Fonologi.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kombinatorikk for lærerstudenter
Advertisements

i:SEE Conceptual Learning DA
Den vesle gutten og julenissetoget
Fonologi.
I.
BARNS SPRÅKUTVIKLING Test deg selv!
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Skrive og studieteknikk V/ Espen Schønfeldt
Opprinnerlser, språk debatt, forskjeller og likheter.
En innføring i spillet: Lag En Setning
”NORSK RETTSKRIVING 2” Sammensatte språklyder
Intensivt uttalekurs 40 timer 40x12 setninger.
Fra Ord til liv November 2009 “Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike” (Mt 19,24).
Fremtidsbilder og familiens betydning Noen hovedfunn og perspektiver.
Skriftspråkstimulering og barnelyrikk
Forenkling ”Barnets behov for å kommunisere overgår som regel ferdigheten i å uttale alle fonemene. Ofte er det en forbausende systematikk i de strategiene.
Skaperen, ordneren og danseren
Grunnleggende spørsmål om naturfag
”Det koster å være kul!” ”Knapphetens tyrrani!
Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark
Tannpleiernes tannpine -podcasting ved Odontologisk fakultet.
LEDDSETNINGER Vedlejší věty.
Sentrale begrep i fonologien
Synger du sammen med meg
Fonologisk utvikling Barn begynner vanligvis å vokalisere rundt 1-månedsalderen Ingen språkforskjeller i begynnelsen, men etter et halvt års tid begynner.
Språksystem og språkbruk
Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold
Å lære språksystemet Tidligere mente man at barn lærte språket gjennom imitasjon og forsterking (herming, prøving, feiling, forsterking gjennom positiv.
Om å skrive om litterære tekster
Forskjeller på tale og skrift
Tekstkompetanse og skriveutvikling
Bokpresentasjon Oslo.
Litt om skrift og uttale på svensk og norsk
Rett og galt Kapittel 8 – Horisonter 8.
Frode Svartdal UiTø April 2009
Johannes 21,11-19.
Essay er en skriftlig sjanger.
”NORSK RETTSKRIVING 1” Stemt og ustemt konsonant
”NORSK RETTSKRIVING 2” Fast regel om ”stum” d
VG3 – norsk: Grunnleggende begreper
… som skulle arrangere en løpekonkurranse.
10 regler for å skrive for web
1.1 /// Klikk her for å høre Magnus 1.2 /// Klikk her for å høre Thea 1.2.
Språk og leseplan 6.trinn Innlandet skole
Visste du at de som fremstår som virkelige sterke , i virkeligheten er de mest svake og følsomme? Visste du at de som bruker sin tid på at beskytte andre,
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Litterære virkemidler
Foreldreskolen del 1 Norskfaget.
Og.
Du er en viktig del av ditt barns språkmiljø
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
ONSDAG  1.økt fra  Vi var i klasserommet og sang sanger med bevegelse og rytmer. Konsentrerte oss veldig om puls-slag. Pulsen i.
Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997
Dikt.
«Verden er grunnleggende urettferdig.»
“Disippel-høring”.
Shanti - Er det sider ved ditt religiøse liv du synes er for privat til å snakke om? -...[tenker lenge] jeg synes det med menstruasjonen. I India er det.
Mellomnorsk periode (1350 – 1550)
Norsk som andrespråk Fellesforelesning,
ORD??? Hvorfor skal vi drive med dette ’a, lærer????
Fonetikk og fonologi i et andrespråksperspektiv
Muntlig språkutvikling
Munnleg og skriftleg.
Utarbeidet av Sissel Vestre
Talemål i Norge Inndeling i dialekter Norske dialekter i dag Talemål og identitet.
Den første leseopplæringen.  Å skape mening med skriftspråket kommer ofte forut for konvensjonell skriving.
Panorama Vg1 Kapittel 9 Norrønt og moderne norsk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre greie for likheter og forskjeller.
Dialekter er varianter av talespråket som brukes innenfor et begrenset geografisk område. Hovedområdene for de norske dialektene er østnorsk og vestnorsk.
For å støtte barnet sitt i leseutviklingen
Leseopplæring Kurs 6 Utviklet av Oslo VO Rosenhof, publisert med støtte fra IMDI.
Utskrift av presentasjonen:

Fonologi

Spunk - Et nytt ord, sa Pippi og så på Tommy og Annika som om hun først nå fikk øye på dem. – Et splitter splatter nytt ord - Hva for er ord? sa Tommy - Et meget godt ord, sa Pippi. – Et av de beste jeg har hørt. - Si det da, sa Annika. - Spunk, sa Pippi triumferende.

- Spunk? sa Tommy - hva betyr det? - Hvis jeg bare visste det, sa Pippi. - Det eneste jeg vet er at det ikke betyr støvsuger. - Hvem er det egentlig som fant på fra begynnelsen hva ordene skulle bety, undret Tommy seg på.

- Antagelig en haug med professorer, sa Pippi - Antagelig en haug med professorer, sa Pippi. – Og sannelig er folk rare! Tenk for noen ord de finner på. ”Balje” og ”treplugg” og ”hyssing” og slikt noe – ingen kan jo skjønne hvor de får det fra. Men ”spunk” som virkelig er et godt ord, det lar de ganske enkelt være å finne på.

To spørsmål Har Pippi rett? Er ”spunk” ”et meget godt ord”? Og hva har ”spunk” med fonologi å gjøre?

Hva er fonologi? Fonologi er studiet av hvordan språklydene og andre uttaletrekk fungerer som elementer i språksystemet Vi skiller gjerne mellom: Lydsystemet (ordskillende enheter/fonemer) Fonotaks (regler for hvordan lydene kan kombineres til stavelser) Prosodi ( musikalske sidene ved uttalesystemet som rytme og tonegang)

Hvorfor er det viktig at lærerstudenter har gode kunnskaper i fonologi? Grunnleggende lese- og skriveopplæring Stimulere barns språkutvikling Oppdage talevansker Norsk som andrespråk Utforsking av språkvarianter

Er språlydene det samme som ”uttalen av bokstavene” Absolutt IKKE! Hva slags forhold er det mellom tale- og skriftspråket?

Hvordan er forholdet mellom grafem(bokstavtegn) og fonem (språklyd) i disse eksemplene:

Taleorganene

Vokalfirkanten Vokalfirkanten er et system for å beskrive vokalene ut fra tungas høyeste punkt ved uttalen

Vokalsystemet i norsk

Norsk har ingen offisiell uttalenorm

Sammenlikning av vokalsystemet i norsk og serbisk/bosnisk/kroatisk

Hva er typisk norsk? Karakteristisk for vokalsystemet i norsk i forhold til mange andre språk er: Mange vokalfonemer En sterk konsentrasjon av vokaler i det trange fremre hjørnet av vokalfirkanten Flere rundete fremre vokaler i tillegg til de urundete Ordskillende forskjell mellom lange og korte vokaler

Diftonger

Konsonantene (i østnorsk)

Konsonantene (fra Språkets mønstre)

Typiske trekk ved konsonantuttalen Typisk for norsk er: aspirerte eksplosjonslyder (plosiver) i tillegg til de uaspirerte mange bakgomlyder (postalveolarer/retroflekser),bl.a. tjukk -l mange friksjonslyder (frikativer), bl.a kj-lyden

IPA-tegn for noen konsonanter