Metode for klimasårbarhetsanalyse Eksempel på metode anvendt på tema “bygninger” i Lyngen kommune, Troms fylke KS lunsjseminar - 19. september 2011 - Oslo Seniorforsker Cecilie Flyen Øyen, SINTEF Byggforsk

Innhold Generelt: Metodeanvendelse: Klimapåkjenninger på det bygde miljø Oppbygning av grunnlagsinformasjon Anvendt verktøy og analyse Konsekvenser av klimaendringene for bygningsmassen Gjennomføring Utbytte for kommunen Utfordringer

Bygg og anlegg i Norge – nakne fakta SSB bygnings- og boligstatistikk pr 01.2008: 3,8 millioner bygninger Boligbygninger utgjør 38 % (1,44 millioner bygninger) Byggenæringens Landsforening (BNL) viser at det i 2008 ble det brukt: Ca 260 milliarder kr til investeringer og vedlikehold innenfor bygg og anlegg Ca 48 milliarder kr til investeringer i nye boliger Ca 85 milliarder kr til investeringer i andre bygg enn boliger Ca 66 milliarder kr til investeringer og vedlikehold i anleggssektoren Byggenæringen – 40 %-næringen

Klimapåvirkning på det bygde miljø Bygger vi godt nok tilpasset dagens klima? Kan vi forvente å bygge godt nok tilpasset et forverret klima? Kan vi forvente at den eksisterende bygningsmassen vil takle klimaendringene? Hva er de største klimarelaterte utfordringene for bygningsmassen?

Bærekraft og klimaendringer Mange byggskader Store lokale forskjeller i norsk klima Endret klima påvirker hvordan vi bygger Byggeskikk avhengig av lokalt klima Hvor bygger vi trygt? Offentlig rammeverk og forvaltning Sårbarhet i eksisterende bygningsmasse Sikring av kulturminner Fukt er den største utfordringen Klimaendringene vil forsterke påkjenningen e på bygningsmassen

Byggskader og skadekilder

De største utfordringene og konsekvensene for bygningsmassen ved klimaendringene Økt nedbør Flom: Plassering av bygninger, grunnarbeider og drenering Fuktighet i grunnen Økt snølast på tak (høyere vekt) Økt fukt og temperatur kombinert Råteskaderisiko Våt vinternedbør Økt temperatur Flere nullnivåpasseringer: Frostsprengning og teleskader Havnivåstigning Økt stormflo Høyere byggegrense (m.o.h.) Fra Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge, Øyen et al. 2010

Bakgrunn for metodeutvikling 1 Bakgrunnsrapport for NOU Tilpassing til eit klima i endring "Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge" i 2010 Utviklet av SINTEF Byggforsk i samarbeid med Meteorologisk institutt og PhD-stipendiat Anders-Johan Almås, NTNU Metodeutvikling for klimasårbarhetsanalyse for hele Norge Kartlegging av bygningsmassen i Norge relatert til utvalgte klimaparametere i dag og i et fremtidsscenario Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge , Øyen, Almås, Hygen og Sartori 2010

Bakgrunn for metodeutvikling 2 Rapportserie for KS Samarbeidsprosjekt mellom Vestlandsforskning, SINTEF Byggforsk/ SINTEF Energi og Bjerknessenteret Bl.a. videreføring av metodeutvikling for klimasårbarhetsanalyse for hele Norge, for regioner og for kommuner Kartlegging av den kommunale bygningsmassen i Norge, regioner og kommuner relatert til utvalgte klimaparametere i dag og i et (flere) fremtidsscenario Anvendt metodikk for analyse på to kommunecase Delrapport 3: Egen analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra ulike kommuner Aall (ed.), 2011

Eksempel: Klimasårbarhetsanalyse for Lyngen kommune

Oppbygning av grunnlagsinformasjon Bilder fra Lyngen: Gamslett Bygdemuseum Foto: Oddrun Skjemstad Kulturlandskap Foto: Oddrun Skjemstad Straumen en vinterdag Foto: John Ivar Larsen Oppbygning av grunnlagsinformasjon Lyngen kommune: Halvøy mellom Ullsfjorden og Storfjorden nordøst for Tromsø i Troms fylke Alpint landskap med høye, bratte fjell som reiser seg fra fjordene, og med små isbreer Lyngenhalvøya er orientert nord-sør i lengderetning, nesten fritt leide til havs mot nord, men er noe mer beskyttet mot havet av Ringvassøyene mot vest. Bygningene hovedsakelig oppført på sørøstsiden og langs vestsiden av Lyngenhalvøya

Gjennomføring av klimasårbarhetsanalyse Oppbygning av grunnlagsinformasjon: Bygningsdata: Matrikkeldata: Antall bygninger, type, plassering (x+y), hovedmaterialer, eierskap Høydeinformasjon (z) ift plassering (primært til beregning ift havnivåstigning) Klimadata: Eksisterende klimadata for siste normalperiode (1961-1990), tilgjengelig på nettet Fremtidig, scenariebaserte klimadata, tilgjengelige bl.a. i KS-prosjektet, Bjerknessenteret, Meteorologisk institutt ++ Kvalitative data: Kunnskap om lokalt klima og bygningsmassens robusthet Tilstand, drifts- og vedlikeholdsrutiner Klimaparameter Verdi (historisk) Årsmiddeltempera tur 3 °C Årsmiddelnedbør 695 mm Energigradtall – årlig Ca. 5250 Klimadata for Lyngen (Værstasjon ”91260 Lyngseidet IV”).

