Status for interkommunalt samarbeid og kritiske veivalg Høstkonferanse KS-Østfold Sarpsborg 20.oktober 2009 Av Geir Vinsand

Temaer Behovet for interkommunalt samarbeid Status for det interkommunale samarbeidet Status for regionrådene Utviklingsbehov bl.a. som følge av samhandlingsreformen Aktuelle interkommunale styringsmodeller

Behovet for interkommunalt samarbeid Har vært voksende som følge av sterkt geografisk integrasjon på tvers av administrative grenser og mer kompliserte oppgaver Statiske kommune- og fylkesgrenser bidrar til et omfattende samordningsbehov i både byene og distriktene Interkommunalt samarbeid har vært et frivillig supplement til generalistkommunen Ikke gitt noen formell forvaltningspolitisk status Frivillighet og lokale initiativ gir ingen garanti for at samarbeid kommer i stand

Inntrykk 1: Fragmentert grunnstruktur Dagens kommunegrenser og fylkesgrenser innebærer ikke funksjonelle territorier for oppgaveløsning, verken for velferds- eller utviklingsoppgaver Byene er som regel flerkommunale, inntil 11 kommuner og 2 fylker i samme tettsted! Distriktene preges av mange småkommuner og ofte sterkt dysfunksjonelle grenser Fylkene er stort sett fra 1600 eller 1800-tallet

Geografiske typeproblemer Hovedstadsområdet (4-5 subregioner) 2.Tvillingbyer (3) 3.Flerkommunale byområder med tettstedsoppsplitting(6) og oppsplitting av felles bolig- og arbeidsmarkedsområder (mange) 4.Øvrige flerkommunale tettsteder (35) 5.Småkommuner innb (209) 6.Mikrokommuner under innb (27) 7.Uhensiktsmessige avgrensinger (flere hundre) => Østfold har nesten alt av dette!

Inntrykk: Omfattende institusjonell fragmentering Av grunnstrukturen – kommuner, fylkeskommuner og regional stat Og tilleggsstrukturen – interkommunale organer, selskaper, statlige forsterkningsteam, grenseoverskridende partnerskap, programmer osv. Det regionale utviklingsarbeidet preges av mange utviklingsaktører

Konklusjoner om dagens interkommunale samarbeid 1.Mange gode enkeltordninger 2.Svært variabelt omfang 3.Få eksempler på helhetlig samarbeid om kjerneoppgaver 4.Mange møter store praktiske utfordringer 5.Mange frittstående samarbeidstiltak - ofte med ulike kommuner - medfører styringsproblemer 6.Lovverket legger opp til fragmentering 7.Behov for mer forpliktende, helhetlig og politisk styrt samarbeid for å løse grenseoverskridende samordningsbehov

Ofte er det slik Mange sliter med å få etablert forpliktende ordninger som følge av lokal konkurranse og uenighet om fordeling De som lykkes med etablering av interkommunalt samarbeid oppnår ofte store gevinster – politisk, faglig og økonomisk De som etablerer mange interkommunale tiltak opplever styringsproblemer

Momenter om regionråd 97% av kommunene er medlemmer i regionråd Regionrådene har store ambisjoner, særlig som utviklingsorganer Svært ulik samhandling med fylkeskommunen Svært variabel framdrift mht. etablering av samarbeid Noen lykkes med litt og noen mislykkes med alt Nesten ingen nasjonale fyrtårn Jevnt over høye prosesskostnader Svak utvikling av tjenesteperspektivet Etableringsfasen er kritisk Ulike holdninger i kommunestyrene en avgjørende hindring

Totalbilde i Nord-Trøndelag Alle kommuner er medlemmer i regionråd Alle samhandler om IKT 2 etablerte samkommuner, flere helsepiloter, utprøving av VK- modeller 147 formelle ordninger –41% på bilateralt nivå (60 ordninger) –44% på regionrådsnivå (65 ordninger) –5% på Namdalsnivå (8 ordninger) –4% på Innherredsnivå (6 ordninger) –5% på fylkesnivå (8 ordninger) 26 registreringer utenfor definisjonen, finnes mange flere, mange løse nettverk, svært omfattende prosjektaktivitet Forsøk på politisk mobilisering i de to landskapene (Namdalsting og Frostating)  Se NIVI-rapport 2008 nr 2  En tilsvarende rapport kommer for Sør-Trøndelag i november

