting av publikasjoner som samtidig stimulerer god forskning! Syv universiteter og førtifem høgskoler med ulike fagprofiler og oppgaver… Skap enighet i sektoren om modellen!

8 Anne-Brit Kolstø (chair),
Innstillingen Vekt på forskning, UHR 2004 Bildene viser medlemmer av Publiseringsutvalget i 2004 Petter Aaslestad Trondheim Humanities Anne-Brit Kolstø (chair), Vice rector, Oslo (Biomedicine) Asbjørn Rødseth, Oslo Social sciences Robert W. Vaagan, Oslo University colleges Knut Fægri, Oslo Natural sciences Nils Erik Gilhus, Bergen Clinical sciences

9 Models for performance based funding of research institutions
Panel evaluation, ranking Bibliometric models All disciplines; all publications All disciplines; selected publications Selected disciplines; all publications Selected disciplines; ISI data AUS N DK GB S B

10 Grunner til å bruke institusjonsdata (Frida og Forskdok) til indikatoren
Fullstendighet: Alle vitenskapelige publikasjoner er med. Enkelhet: Alle forskere skal kunne forstå indikatoren og hvordan den måles Gjennomsiktighet: Alle institusjoner kan se og kontrollere egne og andres data. Også åpent for allmennheten Flerbruk av data: I CV’er, søknader, evalueringer, årsrapporter, intern ledelse, som bibliografi for åpne arkiver, lenker til full tekst, osv.

11 En felles og åpen bibliografi for forskningen i tre sektorer
Norsk vitenskapsindeks – bedre oversikt over og innsyn i norsk forskning En felles og åpen bibliografi for forskningen i tre sektorer Felles publikasjoner registreres kun en gang og vises som felles Skal også kunne lede til publikasjoner i fulltekst Skal også kunne brukes av Forskningsrådet ved Søknader Evalueringer

12 Disposisjon Formålet Resultatene Diskusjonen

13 Publiseringspoeng i U&H-sektoren Økte med 14 prosent i 2005, 6 prosent i 2006, 9 prosent i 2007 og 10 prosent i Publikasjonene på nivå 2 har økt med 50 prosent siden 2005.

14 Shares in the world’s scientific output (ISI ) Source: National Science Indicators (NSI), Thomson Reuters I motsetning til de fleste vestlige forskningsnasjoner øker Norge verdensandelen.

15

16

17

18 Universitetenes fagprofiler

19 Publiseringspoeng og andel på nivå 2, 2006-2008

20 Oppslag på toalettene ved Senter for fremragende forskning (lingvistikk) ved Universitet i Tromsø

21 Publiseringsindikatoren: Virkninger på institusjonsnivå
Mer fokus på og prioritering av de ansattes forskningsvilkår Forskning oppfattes i større grad som et felles, ikke bare et individuelt ansvar Nye publikasjoner får intern oppmerksomhet og anerkjennelse, ikke bare ute blant spesialister Diskusjon av vitenskapelige standarder og publiseringsmønstre på tvers av fag- og avdelingsgrenser Ledelse av forskningen forbedres gjennom bedre oversikter over forskningsaktivitetene

22 Disposisjon Formålet Resultatene Diskusjonen Norsk fagspråk
Naturvitenskapelig modell Negative tilpasninger Utviklingsarbeid og formidling gir ikke uttelling

23 Helsides opprop fra 223 professorer i Aftenposten 5
Helsides opprop fra 223 professorer i Aftenposten 5. mai 2006 (betalt av Den norske Forleggerforening, Den norske Bokhandlerforening, Norsk Faglitterær Forfatter- og oversetterforening og Institusjonen Fritt Ord)

24 Andeler publikasjoner på fremmedspråk 2005-2008

25 Andel fremmedspråklig publisering i humanistiske fag

26 ”Evne til forskning” (Vitenskapsakademiet 2008):
”Mange reagerer på at modellen tas i bruk for å sammenligne fagmiljøer med ulik publiseringskultur” ”Systemet er særlig dårlig tilpasset publiseringskulturen i flere humanistiske fag, der bøker er en vel så vanlig publikasjonsform som tidsskrifter”

27 Stabile forhold mellom publikasjonsformene

28 Humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo: Empirisk undersøkelse av virkningene for humaniora

29 Sitater fra ”Evne til forskning” (Vitenskapsakademiet 2008)
”Det fortelles om negative tilpasninger som at man stykker opp arbeider i mindre biter for å få publisert flere, at normene for medforfatterskap sakte forvitrer fordi man tjener på å være hverandres medforfattere” Kriterier for nivå 2 På nivå 2 skal kanalene: oppfattes som de mest ledende i brede fagsammenhenger utgi de mest betydelige publikasjonene fra ulike lands forskere Kanaler på nivå 2 kan ikke utgi mer enn 20 prosent av publikasjonene i et fag.

30 Forfattere pr. publikasjon i norske ISI-artikler 1981-2007

31 Publikasjoner deles mellom forfattere
En publikasjon telles bare 1 gang: Kriteriet for tilknytning av publikasjonen til institusjon(er) er adressen(e) som står i selve publikasjonen

32 ”Praksisrettet FoU?” (NIFU STEP Rapport 25/2007)
”Mye av den praksisrettede FoU-virksomheten vil falle utenfor” ”Selv om det intensivbaserte finansieringssystemet premierer akademisk publisering, vurderes nytteverdien av andre formidlingsformer som større.”

33 En felles definisjon av vitenskapelig publikasjon (skal ikke dekke formidling)
Publikasjonen må: presentere ny innsikt være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering Lite dekket: Kunstnerisk utviklingsarbeid (lite publisering) Oppdragsforskning (annen publisering) FoU i næringslivet (annen publisering el. konfidensiell rapportering)

34 Takk for oppmerksomheten!