Tr 400 TRANSPORT, LOKALISERING OG ØKONOMISK UTVIKLING Bolk 10: Kort om Porters klyngeteori, næringsklynger Pensum: Notater + artikkelsamlingen s. 233-243 og s. 273-295. .

Først litt om Porters klyngeteori: Hva er en næringsklynge? En geografisk opphopning av samhandlende foretak: Spesialiserte underleverandører av varer og tjenester Foretak i beslektede næringer Forskning og utvikling, administrative tjenester rettet mot øvrige deler av klyngen Han tar opp lokalisering og konkurransekraft. Lokalisering virker inn på produktiviteten. Transport-/logistikksystemer som bedrer utnyttelsen av innsatsfaktorene er et hovedmoment. Arbeidskraft Produksjonsutstyr

Faktorer som bestemmer foretakenes konkurransekraft: Driftseffektivitet, eller intern effektivitet: Man utnytter sine ressurser på best mulig måte, både med hensyn til produksjonsprosesser, teknologivalg og administrasjon. Konkurransestrategier: Primitive: Faktorpriser Mer avanserte: Differensierte produkter (skaffe seg markedsmakt), strategiske allianser, vertikal integrasjon. Kvaliteten på lokalt økonomisk klima: Transportinfrastruktur Offentlige reguleringer Næringskultur

Porters ”diamantmodell” på generell form:

Porters diamantmodell anvendt på maritime næringer i Møre og Romsdal:

Transportinfrastruktur vil kunne virke inn under faktorforhold i ”diamanten”: Gjennom et bedre fungerende arbeidsmarked: Komplementært arbeidsmarked Øke beholdningen av "human capital" i regionen. Økt avkastning/lavere produktpriser som resultat Bedret konkurranseevne. Gjennom kontakter mellom bedriftene i klyngen …. Men lite eksplisitt om hvilke økonomiske mekanismer det er som driver en lokal produktivitetsvekst Men en del om hvilke forhold det er som har betydning, og som kan oversettes til det vi har lært fra endogen vekst og nyere økonomisk geografi.

Næringsklyngers innvirkning på lokal konkurranse som virkemiddel til lokal produktivitetsutvikling:

Viktor Norman: Næringsklynger Norman konstaterer at det finnes flere tilnærminger til å analysere næringsklynger Porters teori, som tar utgangspunkt i forhold som påvirker enkeltbedrifters suksess, i svært kort versjon: Samspill mellom bedrifter, virksomheter som gjensidig påvirker hverandre. Utfordringer som bedriftene står ovenfor, krevende omgivelser/kunder er viktig for å stimulere til innovasjon Krugmans teori, som har et mer smalt teoretisk utgangspunkt enn Porter, forankret i generell økonomisk teori og metodikk. Fokuserer på koblinger mellom aktørene ved hjelp av pekuniære eksterne virkninger: skalafordeler hos ”mange små monopolister” og virkninger gjennom arbeidsmarkedet er ”motoren”.

Minner om følgende nøkkelbegreper: Rene eksterne virkninger oppstår ved en aktørs handlinger griper inn i andre aktørers nytte- eller produktfunksjon, uten at aktøren tar hensyn til dette i sin tilpasning. Pekuniære eksterne virkninger, eller markedsmessige koblinger, er avhengig av at det eksisterer stordriftsfordeler. Effekt av nyetablering og to typer koblinger: Koblinger bakover i produksjonskjeden: ”Kostnadskobling”: Tilflytting av arbeidskraft, kunnskapsøkning reduserer produksjonskostnad også i allerede eksisterende bedrifter, samlokalisering gir mer robust arbeidsmarked, prisene reduseres. Også tolket som at etableringen kan gi et bredere spekter av innsatsvarer til ferdigvareindustrien (skjerpet konkurranse blant underleverandørene) Koblinger framover i produksjonskjeden: Tilflyttingen øker størrelsen på bedriftens marked, etterspørselen etter sluttprodukter øker, stordriftsfordeler kan utnyttes bedre - prisene kan reduseres (husk monopolistisk konkurranse-mange mindre produsenter med monopol innen sin lille nisje - men der produktene er substitutter!). Disse effektene er selvforsterkende hvis de slår til, og kan gi vekst (eller tilbakegang hvis vi snakker om utflytting)

Lokalisering av bransjeklynger: Relativt høye handelshindre (transport, toll etc) gir forskjeller i markedsadgang mellom konkurrentene. Dette bidrar til lokalisering av flere, mindre klynger nært markedene (litt avhengig av råvareintensitet). Synkende handelskostnader gir færre, større klynger, der fordelene ved geografisk konsentrasjon blir viktigere enn å overkomme handelshindre. Typer av klyngedannelse: Klynger nært råvarekilden eller markedene, basert på ren Weberianske avveininger (kraftkrevende industri, tysk tungindustri). Klynger som oppstår pga. eksterne virkninger. Denne typen blir diskutert her. Hvor får man levedyktige klynger? Lokalisering basert på historiske tilfeldigheter og/eller selvoppfyllende forventninger om framtidig utvikling. Lokalisering der hvor det eksisterer komparative fortrinn, dvs. at det kan være naturressurser, arbeidskraft eller et industrielt miljø som bygger opp under klyngedannelsen.

Analyse basert på tilfeldigheter/forventninger: Mengden kapital anvendt til investeringer i samfunnet er gitt. Den kan enten investeres i klyngebransjen, eller i andre bransjer. Kapitalen har normalt avtakende grenseproduktivitet i andre bransjer (synkende avkastning med økende mengde kapital investert) I klyngebransjen stiger avkastningen på grunn av fordelene ved samlokalisering Men avtakende stigningstakt med størrelsen på klyngen. To mulige hovedløsninger finnes på fordelingen av investeringsmidler mellom klyngebransje og annen bransje: Kapitalen blir fordelt mellom bransjer slik at marginalavkastningen blir den samme i begge. All kapitalen blir samlet i den ene bransjen, fordi avkastningen på den siste krona investert der er høyere enn den første krona investert i den andre!