Antall tiltak pr kommune

Andel som samarbeider om ulike oppgaver

Ny kommunerolle innenfor helse Lovfestet plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en fast kontaktperson Nye oppgaver : Utvidet tilbud gjennom lokalmedisinske sentra, tverrfaglige team, lærings- og mestringstilbud, egenbehandling, lavterskeltilbud innenfor psykisk helsevern og rus, inkl. forsterkede bo- og tjenestetilbud, utvidet ansvar for system- og administrasjonsoppgaver som helseovervåking, folkehelsearbeid med vekt på samfunnsmedisinske oppgaver og arbeid med avtaler og planer for samhandling, bedre kommunal ledelse og styring av fastleger, endret forankring av lokal jordmortjeneste Etablering av nye økonomiske insentiver, kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, kommunalt økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasienter, ny finansieringsløsning for lokalmedisinske sentra og mulige endringer i finansieringen av fastlegeordningen Endret oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i kommunene Tydeligere og mer helhetlige prioriteringer gjennom Nasjonal Helseplan og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Utvikling av helhetlige IKT-systemer gjennom Nasjonalt Helsenett

Hvordan skal kommunene møte samhandlingsreformen? Ja til større ansvar for velferdsproduksjon? Med dagens kommunestruktur? Hvis interkommunalt, hvordan kan det skje? –Oppbygging av en interkommunal særforvaltning for helse (helsekommune) –Helseutfordringene løst gjennom en generalistmodell for samarbeid (samkommune) –Fleksibel vertskommune- og samkommuneforvaltning? Hvordan skal samhandlingen med staten skje? –Formell lovregulert samforvaltning etter modell av NAV –Avtalebasert system Haster med å utvikle kommunale prinsipper?

Skrekksenario: både interkommunal helsekommune og bastardløsning med staten Felles kommunal og statlig forvalting Ren kommuneforvalting Ren statsforvaltning KommuneforvaltningenStatsforvaltningen Interkommunale helsekommuner?

Mottrekk mot fragmenteringen Kommunestrukturreform – neppe Statlig overtakelse av oppgaver – ja, kanskje (kommunal helsetjeneste, psykiatri, deler av eldreomsogen, kanskje skolen) Kommunal oppgavedifferensiering – hvem skal differensiere, ut fra hva? Tar vi konsekvensene? Interkommunal mobilisering – framstår som den mest sannsynlige vei, påpekt og ønsket, men dog ikke realisert og ikke overskuet

Interkommunalt samarbeid som nasjonal løsningsstrategi Mange steder skjer det lite eller ingenting med det som er viktig! –Prosjekter og programmer kommer og går… –Mange har ikke engang startet samarbeid om IKT… –Svært lite samarbeid om helseoppgaver utover legevakt og MRHV –De fleste kommunestyrer tror de kan fortsette som før –Vår konklusjon: Dagens samarbeid berører i liten grad den formelle produksjonsstrukturen for velferdstjenester Ikke en avklart del av nasjonal løsningsstrategi –Ikke diskutert i forhold til GK-systemet og fylkeskommunen –En del helsepiloter på vei, men få helhetlige grep og tar tid –To samkommuner, kommer flere? –Hvem prøver ut omfattende bruk av det nye VK-regelverket? –Vår konklusjon: Veivalg lite diskutert, mangler ved juridisk rammeverk for både horisontalt og vertikalt samarbeid, svake nasjonale insentiver

Tanker om forutsetninger Tradisjonelt samarbeid ikke tilstrekkelig Må utvides og gjøres mer forpliktende På regionnivå med betydelig befolkningsgrunnlag Bilateralt nabosamarbeid normalt ikke nok Må etablere felles infrastruktur for samarbeid Må kunne omfatte lovpålagte tjenester Må styres av politikere, ha en saksforberedende funksjon og kompetente fagmiljøer Må ha faste samarbeidsregioner for kjerneoppgaver => Skal prioritere, investere og beslutte sammen  Tilsier et samordnet styringsgrep  Behov for et permanent system for interkommunal produksjon og styring

To mulige styringsmodeller Regionrådet som initierende organ for frittstående interkommunale ordninger, inkl. bruk av VK-modeller (modell 1) Organisering etter samkommuneprinsipper (modell 2)

Utfordringer i kø! Skal alle nåværende og kommende samordningsbehov i Østfold løses gjennom mer interkommunalt samarbeid? Finnes fusjonskamerater? Er kommunestyrene klar over utfordringene og veivalgene som kommer? Har regionrådene prosesser på gang? Er det mulig å integrere 10 kommuner i Indre Østfold under samme paraply? Skal Halden stå alene? Hva gjør fylkesmannen og fylkeskommunen?