Kneleddets oppbygning og funksjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Posisjonering om natten
Advertisements

Styrke Sidene i læreboka.
Hvordan kroppen er bygget og fungerer
Maren Stjernen Fysioterapeut ved Hjelp 24 NIMI, Ullevål stadion
Seksjonsoverlege ortopedisk avdeling
Cellen                                                                        Skjematisk framstilling av en celle.
CELLER OG VEV: Fra læreplanen:
Oppgave 3-1 Hvilken muskel er merket med 1 i horisontalsnittet?
Oppgave 2-1 Hvilken muskel har utspring fra området merket med 1?
En tilsynelatende god knestilling
Hvorfor har man forskjellige øyenfarger ?
M. masseter Pars profunda Pars superficialis Utspring:
ORGANSYSTEMENE OG KROPPEN VÅR:
KNELEDDET Smerter i kneet – Undersøkelse og behandling
Medial patellaluksasjon (MPL)
Fett og helse Det er ikke ett fett.
Mekanikk Hovedtemaer Statikk Fasthetslære Hydromekanikk
MUSKLENE PÅ OVEREKSTREMITETEN
Ankel – og håndleddets oppbygning.
Skulderledd (art. humeri)
Hofteleddet (articulatio coxae)
Blikkets betydning Blikkene mellom personalet
Articulatio Coxae Hofteleddets oppbygging og funksjon
SKADEMEKANISMER HOS SVØMMERE BEGYNNENDE TRENING
KNELEDD og KNELEDDSPROBLEMER

Forflytning mellom to enheter
Bittfysiologi = oral nevromuskulær funksjon
FRIKSJON G Institutt for maskin- og marinfag.
Modul 4 SITUASJON + EKSAMINASJON + RTG. = DIAGNOSE.
Du bør ha en modell eller plansje over scapula, clavicula og humerus
Muskel og skjelett Innledning om at jeg ikke vil at de skal lære seg alle musklene og alle knoklene. Det er noen overordnede prinsipper de skal lære. Hvem.
- Kjeder av karbonatomer
Musklene i undereks tremiteten
Du bør ha en modell eller en plansje over tibia, fibula og foten når du skal jobbe med dette. Finn de delene som nevnes. Vil du se mer tekst? Klikk på.
Morfologi.
Frihet for barneføtter!
ATOMET Minste del av en ting…… Elektroner, protoner, nøytroner, skall.
Clavicula med AC-ledd og SC-ledd. S-formet knokkel Clavicula er den eneste knokkelen som forbinder truncus (thorax) med armen. Medialt artikulerer clavicula.
Fra celle til flercellet organisme. Mål Du skal kunne cellenes felles grunnleggende bygningstrekk.
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
Bevegelse.
Ledd Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Muskler.
Muskler Tre typer muskulatur i kroppen: Skjelettmuskulatur
Øyets ulike deler og deres funksjon
Beina og skjelettet Kroppens byggverk.
Øyets ulike deler og deres funksjoner
Ankelfrakturer.
ØVRE LUFTVEIER - ANATOMI
Øyets ulike deler og deres funksjoner
Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Kroppens plan og bevegelse
Kroppens plan og bevegelse
Radiolog – Unilabs Røntgen Ski
Kroppen som helhet Laget av Anniken Ordbegrep Anatomi= Læren om hvordan kroppen er bygd opp Fysiologi= Læren om hvordan kroppen fungere, oppgave Livsstilssykdommer=
Vev og vevsvæske.
Fordøyelseskanalen.
Skjelett og ledd.
Pharynx.
Ledd Binder sammen knoklene i kroppen Viktige for bevegelse
Larynx-strupehodet.
Halsmusklene.
Øyets ulike deler og deres funksjoner
Føre var – det lønner seg!
Utskrift av presentasjonen:

Kneleddets oppbygning og funksjon Av: Kine, Gard, Merethe, Camilla & Kirsten

Kneet (art. genus) Største og mest innviklede leddet i kroppen. Kneleddet er, sammen med ryggvirvelsøylen, den strukturen i kroppen som i oppreist stilling i størst grad er med på å holde kroppen oppe. Kneet er like mye til for at kroppen skal bevege seg funksjonelt.

Kneet (art. genus) I kneleddet forbindes femur (lårbeinet) med tibia (skinnebeinet) og patella (kneskjellet). Patella er et isolert skålformet ben inne i senen til m. quadriceps femoris på forsiden av kneleddet. Baksiden av patella vender mot facies patellaris på femur, som er salformet. (fig s.507)

Kneet (art. genus) Kneet er et synovialledd (ekte ledd). Dvs. at det er mulig å bevege knoklene i forhold til hverandre pga. en leddspalte. Hengselledd – bevegelsen utføres i et plan Spiralledd – leddflaten på nedre del av femur er svakt spiralformet

Leddflater og leddbrusk De flatene på knoklene som støter sammen i leddet, kalles leddflater. Leddflatene er kledd med leddbrusk som er glatt og elastisk, og som gjør at leddflatene lett kan bevege seg i forhold til hverandre. Leddflatene på femurkondylene artikulerer (danner ledd) med leddflatene på tibiakondylene. Forskjellen mellom disse utlignes av de to meniskene.

Menisk/Leddskive Meniscus medialis (indre menisk) -halvmåneformet Meniscus lateralis (ytre menisk) – nesten ringformet Meniskene finnes mellom tibia- og femurkondylene og er laget av fiberbrusk. Meniskene er bundet til fiberkapselen.

Menisk/Leddskive Viktigste funksjoner: Meniskene deltar i bevegelsene ved å gli bakover under fleksjon, og fremover under ekstensjon. Viktigste funksjoner: Hindre at benet ”går ut av ledd” Fordele vektbelastningen Fordele leddvæske Stabilisere kneet

Leddkapsel… Leddkapselen (capsula asticularis) består av fiberkapsel og synovialhinne. Den ligger som en beskyttende kappe rundt leddet. Fiberkapselen er en sterk hinne av fast bindevev som binder knoklene til hverandre. I kneet henger fiberkapselen sammen med passerende sener og forsterker den.

Leddkapsel Synovialhinnen kler fiberkapselen innvendig. Synovialhinnen består av fiberfattig, cellerikt bindevev og er rik på årer og nerver. Synovialhinnen blir holdt fuktig av leddvæske, synovia, en seigtflytende væske som ligner vevsvæske.

Bursa En bursa er en slimpose som inneholder synovia. Plassert mellom knokkel og sene og mellom hud og knokkel på steder som er utsatt for belastning. Slimposer bidrar til minst mulig friksjon i leddet og kan også fungere som støtputer. Vi har flere slimposer i kneet og den største heter bursa suprapatellaris. Den ligger under patella og er 5-6 cm lang og 3-4 cm bred.

Ligamenter Korsbånd - lig. cruciata genus Leddbånd – lig. collaterale Anterior – fremre Posterior – bakre Ligger mellom fiberkapselen og synovialhinnen Stabiliserer kneet forover og bakover Leddbånd – lig. collaterale Lateralt sideligament –ytre Medialt sideligament – indre Består av fast bindevev Fattige på elastiske fibere, og derfor lite tøyelige. Stabiliserer kneet sideveis

Funksjonen til kneleddet Bevegelsen i kneleddet foregår omkring to hovedakser, en transversal (horisontal) og en vertikal akse Bevegelsene omkring transversalaksen er fleksjon og ekstensjon Bevegelsen omkring vertikalaksen er rotasjon. Bøye- strekkbevegelsen er sammensatt rulle-, glide- og dreiebevegelser.