Bruk av lystgass ved forventede prosedyresmerter hos barn Et prosjekt ved barneortopedisk poliklinikk St. Olavs Hospital May Helen Wennberg Barnesykepleier

Bakgrunn for prosjektet Ikke narkose om det ikke er nødvendig Færre sengeplasser på avdelingen Redusert operasjonstilgang for ”ortopediske barn”

Mål Minske behov for generell anestesi Kortere ventetid og behandling for større operasjoner Øke dagkirurgisk behandlingskapasitet Øke poliklinisk behandling

Forutsetninger Tekniske Kompetanse sentralt beliggende behandlingsrom anestesiapparat med N2O og O2 avsug som innfrir krav til godt arbeidsmiljø Kompetanse sykepleiere som administrerer lystgass ortoped som kan utføre det aktuelle inngrepet sykepleier som assisterer legen

Ansvarlige Lars Fosse overlege barneortopedisk seksjon Sigurd Fasting seksjonsoverlege, anestesiavdelingen Frode Strømman avdelingsykepleier anestesi Hallgeir Solligård medisinsk-teknisk avdeling 2 sykepleiere som har fått opplæring 1) ”primus motor” for prosjektet. Bestemmer hvilke inngrep som skal gjøre i lystgass 2)Opplæring og ansvar ifht prosedyrer for sedering og bruk av anestesiapparat 3)Opplæring på anestesiapparat/prosedyrer 4)Ansvar for anestesiapparatet- ordne det ”idiotsikkert”

Oppstart Høst 2007 Vi startet opp uten ekstra ressurser i form av stillinger 1. pasient 7/9-07 Etter 6 måneder: 32 prosedyrer/inngrep utført i lystgassedering I forkant hadde vært på hospitering på Astrid Lindgrens barnesykehus i Stokcholm, på lystgassenheten der. De har drevet med lystgass som smertelindring siden år 2000, og hadde pr. år over 200 barn til behandling i slik sedering. Vi har laget en brosjyre som sendes ut sammen med brev om timeavtale.

Lystgass (N2O) Brukt som sedativ siden 1840 Smertefulle prosedyrer tannbehandling under fødsler Astrid Lindgrens Barnsjukhus, siden 2000

Lystgassedering Dette er ikke anestesi, det driver de med på operasjonsstua Sedering kan vi etter opplæring gjøre på avdelingen Varighet av sedering er max 30 minutter

Lystgass (N2O) N2O blandes med O2 N2O-andel < 50 % fargeløs søtlig lukt irriterer ikke luftveiene

Klinisk effekt Sentrale nervesystem Respirasjon øker smerteterskel minsker smerteopplevelse gir munterhet og forandret persepsjon Gir lett amnesi Respirasjon tidalvolum faller frekvens øker

Pasientens opplevelser Kroppslig varmefølelse i kroppen ”murring” i føtter og hender øresus, økt følsomhet for lyder blir lett trøtt Kognitive tyngdeløs mister begrep om tid drømmer amnesi 3) Vi sier gjerne at de får superhørsel

Bivirkninger Kvalme, brekninger Mareritt Motorisk uro/eksitasjon Økt trykk i lukkede hulrom Diffusjonshypoxi ved avslutning. OBS! Alltid 100% O2 i noen minutter ved avslutning

Kontraindikasjoner Kvalme og oppkast Kommunikasjonsvansker Psykisk stresset pasient Øvre luftveisinfeksjoner Hjerte- og lungesykdommer B12-mangel 1) Mye plaget med kvalme/oppkast – kan få en slik reaksjon på lystgassen 2)Derfor alder fra 5 år – stockholm forsøker yngre barn. Obs! fremmedspråklige- her kan en ikke kommunisere via tolk 3) Alltid ha pasienten ” på lag”

Sedasjonsgrad Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 pasienten samarbeider, velbefinnende Nivå 2 pasienten er rolig og avslappet Nivå 3 pasienten har økt muskelspenning og motorisk uro samarbeider dårlig mareritt, kvalme og oppkast

Dosering Max 30 min

Prosedyrer/inngrep Botoxinjeksjoner Fjerne perkutane pinner Sårskift, pinnestell ext.fix Reponere og gipse enkle frakturer Fjerne ekstern fiksasjonsapparatur Leddinjeksjoner Legge inn venflon Sedere spesielt engstelige pasienter Prosedyrerelaterte smerter

Her får Inger Lise lystgass i forbindelse med pinnefjerning.

nærbilde

Forberedelser

Forberedelser Faste Paracetamol/NSAID gis minst 2 timer før inngrepet fast føde: innen 4 timer drikke: 1 time før Paracetamol/NSAID gis minst 2 timer før inngrepet

Forberedelser Gå gjennom hva som skal skje Demonstrere masken og hvordan den skal ligge over nese og munn Barnet og familien må få den tiden de trenger for å bli trygge og rolige før behandlingen starter Vi bruker gjerne 10 – 20 min på forberedelse før vi starter

Kommunikasjon Administrasjon av lystgass krever et samarbeid mellom barnet og sykepleieren som gir lystgass Sykepleieren styrer til en viss grad samtalen, for å unngå skremmende drømmer og fantasier Forsikre barnet om at uønskede tema skal unngås, så de slipper å være redde for å ”dumme” seg ut

Forberedelser Kirurgisk utstyr forberedes før sedasjon Kirurg og assiterende sykepleier er tilstede når sedasjon innledes Ro i rommet under hele prosessen - hurtigere hos de yngste

Oppgaver Sykepleier som gir lystgass: Gi pasienten positive assosiasjoner Langsomt øke til lystgassandel til 30-50 % Få klarsignal for kirurgi fra sedert pasient Gi 100 % O2 etter inngrepet i løpet av 5-7 minutter

Oppgaver Lege og assisterende sykepleier: Være tilstede ved innledning av sedasjon Unngå unødvendig støy Vente på klarsignal fra pasient Utføre behandlingen effektivt innen 30 min. Max anestesitid 30-40 min

Evaluering for hver pasient Pasientdata (alder, diagnose, kirurgi) Tid (forberedelse, sedasjon, kirurgi) Medisinske komplikasjoner Tekniske problemer Tilfredshet (pasient, pårørende, personale) Vi har et skjema for evaluering, der barn og foreldre får komme med reaksjoner på lystgass og behandling

Kommentarer fra pasienter Alt føltes morsomt Føltes som om jeg var på månen, artig Helt greit Gikk fint Ok Drømte om stall og syden Kult Kjempefint 1og en kommentar

Kommentarer fra foreldre Over all forventning Veldig greit Mye bedre enn narkose Veldig bra. Glad for å slippe narkose Kjempefint, veldig fornøyd Supert, glad for muligheten Positivt, topp

Foreløpige erfaringer 32 prosedyrer/behandlinger utført i lystgassedering Bivirkninger: 1 pasient drømte ubehagelig Fornøyde pasienter og pårørende Det er absolutt noe vi ønsker å fortsette med, og etter hvert utvide med andre diagnoser/inngrep enn vi har forsøkt til nå.

Takk for oppmerksomheten