CI Lydtilkopling på voksne

Presentasjon om: "CI Lydtilkopling på voksne"— Utskrift av presentasjonen:

1 CI Lydtilkopling på voksne
Marit Pedersen St.Olavs Hospital På samme måte som med utredninger og operasjoner er vi 3 steder i Norge som kopler til og justerer CI på voksne; Oslo, Bergen og Trondheim. Avlive en hardnakket myte; jo, vi opererer CI i Trondheim, siden oppstarten for 4 år siden, har vi hatt ca 100 pasienter, og enda flere i oppfølging. Det jeg vil si vil jo si mest om hvordan vi gjør dette i Trondheim, men vi ble i sin tid opplært av Rikshospitalet, og jeg har også vært i kontakt med Haukeland så det jeg sier vil være mest mulig representativt for hvordan ting gjøres her i landet. Teknisk er det jo mye av de samme tingene vi gjør med barn og voksne, men måten vi går fram på er jo ganske forskjellig

2 4-6 uker etter operasjonen Pårørende må/bør være med
2-4 dager, 2 g pr dag, ½-2 timer pr gang Hvordan har tida etter operasjonen vært? Formen, svimmel, øresus, såret OK? Spent? Hva skjer? For at såret skal gro, forholdene roe seg og implantatet til en viss grad feste seg. Pårørende er en veldig viktig ressurs i lydpåsettinga, vi poengterer dette bl.a. på kurs på forhånd Over flere dager fordi det kreves litt tid for å venne seg til lyden til å begynne med. Som regel er folk i ganske god form, og veldig spente på hva som skal skje, forventninger, dempede forventninger…. Opplever også at forventningene kan være ganske store hos pårørende. Lydpå voksne, EU-09, MP

3 Minste strømstyrke som ”høres” for noen elektroder
Implantatet OK? Måler impedans Minste strømstyrke som ”høres” for noen elektroder Høyeste strømstyrke som ikke er ubehagelig for de samme elektrodene Interpolerer for elektrodene som ikke er målt Kommer så fram til en profil som vi jobber utifra Impedans for å sjekke at elektrodepunktene har den kontakten de skal ha og ikke for eksempel er kortsluttet, vår måte å sjekke implantatet. T: som en høreprøve, ofte vanskelig, især hvis tinnitus, omtrentlig nivå for hvor terskel ligger C: folk er veldig forskjellige, noen presser seg og jeg finner ut at jeg må gi meg fordi de begynner å blunke. Andre så forsiktige at det er mer enn nok bare de hører litt lyd… Interpolasjon Profil Lydpå voksne, EU-09, MP

4 Illustrasjon av hva vi ser på skjermen i ett av programmene, prinsippene de samme. Ser T og C og de punktene vi har målt på samt interpolasjonen. Ofte ganske jevnt. Tåler mer C etter som vi tester. Kjent med bass, ukjent med diskant Lydpå voksne, EU-09, MP

5 Skrur så på apparatet slik at lyden som mikrofonen fanger opp, sendes til implantatet
Gir mange forskjellige typer reaksjoner…!! Sitter med fingeren på av-knappen Skrur lyden gradvis opp Eksempler: Tordis/Asbjørn Fra å skrive alt til ikke å skrive Jens; mynter/mikro/sms ”Hører ikke hva du sier, for det er så mye ulyder her” Donald/Dolly/Romlingane Sender dem ut første gang med et program der de tåler at jeg slår med en skje i en kopp. Lydpå voksne, EU-09, MP

6 Bruk tida mellom justeringene aktivt:
Ut og trene i omgivelsene mellom øktene. Da er pårørende veldig viktig!! Bruk tida mellom justeringene aktivt: Gå på lydjakt omgivelseslyder Tren på å høre enkel tale 1-2-3 Kjente navn Mer avansert Litt forskjellige ting vi sier avhengig av hørselshistorien til den enkelte Lydpå voksne, EU-09, MP

7 I løpet av lydtilkoblingen er det brukerens oppgave å gi tilbakemeldinger på lyden, slik at den kan justeres best mulig Evt nye terskler og maxnivå Balansere elektrodene Sweepe over alle elektrodene for evt å ”luke ut” vonde lyder eller uønsket stimulering Mer eller mindre diskant/bass Ofte er utfordringen å komme opp i nok lyd til at den blir nyttig, ”hører mye, forstår lite” Andre, tredje dag kan det være lettere å finne terskler, også mer ensartete maxnivåer. Balansere slik at ikke en eller noen elektroder stikker seg ut som sterkere eller svakere, pipe på elektroder ad gangen Så sweepe over alle, luke ut lyd eller for eksempel fascialisstimulering Diskant/bass, men NB! Hva de har vært vant til av lyd og hva som er ukjent lyd. Erfaringen er at bråket demper seg når de kommer opp i lyd. Kjell som brukte P1 hele første dagen, så kom han tilbake på ettermiddagen og jeg skrudde opp på programmene, han lyste opp, for da ble lyden mye bedre Håret rett opp Lydpå voksne, EU-09, MP

8 Lyttetrening de første dagene
Litt forskjellig praksis Gir selvtillitt Jeg hører faktisk noe ! Hjelper til i arbeidet med justeringen Lings lyder Hører dem? Skiller dem fra hverandre? Veldig forskjellig hva og hvor mye som gjøres på de tre stedene, kapasitet og prioritering En av de første testene vi gjør, er å teste om de kan høre Lings lyder A – O – M – I – S – Sj Det å kunne oppfatte alle Lings lyder, betyr at man kan høre alle lydene i talespråket Til å begynne med er det et mål bare å høre dem, etter hvert også å kunne skille dem fra hverandre Lydpå voksne, EU-09, MP

9 OPPLEVELSEN av lyden er veldig forskjellig!!!
Egeninnsats og trening MEGET viktig!! Opptrening og bevisst lytting er viktig !! Da kan vi sammen komme fram til noe som fungerer best mulig for hver enkelt, resultatet er avhengig av mye mer enn teknikk!! Denne bruker jeg på forberedelseskurset vi har Lydpå voksne, EU-09, MP

10 Lyttetrening etterpå Vi står på for at dette skal være på plass når de kommer hjem Paragrafer: Opplæringslovens Kapittel 4A. Opplæring spesielt organisert for vaksne. § 4A-2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område. Se også § 4A-8. Rådgiving. Folketrygdlovens § Behandling for språk- og taledefekter. Pedagoger hos oss som ”henger på tråden” til kommunen til de har planlagt noe Fyldig rapport for oppfølging ute Livslangt løp, oppfølging 1mnd, (3mnd), 6mnd, 1år…… Tilvenninga til CI er krevende Hvor mye har de hørt tidligere? Oppfølgingskurs, LMS i Bergen Lydpå voksne, EU-09, MP

11 Takk for oppmerksomheten

12 Lydpå voksne, EU-09, MP

13 Volum og sensitivitet (følsomhet)
Illustrasjon Volum Å endre på volumet er som å endre C-nivået, vi bestemmer hvor mange % av dynamisk område som de maks kan justere ned Lydpå voksne, EU-09, MP

14 Sensitivitet (følsomhet)
Illustrasjon lydstyrke Mikrofonfølsomhet. S opp, mindre lyd som skal til for at mikrofonen skal fange den opp S ned, trengs mer lyd inn for at mikrofonen skal ta den opp og sende den videre Ideelle nivåer. avstand Lydpå voksne, EU-09, MP