To bransjer, fordeling av investeringsmidler:

3 mulige likevektspunkter, A, B og C. A og C er stabile likevekter I C går intet til klyngebransjen I A går mesteparten til klynebransjen I B skal det lite til før vi går inn i en bane mot A (litt mer investert i klynga enn B gir høyere avkastning) eller mot C (litt mindre investert i klynga enn B gir lavere avkastning og bevegelse mot C). Hvor havner vi? Enten i A eller C (de stabile likevektene) Historiske tilfeldigheter (Selvoppfyllende) forventninger: Den man tror at veksten vil komme, der investerer man Myndighetene kan påvirke dette, f.eks ved å signalisere gjennom offentlige investeringer. Tema i forbindelse med skipsbyggingsklyngen på Sunnmøre.

Analyse basert på betydningen av komparative fortrinn: Lokalisering påvirkes av stedets egenskaper med hensyn til det relative kostnadsmessige utgangspunkt (lønnskostnader, areal- og transportkostnader etc). Utgangspunkt: To land (hjemland og utland) Klyngebransjen vil bare bli lokalisert i ett av dem Avkastningskurven for klyngebransjen er den samme i begge land, og stigende Avkastningen for i annen virksomhet er lavere i utlandet enn hjemme, og avtakende med kapitalmengden

To bransjer, to land: Lokalisering av klynga i utlandet gir høyere avkastning, tilpasning i A’ ute mot i A hjemme.

Mulige, stabile likevekter med to bransjer, to land: Valgsituasjonen: Investere i klynge hjemme eller ute, den kan bare ligge i ett av landene. ’Motoren’ er avkastningen på det enkelte lands investeringsmidler. Vi forutsetter at klyngen skal ligge et sted, vilkåret er dermed at vi passerer investeringsnivået B uansett! Stabile likevekter: Hjemlandet i A og utlandet i C’: Hvis ikke investeringen i klyngen er store nok til at vi passerer punktet B’, går intet av investeringsmidlene med opprinnelse i utlandet til klyngen, og vi havner i C’ med alle investeringsmidlene i utlandet i andre bransjer, og med klynga i hjemlandet. Utlandet i A’ og hjemlandet i C: Hvis ikke investeringen i klyngen er store nok til at vi passerer punktet B (med hjemlandets investeringsmidler), havner vi i C med alle hjemlandets investeringsmidler i andre bransjer, og klynga i utlandet.

Nyetablerte klynger: SJELDNE, men mest trolig at de etablerer seg der avkastningen er størst (komparativt fortrinn). Dette kan være forventningsdrevet, utsikter til/troen på høy avkastning driver beslutningene, og en selvforsterkende utvikling kan settes i gang. Etablerte klynger: Det skal mer til for å flytte en klynge enn et tap av komparative fortrinn, Hvis klyngen først er etablert i A, ser vi at det skal svært store omallokeringer av investeringsmidler for å få dette til.

Internasjonalisering Lavere handelshindringer kan ha stor betydning for allerede etablerte klynger: To identiske land og to identiske bedrifter. Utgangssituasjon: Høye handelshindre, begge selger i sine hjemmemarkeder. Trinn 1 i internasjonaliseringen: Noe lavere handelshindre, bedriftene trer inn på hverandres hjemmemarkeder og begynner å konkurrere, monopolene brytes og lønnsomheten synker. Trinn 2: Handelshindrene bygges ennå mer ned, kostnadene reduseres. Konkurranseklimaet stabiliserer seg Trinn 3: Fortsatt reduksjon av handelshindrene gir kostnadsfordeler, men ikke skjerpet konkurranse (den er nå skarp fra før). Lønnsomheten øker igjen, på grunn av reduserte kostnader.

Internasjonalisering:

Virkninger for en bransje i et land som Norge? Situasjonen er i utgangspunktet preget av små markeder og høye kostnader Bedriftene i bransjen er beskyttet av handelshindringer Handelen blir friere (EØS), lønnsomheten synker, og bedrifter skalles av Dersom bransjen nå er en klynge, kan klyngemekanismene forsterke problemene: Koblinger til underleverandører forsvinner dersom disse faller fra, markedene kan bli mindre, nøkkelpersoner faller fra osv. Bransjen kan bli for liten til å overleve, og selv en reduksjon av handelskostnadene til null kan ikke snu trenden. Stikkord: ”Kritisk masse”: Frihandel er ”bra”, men små nettverk kan bli utkonkurrert på vegen.

Transportsystemet i dette bildet: Transport er en del av handelshindringene, og spiller også en rolle ved kommunikasjon internt i klynga. Transportkostnader blir viktigere etter hvert som andre kostnader knyttet til internasjonal handel blir lavere. Lønnsomheten av infrastruktur i en økonomi med klynger er høyere enn i en uten. Nytte/kostnadsanalyser tar ikke hensyn til dette (SACTRA). Sammensetningen av investeringene er vel så viktige som det samlede omfang: Dersom næringsklynger er til stede bør innsats i slike områder vies særskilt oppmerksomhet Transportkostnader inn og ut fra klynga (korridorer) Transport internt mellom foretak Jfr. debattene rundt ”Storbyen Sunnmøre” og Nordøyvegen! Eksempler: Vegforbindelsene til Europa via Sverige og Jylland, Oslofjordområdet, nord-sør på Vestlandet, Vestfold-Grenland-Sørlandet