Bevaring av fiskebestander ved rotenonbehandling i Skibotnregionen Håvard Lo, Veterinærinstituttet, Seksjon for Miljø- og smittetiltak

Målsetting på dagens møte og befaringer Orientere om forvaltningens føringer og foreslåtte tiltak for bevaring Om lokale bidrag og lokal organisering Konkretisere oppgaver som må organiseres og gjennomføres lokalt Bli kjent i vassdragene og kartlegge muligheter og begrensninger

Føringer fra Forvaltningen Smittesikkerhet Transport/flytting av fisk, vann og utstyr Forskrifter og regelverk Fiskevelferd Fangstmetoder Håndtering/transport Kurs og sertifiseringer Genbankdrift Nasjonale prosedyrer

Lokal organisering Starte etableringen av en regional bevaringsgruppe Utarbeidelse av forslag til en bevaring- og reetableringsplan Gjennomføring av praktiske oppgaver (gjennom lokale arbeidsgrupper) Aktuelle deltagere Forvaltningen (DN/FM/MT i Styringsgruppe) Veterinærinstituttet leder/koordinerer Lokale lag og foreninger Regulanter Statsskog/Fjelltjenesten Kommune/Fylkeskommune

Eksempel på organisering Vefsna

Konkrete praktiske oppgaver Konkretisere oppgaver som må organiseres og gjennomføres lokalt Stamfiske/innsamling til genbank er PRI 1 Fangst Stamfiskoppbevaring NB!! Transport og håndtering av fisk Tilsyn/vakthold/oppfølging av modning Stryking Oppstart nå i sommer

Fiskebestander i Skibotnregionen Hesthagen, T. & Østborg, G. 2004 Fiskebestander i Skibotnregionen Hesthagen, T. & Østborg, G. 2004. Utbredelse av ferskvannsfisk, naturlige fiskesamfunn og fisketomme vatn i Troms og Finnmark. NINA Oppdragsmelding 805. 1-30. Signaldalsvassdraget Laks Ørret/sjøørret Røye/sjørøye Ål Trepigget Stingsild Harr Sik Lake Steinsmett Ørekyte Gjedde Skibotnvassdraget Laks Ørret/sjøørret Røye/sjørøye Ål Trepigget Stingsild

Arter som finnes kun i behandlingsområdet Skibotnvassdraget Laks Sjøørret Sjørøye Ål Signaldalsvassdraget Laks Sjøørret Sjørøye Ål

Bevaring og reetablering av laks, sjørøye og sjøørret Hovedtiltak fastlagt: Levende genbank Frossen genbank Rognplanting

Oppbygging av laksestammene Laks innsamlet siden 1988 og til nå, fortsettes fram mot behandling 25 familier finnes i anlegget, melke fra 55 hanner frosset Haukvik genbankanlegg på Vinjeøra

Oppbygging av sjørøye og sjøørret Ny genbank; Hamre genbankanlegg i Romsdalen Klar for innsamling/innlegg til høsten Minst 15 familier per år fra hver av 4 bestander

Stryking av stamfisk produsert ved genbanken 30 – 50 par  familiegrupper per art/vassdrag Ca 30 fisk per familiegruppe Ca 1000 rogn per kg hofisk Samlet over 1 mill rogn per år per vassdrag

Rogn og melke til befruktning/innlegg

Genbankklekkeri

Øyerogn før og etter merking

Pakking av rogn i WV-bokser for utplanting

Utplanting av øyerogn i WV-bokser Standardiserer volumet 2-3 dl/boks (1500-3000 rognkorn/boks) Slamfelle Whitlock Vibert boks(pat.)

Utplanting av øyerogn Graving av grop ved vanndyp på opp til 50 cm - utlufting av substrat WV-boksen med merkebånd settes ned og holdes på plass under nedgraving Overdekke glattes ut for å hindre turbulens og forflytting av overdekke ved forhøyet vannføring Utplanting av øyerogn

Bruk av plantegaffel

Villakssenteret i Lærdal

Varierende vannføring

Varierende vær

Varighet og målsetting for bestandsoppbygging Fram til friskmelding, 5 – 6 år etter behandling Tilbakeføre alt innsamlet materiale Oppfylle gytebestandsmål for alle bestander Genetisk dokumentasjon

Antall stamfisk bestemmer resultatet Fangs av inntil 100 fisk av hver art per år, fra hele elva Krever stor innsats uansett forhold Koordinering av arbeidet Vil få svinn, men det må minimeres! Dødelighet (fangst/håndtering/oppbevaring) Gytemodning/stryking Gode rutiner GOD STAMFISKOPPBEVARING Innendørs/frostsikkert/låst Stabilt nok vann av sikker kvalitet Daglig tilsyn

Fangst, hvem fisker hvor?

Fiskesegl for bæring av fisk

Korttidsoppbevaring i bur

Transport med oksygentilsetting

Merking og prøvetaking

skjellprøver

Floymerke

plassering av merket

Loggføring Før fisken (laks og ørret) settes i permanente oppbevaringskar skal den merkes, prøvetakes, og loggbok føres med merkenummer, vassdrag, kjønn, lengde og dato. Dette skal også stå på skjellkonvolutten Skjellprøver av Laks skal analyseres før stryking Skjellanalyse Genetisk stammetilhørighetstest Ørret gjennomgår genetisk artstest etter stryking Røye kan lagres umerket, men ønsker å vite antall fanget og andel av hvert kjønn

oppbevaring fram til kjønnsmodning

Stryking Fisken strykes lokalt (fra medio sept?) Bidrag fra VI i oppfølging av modning Spesielt viktig for røye, som kan gyte i kar Rogn og melke fraktes separat i plastposer til genbank Rogna befruktes på anlegg og sluses inn Rogna klekkes og fisken fores fram til kjønnsmodning, 3-4 år etter klekking

Bevaringstiltak andre arter Samme år som bekjempelsesaksjon starter Forvaltningen legger føringer Forslag fra regional planleggingsgruppe Styringsgruppe godkjenner Lokale arbeidsgrupper/gjennomføring Evaluering og oppfølging Rapportering Lokal forankring viktig!

Spørsmål ?