Antall bygninger i Lyngen, sortert etter bygningstype

Antall kommunale bygninger i Lyngen, sortert etter bygningstype

Oppbygning av grunnlagsinformasjon Plotting av bygningsmassen på kart: GIS-informasjon om bygningsmassen lastes inn i ArcGIS (x+y) Utvelgelse av viktigste klimapåkjenninger: Eks. nedbør, fukt/temperaturstigning, havnivåstigning Klimadata for valgte tidsperioder og scenarier prosesseres Samkjøring av klimadata og GIS-info om bygningsmassen i ArcGIS Teller opp grenseverdier i utvalgte soner (normalperioden 1961-90, HAD-A2 2100) Output: Kartinformasjon og statistikk som viser hvilke bygninger som ligger i hvilke klimasoner innen de utvalgte scenariene Bygningene i Lyngen kommune markert som grønne prikker (Kilde: PhD AJ Almås)

Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Råterisiko Hyppigere råteskader Større omfang av råteskader Råteskader i nye områder Tiltak: Strengere krav til robuste bygg både ved nybygging og oppgradering Bruk av klimasoner ved prosjektering Strengere krav til utførelse og tildekking i byggefase

Eks. output råterisiko for Lyngen kommune 2100: Varmere og våtere klima i Lyngen kommune 2100: Ingen bygninger i lav råterisikoklasse 1800 bygninger i middels råterisikoklasse 2500 i høy råterisikoklasse Må forventes at råteskader kan oppstå der det ikke har vært et problem før Kraftigere råteskader for bygninger som er utsatt i dag Krav til riktig utførelse, riktig materialbruk, godt vedlikehold og riktig rehabilitering av bygninger Antall bygninger i ulike råtetisikoklasser i Lyngen kommune i dag (blå) og for et HADA2 utslippsscenario for år 2100 (Kilde: PhD – A.J. Almås).

Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Havnivåstigning Omtrent 100 000 bygninger vil bli direkte berørt av 1 meter havnivåstigning Alvorlige byggskader Riving/flytting Økt risiko for korrosjonsskader Tiltak: Krav til å ta høyde for havnivåstigning ved nybygging Tiltak for eksisterende bygningsmasse (flytting eller flomvern)

Eks. output havnivåstigning i Lyngen kommune Situasjon: I dag Ved 1m havnivå- stigning Ved 3m stormflo Eks. output havnivåstigning i Lyngen kommune Totalt 413 bygninger vil bli direkte berørt av 1m havnivåstigning Kilde: PhD-stipendiat Anders-Johan Almås, NTNU

Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Skred og ras (geoextreme.no) Hyppigere og større skred Skred i nye områder Fare for liv og helse Store ødeleggelser Tiltak: Reguleringsplanar – PBL Skjerming Kartlegging av risikosoner

Lyngen kommune - Skred Spesielt utsatt for skred Ekstrem topografi, mye snø om vinteren Har hatt flere ulykker med tap av menneskeliv forårsaket av skred og ras Hyppigheten av ras og skred kan øke (Geoextreme) Anbefales: Gjennomføring av risikovurderinger og definering av risikosoner for bygningsmassen for ulike typer ras og skred Kommunen tar hensyn til dette i overordnet kommunal planlegging i dag Kilde: tv2.no/nyheter – mms fra en tipser

Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Flom i vassdrag - NVE Hyppigere og større omfang enn før Enorme kostnader for å utbedre skader Infrastruktur og samfunnet for øvrig blir påverka i stor grad – sekundære konsekvenser Tiltak: Strengere krav til reguleringsplanar Generelt: Alle kommuner bør gjennomføre klima- og sårbarheitsanalyser for bygningsmassen og øvrig infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Temperaturutvikling Mindre fyringsbehov Større kjølebehov? Tiltak: Stille enda strengere krav til lavt energibehov i bygninger siden det vil bli enklere å oppnå kravene.

Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Våt vinternedbør Større risiko for inntrenging av vann i bygninger Byggskader Tiltak: Bygge mer robust To trinns tetting som krav for hele Norge?

Kulturminner og klimatilpasning Storhamarlåven Domkirkeruinene Kulturminner er spesielt utsatt: Ofte mye publikum – stor slitasje Sårbare materialer og konstruksjoner Spesielt utsatt for fuktighet og frostsprengning Moderne komfort og fasiliteter Krav til bl.a. inneklima Moderne vs gamle materialer Toleranser og bevegelser Vanskelig å endre materialer og løsninger Storhamarlåven. Foto: www.nrk.no/nyheter Domkirkeruinene på Hamar. Foto: Torstein Frogner

Utfordringer Tilgjengelighet til grunnlagsinformasjon Kompetanse Mulighet for å kjøpe analysetjenestene Operasjonalisering: Innarbeiding i overordnet planlegging Gjennomføring av aktiviteter og nødvendige tiltak Forståelse og interesse for tiltak Økonomi Hvordan komme i gang

Strandkanten, Tromsø. Foto: www.checkonsite.com

Hvordan komme i gang Klimaet blir varmere, våtere og villere Hva kan du gjøre for å møte utfordringene? Les rapportene fra NOU Klimatilpasning og KS Utvikling av ROS-analyser Utvikle bakgrunnsdata Knytte lokale klimadata til regionale og kommunale planer Gjennomføre klimaanalyse Øke regionalt og tverrfaglig samarbeid Dokumentere kompetanse, og bruke den Bidra til økt fokus på klimatilpasning Utvikle retningslinjer for krav iht fremtidige klimascenario

Alt handler om tilpasning…

Teknologi for et bedre samfunn Takk for oppmerksomheten! Teknologi for et bedre samfunn www.sintef.no/byggforsk cecilie.oyen@sintef.no 30 30