Fornyelse av forskningen og Forskningsrådets rolle Fagerbergutvalget, dialogmøte, UiT, Randi Søgnen

Introduksjon Oppdraget: Forskningsrådets rolle knyttet til fornyelse av forskningen og hvordan dagens virksomhet/virkemidler ivaretar denne. Grunnleggende om forskning og fornyelse: -Forskning sikter pr. def, mot endring og fornyelse - Forskning kan stimuleres på en rekke måter – fornyelse kan dermed stimuleres på en rekke måter

Introduksjon forts.  Forskningsrådets arbeid med fornyelse skjer overordnet på to måter: -Direkte i forhold til forskningen (vektlegges her) - Indirekte i forhold til forskningspolitikken

Overordnet: Rollen som endringsagent (nedfelt i Rådets strategi) - Fire endringsbehov: - Kapasitets- og kvalitetsutfordringen - Samfunnsutfordringen - Strukturutfordringen - Læringsutfordringen

Satsingsområder de siste årene  Nasjonale tema- og teknologiområder  Infrastruktur/vitenskapelig utstyr  De frie, temtisk uavhengige virkemidene  Internasjonalisering  Likeverdige konkurransevilkår i forskningen

Fornyelse gjennom Rådets hovedfunksjoner  A. Gjennom strategisk rådgivning  Råd om hvor og hvordan det skal satses (status og behov) samt råd om hvordan forskningssystemet bør videreutvikles  Strategisk rådgivning staturer slik utgangspunkt for nyorientering og omprioritering – gjennom råd om f.eks. innsats på områder som oppfattes som:  særlig viktige  svake og må bygges opp  sterke som må styrkes ytterligere .. bredde og spiss …

B. Fornyelse gjennom finansieringsrollen – gjennom et helhetlig virkemiddelapparat

1.Virkemidler for fornyelse uavhengig av fag, tema, bransje ……  Fri prosjektstøtte  Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)  Skattefunn  VRI (mobiliseringsvirkemiddel) Disse virkemidlene skal bidra til fornyelse gjennom støtte til det genuint nyskapende og originale

2. Virkemidler for fornyelse på utvalgte områder  Grunnforskningsprogrammer  Handlingsrettede programmer  Innovasjonsprogrammer Gjennom disse virkemidlene etableres et «koordinert prosjekt» på utvalgte områder. Fornyelse skapes gjennom styrket finansiering, rekruttering, tilrettelegging for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon.

3. Andre fornyende virkemidler  Senterordningene (FFI, SFI, FME)  Yngre fremragende forskere (YFF)  Store programmer  Internasjonalt forskningssamarbeid (SU, ERA, ESFRI, m.m  NæringsPhD (basis i bedriftenes egne behov for fornyelse) Gjennom disse virkemidlene – særlig ivareta endringsagentrollen (2000-tallet)

Andre fornyende virkemidler forts  Nye virkemidler under planlegging  Tjenestesektoren  Innovasjon i helse  Fornyet konsept for kommersialisering m.m  Virkemidler knyttet til Rådet som lærende organisasjon  Evalueringer  Arbeidet med det øvrig kunnskapsgrunnlaget

Fornyelse gjennom styrene – tre nivåer

Styrene forts.  Styrene danner premisser for rollen som endringsagent  Evnen til fornyelse avhengig av sammensetning, arbeidsformer, ledelse av styrene, m.m  Ad sammensetning: kjønn, alder, kompetanse, geografi, inst. type, næringsområde Utvikling i retning av bredt sammensatte styrer - fungerer mer fornyende enn smalere ekspertfora

Fornyelse gjennom søknadsbehandling  På mikronivå: Prosjektene et viktig element  Altså: Søknadsbehandling og metodene som benyttes for utvelgelse - viktig for fornyelse  Fagpaneler versus individuelle eksperter  Mindre fingradert skala versus mer fingradert skala  Rom for dissens versus ikke rom for dissens Fagpaneler, mindre fingradering (skala) samt rom for dissens fremmer nyskaping

Fornyelse og søknadstyper

Fornyelse og søknadstyper forts.  Støtte til rekruttering antas å være et særskilt fornyende element (40 prosent av programfinansieringen går til rekrutteringsstipend)  Viktig med nye søknadstyper eks. forskerskoler, NæringsPhd

Konserverende trekk  «Interne» trekk på mikronivå: F.eks. konserverende trekk ved søknadsbehandling (å forfølge de beste kan virke konserverende)  «Interne» trekk på meso/makronivå internt – F.eks. konsentrasjon av ressurser kan vare for lenge  «Interne» trekk på makronivå: F.eks et forskningsråd som ikke fanger opp forskningsmessige behov eller forskningspolitiske signaler  «Eksterne» trekk av ulike slag som f.eks: sterke interessegrupper eller alliansepartnere kan fungere konserverende

Et kontinuerlig arbeid for fornyelse ….  Minner om Rådets fornyelsesstrategi: integrere fornyelsesaspektet i hele bredden av virkemidler  Ferskt tiltak: reorganisering med formål å generere et mer dynamisk råd  Forutsetning: Nok midler – Fondet må opprettholdes og helst styrkes