Samhandlingsreformen, - på veg til en reform Forutsetninger og muligheter Strategikonferansen KS Finnmark, Alta 10. februar 2010 Magne Nicolaisen, regiondirektør KS Nord-Norge
Samhandling Koordinering og gjennomføring av aktiviteter i en prosess der ingen enkelt person eller institusjon har totalansvar Skjer som en vekselvirkning i grensesnittet mellom personer, organisasjoner, grupper og teknologier
Helsepyramiden USH SSH Lokalsykehus: 70% av sykehusbehovet DMS/sykestue/DPS 1.linjetjenesten: >90% av helsetjenestebehovet Sykehjem/sykestue Fastlege Hjemmetjenester
Primærhelsetjenesten er grunnmuren…..
Mulighetsreform ”Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren.” ( Halvdan Skard i pressemelding 19. juni 2009) Stortingsmeldingen er i tråd med KS’ syn på at kommunene skal være den helhetlige inngangsporten til helsetjenestene.
Fokus for Samhandlingsreformen Dagens og framtidens helse- og omsorgsutfordringer Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok Helsetjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Den demografiske utviklingen og endringen i sykdomsbildet gir utfordringer som kan true samfunnets økonomiske bæreevne
Samhandlingsreformens primære mål …er å gjøre kommunehelsetjenesten til en helhetlig inngangsport til helsetjenesten, …der pasienter kan få tilbud om alle de grunnleggende tjenestene …og henvises videre der det er behov for spesialiserte tjenestetilbud.
Følgende oppgaver bør ligge i kommunehelsetjenesten: Døgnplasser for observasjon, etterbehandling, lindrende behandling, rehabilitering og habilitering Tverrfaglige team, herunder ambulante team og distriktsmedisinske sentra Lærings- og mestringstilbud og egenbehandling Forebygging, tidlig intervensjon og lavterskel tilbud innen psykisk helsevern og til rusavhengige Forsterkede bo- og tjenestetilbud i kommunen ved psykiske lidelser Ambulante team og distriktspsykiatriske sentra
Kommunene må selv vurdere om de er i stand til å levere disse tjenestene På egen hånd I samarbeid med andre kommuner I samarbeid med spesialisthelsetjenesten
Lokale tilpasninger Geografi Befolkningssammensetning Infrastruktur Avstand til lokalsykehus o.a.
Kommunestørrelse, geografi og bosettingsmønster – en stor samhandlingsutfordring! 88 kommuner - under innbyggere: – innbyggere: – innbyggere: – innbyggere: 5 - over innbyggere: 4
Følgende forhold taler for at en oppgave legges til primærhelsetjenesten: Effektivitet: Tjenestetilbud som er samfunnsøkonomisk gunstig å legge til kommunehelsetjenesten. Kvalitet: Tjenestetilbud som kvalitativt bedre kan tilbys i en kommunehelsetjeneste med et helhetlig faglig tilbud.
Følgende forhold taler for at en oppgave legges til primærhelsetjenesten : Nærhet: Pasienten bør få tilbud om behandling så nært bosted som mulig. Horisontal integrering: De tjenester pasienten trenger bør være tett integrert helse-, pleie- og sosialtilbud som finnes med andre i kommunehelsetjenesten.
Nødvendig med ny prioritering Hele reformen må gjenspeile folkehelse- perspektivet, forebygging og tidlig intervensjon. Det bør satses mer på forebyggende virksomhet og rehabilitering enn hva som gjøres i dag. Dette kan gi samfunnsøkonomiske gevinster ved at trygdeutgiftene reduseres og arbeidsstyrken økes.
Hva hemmer samhandling? Kommunene sier at partene ikke oppleves som likeverdige Helseforetakene sier at økonomien i kommunene er den største utfordringen SINTEF Helse november 2008
Vesentlige forutsetninger for at kommunene skal lykkes Sikre nødvendige ressurser til investeringer og drift Rekruttere høyt kompetente medarbeidere Ta i bruk ny teknologi og drive innovasjonsarbeid Drive utvikling og omstilling av organisasjonen Bygge opp og videreutvikle kompetansen og ledelse Bedre integrering av allmennlegene i kommunens helsetjeneste
Økonomi og finansiering Økte oppgaver må fullfinansieres gjennom økt rammetilskudd. Generelt delbetalingsansvar for sykehusinnleggelser må avvises. Eventuelle innsparinger ved økt innsats på folkehelse og forebygging tar tid å realisere. ”Pukkelkostnader” ved alle reformer.
Hvilke juridiske grep bør tas? Lovene må fastsette en klarere ansvarsfordeling mellom helseforetakene og kommunene. Loven må sikre at kommunehelsetjenesten er grunnmuren i helsetjenesten basert på lokalt selvstyre. Uavhengige tvisteløsningsordninger mellom staten/helseforetakene og kommunene bør vurderes opprettet. KS ser det ikke som hensiktsmessig å lovfeste en kontaktperson for den enkelte bruker.
Privatpraktiserende helsepersonell Fastlegeordningen og fysioterapitjenesten er basert på selvstendig næringsvirksomhet som hovedmodell. Det er nødvendig å vurdere endringer i lovverket som øker kommunenes styringsmulighet overfor privatpraktiserende fastleger og fysioterapeuter.
Arbeidsgiverperspektiv Reformen krever klare ansvarsforhold, tydelig arbeidsgiveransvar og myndighet. KS legger stor vekt på å ha god dialog med arbeidstakerorganisasjonene om samhandlingsreformen
Kompetansebehov Behov for faglig utvikling og kompetanseløft i kommunene for å forberede og gjennomføre samhandlingsreformen. Robuste fagmiljø blir viktig for tilbudet til brukerne og for å tiltrekke seg ny kompetanse. KS forventer at staten dimensjonerer utdanningskapasitet og tilpasser innholdet i utdanningene for å møte rekrutterings- og kompetansebehovet som følger av reformen. Forskningsinnsatsen og kunnskapsutviklingen på kommunenivå må øke betraktelig.
KS går imot medfinansiering slik det er foreslått i St.meld 47 Utfordringene Finansiering Fra hierarki til nettverk og partnerskap Likeverdig partner vs helseforetakene Lederskap Vertskommune og samkommune Samarbeid krever tillit Demokratiunderskudd? Kommune- samarbeid Helsefaglig kompetanse Bestiller- (og tilbyder-) kompetanse Samhandlingskompetanse Kompetanse
Visjonen Jeg får den hjelp jeg trenger, -når jeg trenger det Fra Strategidokumentet vedtatt av KS Hovedstyre 30.januar 2009
Samhandlingsmeldingen behandles i Stortinget 27. april 2010